Målgruppen er rådgivere i videregående skole - utdannings- og yrkesrådgivere, sosialpedagogiske rådgivere, helserådgivere, OT-rådgivere og avdelingsledere for elevtjenesten. Samt UoY-rådgivere i ungdomsskolen. Prosjektet er et samarbeid mellom Karriere Oppland og Høgskolen i Innlandet.
Målsettingen er rådgivere som er trygge i sin veilederrolle og som fører effektive og profesjonelle veiledningssamtaler.
Kombinert opplegg
Arbeidet er prosessorientert. Opplegget bygger på en kombinasjon av samlinger på Høgskolen i Innlandet, samlinger innenfor de seks regionale rådgivernettverkene i Oppland og individuelt arbeid på hver skole.
Initiativtaker til prosjektet er Marthe Alhaug, karriereveileder og rådgiverkoordinator i Karriere Oppland. Tidligere har man basert seg på rene fagdager, nå hadde hun lyst til å legge det opp annerledes, forteller hun.
- Man bør kanskje ha mer langvarige prosesser enn bare fagdager, og knytte det tettere opp til rådgiveres hverdag.
At veilederrollen ble valgt som et samlende tema, forklarer hun slik:
- Vi vet jo at rådgiveren bare er en av flere aktører som er viktige for elevers utdanningsvalg. Jeg tenkte vi må begynne med oss selv, hvordan vi utfører samtalene og om vi har noen rom for forbedring. Før vi kan kreve noe av andre, må vi se hva vi selv kan profesjonalisere. I Oppland har vi også jobbet med å samordne elevtjenesten i videregående. Jeg hadde lyst til å ta utgangspunkt i hva vi har felles i alle rådgivningstjenestene, og det er veiledningssamtalen.
Seks regionale nettverk
Mye av prosjektarbeidet vil foregå i de regionale rådgivernettverkene. Det er seks slike nettverk i Oppland. Per Risdal, karriereveileder i Karriere Oppland Gudbrandsdal, er koordinator for rådgivernettverket i Midt-Gudbrandsdalen. Det omfatter de tre kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu.
Nettverkene ble opprettet ut fra et ønske om å få best mulig kvalitet på rådgivningen, forteller Risdal.
- Ved å samarbeide i et slikt nettverk er det større sjanse for å få til et mest mulig likt tilbud rundt om i regionen.
Samarbeidet mellom rådgiverne i nettverket er forankret i et årshjul. Rådgiverne – som også omfatter rådgiver innenfor PPT og sosialpedagogisk rådgiver - møtes en gang i måneden.
- Primæroppgaven vår er å samarbeide rundt overgangen mellom ungdomsskole og videregående. Det er en viktig oppgave, for å kunne overføre informasjon der hvor det er behov. Også faget utdanningsvalg er en viktig, fast post på møtene våre. Vi har utarbeidet en egen lokal læreplan for faget, sier Risdal.
Mange tiltak
Rådgivernettverket arrangerer også flere faste tiltak gjennom året som er ment å bidra til at ungdomsskoleelevene får et best mulig grunnlag når de skal velge utdanningsprogram i videregående.
Ett slikt tiltak, som er felles for alle regionene i Oppland, er en utprøvingsdag i videregående, hvor elevene velger et utdanningsprogram som de besøker. Niendeklasse-elevene får også besøk av infoteam som forteller om de ulike utdanningsprogrammene. Rådgivernettverket står også bak en yrkes- og utdanningsmesse hvert år på Vinstra.
- Ellers nå i høst skal vi ha en kommunal rekrutteringsdag med tanke på rekruttering til helsesektoren, hvor ulike utdanninger innen sektoren blir presentert. Vi er også med og organiserer en dag om landbruket, sier Per Risdal.
Han har tro på at et langsiktig arbeid med mange ulike tiltak kan ha positiv effekt, blant annet når det gjelder frafall. Og han har tro på nettverksorganiseringen.
- Min opplevelse er at å jobbe i slike rådgivernettverk blir veldig godt mottatt blant rådgiverne. Vi har nå jobbet såpass lenge i dette rådgivernettverket, at vi etter hvert har fått til et veldig bra samarbeid. Så det å dra nytte av hverandre, gå sammen om tiltak på tvers av kommuner, er rasjonelt og positivt.
Utvikle profesjonsfellesskap
Rådgivernettverkene utgjør et viktig potensial for kompetanseutvikling, mener Marthe Alhaug.
- Rådgiverne er ofte alene på sin skole. Da må vi utnytte rådgivernettverket slik at det kan bli en trygg base, som kan utvikles til et profesjonsfellesskap.
Ingen andre fylker har, så vidt hun kjenner til, hatt et liknende kompetanseutviklingsprosjekt som det som nå settes i gang i Oppland. Men inspirasjonen til prosjektet kommer fra RIO-prosjektene i Oslo, som har jobbet prosessbasert i mange år, forteller hun.
- Hva er det du ønsker at deltakerne i prosjektet skal sitte igjen med etterpå?
- At de skal tørre å åpne opp døra for kolleger, slik at de kan ha samtaler om veiledningssamtaler. At de skal tørre å snakke om det som er litt flaut og vanskelig og det vi må gjøre bedre i veiledningen. Når vi blir trygge på oss selv og andre, kan vi bruke det som potensial for læring.
Skriv ut
