- I Norden har vi satset tungt på forskning rundt veiledning av unge. Men jeg har etter hvert fått en sterk interesse for de frustrerte voksne. Jeg brenner litt ekstra for dem, sier Ingela Bergmo-Prvulovic.
Her i Norge har vi blant annet møtt den svenske forskeren som en av foredragsholderne under Nasjonal karriereveiledningskonferanse i 2021. Hun var også nylig gjesteredaktør på Veilederforum.no, der hun selv bidro med en artikkel om ulike perspektiver på karriere. Noen hørte kanskje også foredraget hennes på en konferanse i Uppsala nå i juni, som samlet nordiske karriereveiledere innenfor høyere utdanning.
Livslang læring
Til daglig er hun dosent i pedagogikk ved Högskolan för lärande och kommunikation, som er en del av Jönköping University. Der er hun tilknyttet Encell – Nationellt kompetenscentrum för livslångt lärande, hvor hun i høst tiltrer som forskningsleder for området Livslang læring.
Nettopp livslang læring kan kanskje sies å være et faglig nav hos Ingela Bergmo-Prvulovic, det hennes forskning på ulike måter kretser rundt. Hun forteller at hun har funnet seg svært godt til rette ved Encell, som ble opprettet i 2001.
- Fokuset er på livslang læring og implementeringen av dette både i skole og arbeidsliv. I forskningen har vi forsøkt å belyse livslang læring fra mange ulike perspektiv – politikk, individ, samfunn, organisasjoner, og ulike aldre, fra vogge til grav. Med utgangspunkt i at læring er noe fundamentalt hos oss mennesker.
Livslang læring er det mye av forskningen til Ingela Bergmo-Prvulovic handler om. Foto: Privat.
Det startet med utdanningsadministrasjon
Ingela Bergmo-Prvulovics egen faglige reise startet med at hun jobbet med utdanningsadministrasjon i videregående skole.
- Der kom jeg i kontakt med flere studie- og yrkesveiledere, noe som gjorde at jeg ble oppmerksom på dette som yrke. Og jeg tenkte, spennende! Det hadde kanskje vært noe! Og så søkte jeg en studie- og yrkesveilederutdanning i Stockholm, en av de første det var mulig å ta som fjernstudie.
Etter dette jobbet hun med karriereveiledning i videregående skole, i voksenopplæring og i et karrieresenter for voksne. Særlig arbeidet med voksne i endringsprosesser har formet henne, og gjorde at hun fikk lyst til å vite mer om voksnes læring. Dette ledet over i en akademisk løpebane, som også omfattet noen år ved Stockholms universitet, hvor hun blant annet arbeidet med et masterprogram innenfor veiledning.
Flere forståelser av karrierebegrepet
Doktoravhandlingen hennes fra 2015 handler om karrierebegrepet. Nærmere bestemt hvordan henholdsvis veisøkere, veiledere og omverdenen (definert som europeiske policy-dokumenter) oppfatter begrepet karriere.
En av konklusjonene var at veisøkernes perspektiv baserte seg på et historisk karrierebegrep, formet i en annen tid – med «klatring» og «selvrealisering» som stikkord. Karriereveilederne på sin side hadde et ambivalent forhold til begrepet, fordi de opplevde at mange av betydningene andre aktører la i det, ikke samsvarte med den jobben de selv mente de utførte. Mens omgivelsene (policy-dokumentene) bygget på et annet karrieresyn igjen – med vekt på at individene har et selvstendig ansvar for å tilpasse seg de behovene som markedet skaper.
Skaper usikkerhet
Denne uklarheten rundt hva man legger i karrierebegrepet skaper forvirring og usikkerhet, mener Ingela Bergmo-Prvulovic.
- Man har ulike innganger til noe man tror man er enig om. Og da oppstår det forventningskollisjoner.
Hun tror mange av disse vanskelighetene kunne vært unngått hvis hver og en la vekt på å klargjøre sitt eget perspektiv. Og at man samtidig fortalte om de andre perspektivene, der det ene ikke nødvendigvis er bedre enn det andre. Det som avgjør, er konteksten, sier Ingela Bergmo-Prvulovic, og nevner et eksempel fra sin egen undervisning:
- Jeg har et kurs der noen av deltakerne kommer fra HR-bransjen, andre kommer fra karriereveiledning innenfor høyere utdanning eller fra arbeidsformidlende instanser. Og alle disse har sin måte å tenke og jobbe ut fra begrepet karriere. Men i kurset bygger vi en forståelse mellom de ulike sektorene, slik at de kan få en opplevelse av «aha, så det er slik dere gjør det! Dere tenker altså slik, mens vi tenker slik. Hvordan kan vi forstå hverandre bedre?»
Karriereveiledere bør ta eierskap
Sagt på en annen måte, bør karriereveiledere ikke bare bli mer bekvemme med, men ta tydeligere eierskap til begrepet karriere, mener Ingela Bergmo-Prvulovic. Igjen, ut fra sin spesielle inngang.
- Jeg tror at karriereveiledere trenger å styrke sin kommunikasjon rundt at man veileder ut fra at man skal være en støtte for individets læring. At man skal styrke individets kraft til å navigere. For det er veldig mange ulike syn på hva veiledningen skal være, og hva veiledningen skal oppnå, som ikke følger den logikken, men andre logikker. Og da blir det viktig å klargjøre at ja, de logikkene finnes, men her jobber vi med dette fokuset.
Voksnes forvirring vekket forskerinteressen
Det var forvirringen hun møtte hos mange voksne veisøkere som førte henne inn i forskningen.
- Jeg ble egentlig ledet inn på forskerbanen fordi det var så mange spørsmål som ble vekket i meg da jeg jobbet som karriereveileder på et veiledningssenter. Der møtte jeg mange voksne som forsøkte å orientere seg i arbeidslivet. Det handlet ikke bare om utdanningsvalg, men om å håndtere ting, å forstå. «Hva er det som skjer? Hvordan skal jeg finne det som passer for meg? Hvordan kan jeg få arbeidsgivere til å se kompetansen min? Hvordan kan jeg bli ivaretatt?»
Hun kjente at hun ikke alltid hadde de riktige verktøyene. Informasjonen hun ga om utdannings- og yrkesveier var på sett og vis ikke det disse veisøkerne trengte.
- De visste ikke heller alltid hva de trengte. Det var bare en slags frustrasjon på et vis. Og for meg ble det et behov å begripeliggjøre hvordan verden ser ut, hvordan de skal navigere gjennom den, hvordan de skal få det bra, hvordan vi kan skape et godt arbeidsliv der utdanning og arbeid møtes, så å si. Det å bygge slike broer mellom utdanning og arbeidsliv, mellom ulike funksjoner og roller, mellom ulike syn og logikker, har blitt en viktig drivkraft hos meg.
Analyserte spørrespalter
Frustrasjonen hos mange voksne jobbsøkere er tema for en av hennes artikler, som tar utgangspunkt i karriereveiledningsspalter i media. Her ser hun både på de utfordringene innsenderne har, og de støtte-strategiene de blir presentert for. Hun fikk idéen en dag da hun satt ved frokostbordet og leste en av veiledningsspaltene. Senere overhørte hun en samtale på et tog. I begge tilfelle ble hun slått av at mange opplever at de ikke forstår «spillets regler» i arbeidslivet.
- De beskriver for eksempel at de har gjort det og det og enda får de ikke jobb, sier Ingela Bergmo-Prvulovic og legger til:
- Det er noe som er i forandring. Hvordan skal folk navigere når spillets regler endres, uten at disse reglene er kommunisert på noen måte? Da blir det jo også en økning av denne typen spørsmål som karriereveiledere må håndtere.
Behovene endres
- Hva tror du er den beste måten å hjelpe denne gruppen veisøkere på, er det de individuelle samtalene, eller finnes det også andre måter?
- Gitt hvordan arbeidslivet har forandret seg, så forandres jo også behovene hos individene. Vi må huske på at den tradisjonelle veiledningsmetodikken er basert på valg og beslutninger. Og jeg mener at det ikke alltid handler om valg og beslutninger hos denne målgruppen, eller for den saks skyld andre målgrupper. Jeg tror at vi er i en fase der vi trenger å utvikle andre typer metodikk, som er basert på læringsteorier, med utgangspunkt i at individet er det lærende subjektet, sier Ingela Bergmo-Prvulovic.
Læring handler om mer enn valg
Hun fortsetter:
- Og da handler det ikke bare om at læringen har et mål om å gjøre et valg, men det handler om andre ting. For eksempel identitet. Hvordan kan man designe en veiledningsprosess med noen som har opplevd et identitetstap – at de for eksempel har måttet slutte i et yrke. Det kan også handle om mennesker som kommer til et nytt land, og arbeidsstrukturen stemmer ikke overens med det de er vant til. Vi har mange gode ordninger når det gjelder for eksempel kompetansekartlegging. Men det å håndtere et identitetstap eller omforme ens identitet til noe nytt, trenger mer støtte.
Hun ser noe av det samme behovet for nytenkning på teorifeltet.
- Vi har Krumboltz, og vi har Super, The Big Five… Men vi har en annen verden i dag. Og det er ikke nødvendigvis slik at disse teoriene strekker helt til lenger. Jeg tror det er et behov for å forene teorier, og se på behovene først. Og har vi alle metoder og modeller i dag for de behovene som finnes? Jeg er ikke så sikker på det.
Knyttet til Småland
Når dette intervjuet publiseres, er Ingela Bergmo-Prvulovic på ferie. Men til høsten venter blant annet arbeid med artikler innenfor lederutvikling, et annet forskningsfelt hun er involvert i. Dessuten sjøsetting av et nytt, internasjonalt masterprogram. Det handler om et sosialt bærekraftig arbeidsliv, et tema som ligger henne nært om hjertet.
Småland er et bra sted å bo og jobbe, synes Ingela Bergmo-Prvulovic. På grunn av familien har det vært viktig for henne å bli værende der, og hun opplever ikke å befinne seg i en avkrok.
- Min yrkesbane har på sett og vis brakt verden til meg. Jeg har ikke trengt å flytte så mye på meg. Det har vært en fantastisk reise, på den måten at jeg arbeider internasjonalt og har kontakter i hele verden, samtidig som jeg befinner meg i samme kommune som jeg vokste opp. Det er en stor fordel, faktisk!
Skriv ut
