Karrierelæringsteori

Karriereveiledere snakker ofte om viktigheten av å ha en velutstyrt verktøykasse for å møte veisøkernes ulike behov på en god måte.

En profesjonell håndverker vil etter min mening kjennetegnes av at verktøyet i kassa er systematisert, slik at man ikke griper etter hammeren om det er skrutrekkeren man trenger.

Slik handler veilederne

Hvor god orden har vi som karriereveiledere i verktøykassa vår?

Forskning på karriereveilederes adferd viser at vi:

• ofte finner en metodisk tilnærming vi trives med, og dermed velger å bruke
• i for liten grad bruker tid på å sjekke hvilke karrieremessige ferdigheter veisøker trenger å utvikle
• har fokus på å gi et svar framfor å lære bort strategier som veisøker selv kan nyttiggjøre seg i framtidige valgsituasjoner
• har noen områder vi liker å snakke om (for eksempel viktigheten av å følge magefølelsen).

Utvikle karriereferdigheter

For å systematisere veiledningen, kan karrierelæringslæringsteorier være en nyttig tilnærming. Både i forhold til valg av metoder i individuell og gruppebasert veiledning, og planleggingen av et helhetlig tilbud i egen organisasjon.

I europeisk sammenheng har fokuset på utviklingen av veisøkers karriereferdigheter (på engelsk Career Management Skills, CMS) blitt framhevet. ELGPN (European Lifelong Guidance Policy Network) definerer CMS slik:

CMS refererer til en rekke kompetanser som setter mennesker i stand til å kunne planlegge, utvikle og styre sin egen karriere på en strukturert måte.

Dette inkluderer ferdigheter i å kunne samle, analysere og anvende informasjon både om utdanning, arbeid og seg selv, ferdigheter i å håndtere overgangsfaser i livet og ferdigheter i å ta valg.

CMS er pekt ut som et av fire fokusområder for politikkutforming på karriereveiledningsfeltet i Europa i en EU-resolusjon fra 2008.

Resolusjonen slo fast at karriereferdigheter spiller en avgjørende rolle for å gjøre folk i stand til å forme sin egen læring, praksis og karriere: «Career management skills play a decisive role in empowering people to become involved in shaping their learning, training and integration pathways and their careers».

Som en følge av dette, har CMS vært et tema i ELGPN sitt arbeid siden starten i 2008.

Hovedelementer i CMS-tenkningen

• I motsetning til tradisjonelle valgteorier er man mer opptatt av å lære seg ferdigheter for å stå i sin egen karriere gjennom livsløpet, mer enn å få bistand i et konkret valg.
• CMS anses som en aktuell tilnærming på alle rådgivningsarenaer gjennom livsløpet, slik som skole, Nav, attføring, høgskoler og universiteter.

I europeisk sammenheng danner Bill Law og Antony Watts sin karrierelæringsteori bakteppet for politikkutformingen.

Et besøk på nettsiden til Bill Law anbefales for øvrig sterkt for dem som er nysgjerrige på tilnærmingen. Her finner man en enorm database med teori, praktiske eksempler og nyttige lenker.

Fire ferdigheter

I teorien New Dots fokuserer Law og Watts på fire ferdigheter som bør danne grunnlaget for systematiseringen av profesjonelle veiledningstilbud. De fire ferdighetene er valgkompetanse, mulighetsoppmerksomhet, evnen til å håndtere overgangsfaser, og selvinnsikt.

Valgkompetanse (Decision Learning)

Evnen å ta gode valg. Dette innebærer kunnskap om forskjellige måter valg kan tas på, bevissthet om måten en selv velger, i tillegg til en bevissthet om hvilke valg som kan være hensiktsmessige i situasjonen. 

Her kan aktuelle læringsformer være både gruppebaserte og individuelle. En enkel øvelse som inngang til å tematisere det å ta valg er å be veisøkere fortelle om en valgsituasjon og hvordan de valgte. Her vil man kunne få fram at noen velger basert på magefølelse, mens andre systematiserer informasjon før de velger.

Et tredje svar kan være at veisøkeren (særlig hvis han er elev) alltid spør noen om råd før et valg. Dette kan være en inngang til å snakke om at man selvsagt skal kunne konferere med andre, men at et mål vil være å kunne stå for egne valg.

Mulighetsoppmerksomhet (Opportunity Awareness)

Kjennskap til hvilke muligheter som finnes, kunnskap om hva disse mulighetene kan innebære og hvordan man kan gripe mulighetene.

Dette er kanskje det området flest karriereveiledere arbeider mest med. Mange av oss har god kunnskap om både utdannings- og arbeidsmuligheter.

En ting å tenke på her er at målet i CMS-tenkningen er at veisøker ikke nødvendigvis skal få alle svarene, men lære å framskaffe kunnskapen på egenhånd. Målet er innlæring av strategier som kan brukes i framtidige valgsituasjoner.

Håndtere overgangsfaser (Transition Learning)

Ferdigheter i å håndtere utfordringer knyttet til overganger, for eksempel fra utdannelse til arbeidsliv, fra en jobb til en annen, eller fra arbeidsliv tilbake til utdannelse.

Voksne som ufrivillig må bytte jobb, kan ofte oppleve både sinne, sorg, skam og andre reaksjoner som hindrer dem i å tenke konstruktivt og åpent rundt hva de kan «brukes til».

For karriereveiledere blir det viktig å lytte til deres opplevelse, for så å prøve å spore dem inn på strategier som for eksempel nettverkskartlegging. Mange voksne finner seg ny jobb gjennom sine nettverk snarere enn via utlyste jobber.

Selvinnsikt (Self Awareness)

Å kunne identifisere sine interesser og behov og kjenne sin kompetanse. Ha god forståelse av hvem en er som person, hvilke styrker og svakheter en har, samt bevissthet om hvilke krav og forventninger en har til sitt arbeidsliv.

Det finnes en rekke karrieremessige kartleggingsverktøy på markedet som kan være aktuelle å jobbe med. Her kan man blant annet få hjelp til å sortere sine interesser og yrkesveier.

Også her er det imidlertid viktig å fokusere på innlæring av strategier for hvordan man kan kartlegge egen kompetanse, for eksempel gjennom enkle tankekart som veisøker kan benytte seg av ved neste karrieremessige korsvei.

Jobben for en karriereveileder som arbeider etter CMS-tenkningen er å avklare den enkeltes karrieremessige læringsbehov, for så å tilby tiltak som skal stimulere til læring og utvikling av strategier for å takle karrieremessige omveltninger. Det er altså ikke sånn at alle nødvendigvis trenger å følge tiltak på alle de fire områdene.

CMS i Norge

I flere land er det utviklet læreplaner i karriereplanlegging. Eksempler på helhetlige rammeverk (for hele livsløpet) finner man i Canada, Australia og Storbritannia.

Min opplevelse etter å ha arbeidet i ti år med rådgivning i skole, attføring, universitets- og høgskolesektoren og på karrieresenter, er at vi i Norge kan ha stor nytte av å basere vår praksis på denne typen overordnede rammeverk.

De fleste som kommer til veiledning er opptatt av å bli tatt på alvor og å bli møtt med metoder som hjelper dem videre i sin karriereutvikling.

I vår søken etter riktig verktøy i vår verktøykasse, mener jeg en forankring i den systematikken CMS tilbyr kan bidra til en mer profesjonell karriereveiledning i Norge.

Les mer:

Om teorien New Dots:
Artikkelen «New Thinking for Connexions and Citizenship» på Bill Laws nettsider.