For noen år siden jobbet jeg som karriereveileder i videregående skole. En fersk kollega i feltet spurte meg en dag: «Hvor kan jeg begynne å lese hvis jeg ikke kan noe særlig om dette, Anne?» Jeg ga henne flere tips, vel vitende om at de litteraturtipsene jeg kom med verken var spesielt leservennlige for en nyansatt karriereveileder, eller egentlig egnet for å svare på det hun lurte på. Hadde hun spurt meg i dag, hadde jeg gitt henne fagboken «Karriereveiledning – Temaer og metoder» av Lisbeth Højdal.
Ifølge Højdal henvender boken seg til de som jobber med karriereveiledning i praksis, og de som underviser i karriereveiledning. Boken presenterer ulike perspektiver på hvordan vi kan forstå veisøkers karrierevalg, og mulige praktiske konsekvenser av de ulike perspektivene. Den er delt i tre deler, og jeg vil i det følgende beskrive hvordan de tre delene kommer med hvert sitt bidrag for å skape en forståelse for sentrale tema og metoder i karriereveiledning.
Verdifull metodediskusjon
Bokens første del består av to kapitler. I det første kapittelet introduseres leseren for nøkkelelementene innhold og formål i sentrale karrierevalgsteorier. Det er variasjon i forfatterens utvalg av teorier, og både psykologiske, sosiologiske og læringsteoretiske perspektiver er representert. Teorier som tar utgangspunkt i tester og screeningverktøy er ifølge Højdal utelatt fordi det er de kvalitative metodene som er i fokus.
I boka drøfter forfatteren med eksempler hvordan teori kan være et utgangspunkt for leserens praksis. Højdal inkluderer i dette kapittelet en verdifull diskusjon om hvordan man skal forholde seg til valget av veiledningsperspektiv og metoder. I dette vil praktikere som fortviler over at alle teorier og modeller har noe godt i seg, finne argumentasjon og ryggdekning for å slå seg til ro med at det ikke finnes en fasit, og at hver enkelt veisøker og veiledningssituasjon vil være utgangspunktet for hvilken teoretisk tilnærming man lener seg på.
Når noen av karriereteoriene presenteres på nytt i det andre kapittelet, er det teorienes kjerneelementer som står i fokus. Vesentlige elementer og begreper blir tydeliggjort for leseren ved å være uthevet i teksten.
Veiledningens forløp
Videre viser forfatteren hvordan strukturen i et veiledningsforløp kommer til uttrykk i utvalgte karriereteorier. I denne sammenhengen er det teoriene til Super og Savickas, CIP-modellen og den eklektiske modellen «Femmeren» som viser hvordan karriereveiledningsforløpet kan se ut.
Til sammen gir disse to kapitlene en enkel innføring i hva karriereveiledning kan betraktes som, og hvordan teoriene kan komme til uttrykk i ulike måter å strukturere veiledningens forløp. De uthevede kjerneelementene er med på å gi struktur til resten av boken, da det er nettopp disse som danner grunnlaget for temaene som resten av boken er sortert etter. Del 1 oppsummeres med en oversikt over hvordan temaene i karriereveiledning kan knyttes til fasene i et veiledningsforløp. De fire fasene er:
- Afdækning av vejlendingsbehov
- Udvidelse af valgprespektivet
- Konkretisering af karrierevalg
- Implementering af karrierevalg.
Tematisk sortering av teori
Bokens andre del består av fire kapitler. De fire kapitlene omhandler de nevnte fasene i karriereveiledning; avdekking av veiledningsbehov, utvidelse av valgperspektivet, konkretisering av karrierevalg og implementering av karrierevalg.
I motsetning til i andre velkjente bøker om karrierevalgsteorier, for eksempel Karrierevalg, teorier om valg og valgprocesser (2012), som forfatteren tidligere har skrevet sammen med Lene Poulsen, er karriereveiledningsteori og perspektiver her sortert under disse fire temaene, istedenfor at teoriene beskrives i sin helhet i hvert sitt teorikapittel.
Denne tematiske sorteringen appellerer til meg, da dette ligger tettere på selve anvendelsen av teoriene. Når det er sagt er jeg litt usikker på om jeg hadde vært like begeistret for dette dersom utgangspunktet var at teoriene var ukjente for meg. Jeg undrer meg over om oppbygningen i så fall kunne skapt utfordringer i behovet for å få en oversikt over hvilke kjerneelementer som tilhører hvilken teori.
Uansett fremstår det som nyttig å betrakte teoriene ut ifra den innholdsmessige dimensjonen i karriereveiledning, og fasene i denne. I slutten av hvert kapittel henvises det til konkrete øvelser i del 3 som passer til kapittelets tema.
Konkrete øvelser
Den tredje og siste del av boken består av fem kapitler. I disse fem kapitlene presenterer forfatteren, gjennom beskrivelsen av konkrete øvelser, forslag til ulike veiledningsforløp og metoder som kan brukes i arbeidet med de temaområdene som er beskrevet i del 2. Innholdet blir nå presentert for leseren i en ny sortering:
- Biografiske metoder
- Anvendelse av jobkort
- Udforskning af afgrænsninger og kompromisser
- Udforskning af selvoppfattelser
- Udforskning av fremtidsforestillinger
Alle øvelsene er konkret og grundig beskrevet, og kjerneelementer og temaer fra de tidligere kapitlene er lett å kjenne igjen. I kapittelet om biografiske metoder introduseres leseren for øvelser som tar utgangspunkt i veisøkerens livforløp. Øvelsene beskriver hvordan viktige livsbegivenheter, overganger og valgsituasjoner kan utforskes, og hvordan veileder og veisøker sammen kan bruke livsbuen som illustrasjon på hvordan veisøkerens leverom er i endring.
I neste kapittel beskriver forfatteren hvordan jobbkort kan være et nyttig verktøy i karriereveiledning. Her har Højdal vært raus; jobbkortene følger nemlig med når du kjøper boken, og dermed er det ingenting som stopper leseren i å ta metodene i bruk i neste møte med veisøker.
Etter at leseren har lekt seg med tanken om hvordan ja-, nei- og vet ikke-bunker med jobbkort kan være et utgangspunkt for refleksjon, presenteres mulige måter for utforskning av avgrensninger og kompromiss. I dette kapittelet handler øvelsene om kjønn- og statusoverveielser, mønstre i valg og fravalg, og barrierer og kompromisser.
I kapittelet om selvoppfattelser presenterer forfatteren øvelser som kan hjelpe veisøker å sette ord på egen selvoppfattelse i ulike livssituasjoner. Øvelsene lar veisøker betrakte sin egen selvoppfattelse både i fortid og nåtid, relatert til ulike roller og livssituasjoner. Deretter blir veilederen oppfordret til å oppsummere veisøkers fortellinger, og invitere veisøker til å reflektere over hvordan stikkord fra egne fortellinger kan knyttes til karrieremuligheter.
Ingen murstein
Boken kan bli oversett som pensumlitteratur fordi den (i hvert fall på masternivå) kan fremstå som i overkant lett tilgjengelig. Det er likevel viktig å ikke undervurdere behovet for introduksjonsbøker som denne for de som er i startgropa av fagfeltet. For studenter i karriereveiledning kan denne boken tilføre de enkle beskrivelsene av teorier som ofte kan virke forløsende i arbeidet med å forstå det mer sammensatte og komplekse bildet.
«Bredden av karriereveiledning i bokform blir fort en murstein», sier Erik H. Haug i innledningen til en annen bokanmeldelse her på Veilederforum. Dette er ingen murstein. Boken vil kanskje ikke tilfredsstille de som ønsker å fordype seg i karriereveiledningsteori, men det har nok heller ikke vært forfatterens hensikt.
Jeg har ønsket meg denne boken, både som praktiker og som underviser i karriereveiledning. Det er befriende å lese en bok som ikke er full av referanser som forstyrrer leseflyten, og som er konkret og praksisnær nok til å kunne betraktes som et nyttig verktøy.
I kombinasjon med mer dyptgående karriereteoretisk litteratur er denne gull verdt. Boka er lett tilgjengelig og faglig solid på samme tid. I mine øyne er det en kunst å få til en slik kombinasjon, der store teorier og et bredt metodefelt skal kokes ned til noe brukbart for praktikeren. Struktur og god sortering er avgjørende for å få dette til, og Lisbeth Høidal lykkes godt med dette.
Kunne ha utfordret mer
Selv om øvelsene i del 3 kun fremstilles som eksempler på, og ikke de eneste alternativene for, veiledingsforløp og metoder, skulle jeg ønske at utvalget var litt mer variert. Mitt inntrykk er at Højdal igjennom denne boken i liten grad utfordrer etablerte konvensjoner om hvordan karriereveilending skal eller bør foregå.
Øvelsene viser likevel meget godt hvordan karriereveiledningsteori kan operasjonaliseres i veilederens møte med hver enkelt veisøker. Jeg vil tro at mange lesere vil oppleve det verdifullt å se hvordan Supers livsbue kan brukes i praksis, og hvilke prosesser som kan settes i gang for å la veisøker avdekke det Gottfredson kaller «avgrenset kart over akseptable muligheter» (Højdal og Poulsen, 2012).
Karrierevalg i fokus
Når jeg jobber meg igjennom øvelsene, ser jeg tydelig for meg hvilken veiledningskontekst disse øvelsene er egnet for, nemlig individuell veiledning på et kontor, med en reflektert veisøker, med hver vår blyant i hånda og ark til å skissere på. Til denne konteksten finner jeg mange nyttige verktøy. Dersom jeg derimot beveger meg utenfor denne settingen, og møter flere veisøkere om gangen på andre arenaer, er det ikke nødvendigvis denne boken jeg ville hatt under armen.
I denne boken er det karrierevalg som står i fokus, og det kommer tydelig til syne i både teoriutvalg og praktiske eksempler. Karrierelæring og karrierekompetanse er ikke i fokus, ergo favner denne boken kun én del av karriereveilederens praksisfelt. Jeg er likevel glad for at denne boken nå står tilgjengelig i min bokhylle. Er det lov å ønske seg en tilsvarende bok med utgangspunkt i karrierelæring?
Referanser:
Højdal, L. og Poulsen L. (2012). Karrierevalg – teorier om valg og valgprocesser (2. utg). København: Schultz forlag
Skriv ut
