Møt en veileder: Annette Myhra

Hva er dine arbeidsoppgaver?  

Hovedoppgavene mine er individuelle veiledningssamtaler med samtlige av våre rundt 160 10.-trinnselever, og undervisning i faget utdanningsvalg på hele 10. trinn. Jeg følger opp elevene på trinnet til de har søkt videregående opplæring og eventuelle korrigeringer på søknaden er foretatt. Når 10.-trinnselevene har søkt videregående opplæring, flyttes mine oppgaver over på elevene på 8. og 9. trinn, til det jeg kaller virkelighetsorientering eller hjelp til å se muligheter «der framme». Jeg bruker tid på faglig oppdatering, organisering av skolebesøk, svarer kontinuerlig på spørsmål og er med i et rådgivernettverk. Ellers underviser jeg i musikk, har ansvar for språkbytter på skolen og bidrar med skoleutviklingsarbeid. 

Hva gjorde at du fikk lyst til å jobbe som karriereveileder?  

Selv har jeg ikke på noe tidspunkt i egen skolegang fått tilbud om å få snakke med en rådgiver, og har flere ganger tenkt at jeg burde hatt mer kunnskap når valgene underveis ble foretatt. Jeg var nok preget av en del forutinntattheter og så ikke alle mulighetene for meg selv. Jeg har alltid tenkt at vi burde sette av mer tid til å snakke om de virkelig viktige tingene - som verdigrunnlag, hvem vi ønsker å være, selvtillit og selvbilde, oppvekstforhold, betydningsfulle relasjoner, forbilder, ønsker, håp, motstand og helse. Rett og slett grave litt dypere for å øke innsikten og forståelsen for hvordan det er å være «akkurat deg».  

Jeg tenker at vi på en måte bærer med oss usynlige «sekker», som bare vi selv vet hva inneholder. Det å snakke litt om innholdet i disse sekkene har jeg gang på gang erfart at beriker fellesskapet, og fører med seg en anerkjennelse av at vi er «i samme båt» når det gjelder tanker, håp og drømmer om framtiden. Med dette utgangspunktet så jeg muligheten i faget utdanningsvalg, som jeg fyller med mye mer enn å gi oversikt over valgmulighetene i videregående skole. Da det ble opprettet utdanning for rådgivere ved daværende Høgskolen i Lillehammer, tilhørte jeg det første kullet, og interessen for faget bare vokste. 

Kan du fortelle litt om karrierereisen som førte deg fram til den jobben du har nå?  

Det startet vel med at jeg i ungdomsårene underviste på en musikkskole, og at det ble fem år på lærerskolen etter dette. Her tok jeg blant annet matematikk, musikk og drama og teaterkommunikasjon. Ferdig utdannet jobbet jeg i 13 år før jeg tok rådgiverutdanning og startet i jobben som rådgiver her på skolen. Jeg var hele veien sulten på mer utdanning, og da masterutdanningen i karriereveiledning ble opprettet, var jeg med i det første kullet her også (2014-2017). 

Masteroppgaven min omhandler elevmedvirkning i utdanningsvalg. Oppgaven har fokus på hvilke forutsetninger i form av innhold, aktiviteter og læremidler som synes å være viktige for å skape motivasjon, elevmedvirkning og aktiv deltakelse, i tillegg til hvordan jeg som karriereveileder kan bidra til å skape et positivt læringsfellesskap. Arbeidet med oppgaven gjorde at jeg lærte om, og utviklet metoder for, en mer praktisk tilnærming, noe som igjen førte til at jeg stortrives med faget.Hele dette utdanningsløpet har altså vært til stor glede og berikelse. Jeg fikk mer av det jeg håpet på, både teoretisk forståelse og forankring i eget arbeid, og også økt selvsikkerhet gjennom et bredere perspektiv på de ulike tilnærmingene. Jeg har tatt med meg «knagger» og «nøkler» fra utdannelsen og arbeidserfaringen som gjør at jeg føler meg komfortabel i rådgiverrollen. 

Hva var den siste interessante faglige opplevelsen du hadde - foredrag, bok, møte, podkast eller annet? 

Det var en rådgiversamling nå i mars, der Isabel Nilsen fra Kirkeparken ungdomsskole i Moss hadde et innlegg om kunstig intelligens i undervisning og karriereveiledning. Her fikk vi nyttige tips som jeg kommer til å ta i bruk i utdanningsvalgstimer. 

Har du en inspirasjonskilde - en fagperson som har lært deg noe viktig om karriereveiledning? 

Opp igjennom årene vil jeg si at det er mange fagpersoner som har gitt meg inspirasjon og bidratt til økt innsikt, og det blir vanskelig å peke på en spesiell. Hvis noe skal nevnes, er det mer det sosiokulturelle læringsperspektivet, og konstruktivistisk forståelsesramme av mennesker og karriereveiledning som ble «fyrlykter» for meg. 

Har rollen eller oppgavene som rådgiver/karriereveileder forandret seg i de årene du har jobbet med dette? 

Jeg har hele veien, heldigvis, fått forme og utvikle min jobb ut mot elevene på et selvstendig grunnlag. Når det gjelder endring av oppgavene eller rollen som rådgiver i min tid, vil jeg si at den største endringen er at nasjonale aktører som for eksempel Direktoratet for høyere utdanning og kompetansenå gir føringer og er med på å samle oss rådgivere/karriereveiledere i mer enhetlig retning gjennom informasjon, ressurser og verktøy. Generelt har nasjonalt fokus og satsing på feltet vært økende. 

Selv opplever jeg en massiv interesse for veiledningssamtaler fra samtlige elever på 10. trinn. Jeg ser at overraskende mange elever ikke selv klarer å hente ut informasjonen de trenger fra nettsider, men at de har stort behov for gjentatte samtaler med veileder, der de kan få bekreftelse på seg selv og mulighet til å spørre om alt det lurer på. Setningen «tanken om hvem jeg er former tanken om hvilke muligheter jeg har, og valgene jeg tar» sier en delom kompleksiteten i vårt arbeid. Det er nettopp dette med tankene elevene har om hvem de er som kan legge føringer. Enten føringer som snevrer inn valgmulighetene deres, eller motsatt - at de setter urealistiske mål for seg selv, med tanke på motivasjon, mestring og innsatsnivået de viser på skolen hos oss. 

Jeg vet selvsagt at det å tenke ordene «urealistiske mål» ikke er noe en veileder bør gjøre, men tydelighet og virkelighetsorientering er etter mitt syn både omsorg, formålstjenlig og til elevenes beste. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til å jobbe med elevene her. De er i dag mer oppsøkende enn tidligere og viser takknemlighet for det vi kan bidra med. Det dreier seg selvsagt ikke bare om tid, men også om modningsprosessen, livssituasjonen og innholdet i den «usynlige sekken», også her.  

Har din arbeidsplass prøvd ut noe nytt i det siste?  

Vi prøver jamnlig å utvikle oss, som å øke tilstedeværelsen for elever med ufrivillig skolefravær, øke skole-hjem-samarbeidet, utvikle relasjonskompetansen og bidra til tryggere klassemiljøer. Det siste har blant annet også resultert i Folkeskikkplakaten. Etter noen år med forskning og samarbeid på egen arbeidsplass, har vi fått bedre felles forankring i arbeidet. Når det er sagt, er det krevende å holde fokus og innsats på ønskelig nivå over tid. Vi vil nok aldri kunne lene oss tilbake og tenke at vi har kommet til punktet da alt er falt på plass. Jeg tenker at vi må sette hårete mål og ikke miste fokus, men «gønne» på. 

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til og hvorfor? 

Randi Joramo Sikkeland ved Borge ungdomsskole i Fredrikstad. Randi er en positiv, energisk og faglig dyktig veileder. I tillegg er hun åpen og nysgjerrig på det som kan fremme karriereveiledningen.