Etter elleve år som lærer i grunnskolen, valgte jeg våren 2020 en overgang til veiledningsfeltet. Jeg jobber nå som karriereveileder i Karriereveiledning.no, den nasjonale, digitale karriereveiledningstjenesten. Her møter jeg mennesker i alle aldre og fra hele landet, som tar kontakt for å snakke på telefon eller chatte om ulike temaer knyttet til utdanning, opplæring og jobb.
I oppstartsfasen som karriereveileder opplevde jeg at det til tider var vanskelig å se hvilken overføringsverdi kompetansen jeg har med meg fra lærerutdanningen og fra undervisning og veiledning av elever og studenter, kunne ha for den nye jobben. I tillegg hadde jeg også jobbet som praksisveileder og tatt veiledningspedagogikk som videreutdanning. Tidlig i opplæringsperioden stilte jeg meg spørsmålet om veiledningsformen jeg hadde jobbet med til nå kanskje ikke var så lik karriereveiledning, som jeg hadde trodd. Hvilken kompetanse og hvilke veiledningserfaringer hadde jeg egentlig med meg?
Nasjonalt kvalitetsrammeverk og kompetansestandardene ble et viktig verktøy for meg, både for å bli bedre kjent med karriereveiledning, men også med meg selv og min kompetanse.
Innsikt i egen kompetanse
Etter flere år i lærerjobben hadde jeg på mange måter god innsikt i min yrkeskompetanse. Jeg var også erfaren i å reflektere over og jevnlig snakke om egen kompetanse etter årene som praksisveileder. Nå hadde jeg behov for å omorganisere og se min kompetanse opp mot et nytt fagfelt.
Flere måneder før vi lanserte Karriereveiledning.no og åpnet opp for veisøkere, startet en lang og god opplæringsperiode for oss som var nyansatte karriereveiledere. I løpet av denne perioden fikk jeg på mange måter bekreftet at jeg hadde gjort et riktig valg, men det var tidvis vanskelig å strukturere alt nytt og finne min identitet i fagfeltet. Jeg trengte noe håndfast for å se min kompetanse i et annet format, og få oversikt over all kompetanse jeg måtte tilegne meg i rollen som karriereveileder.
Kompetansestandardene som utgangspunkt i opplæring
Tidlig i opplæringsperioden fikk vi introduksjon til Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning og kompetansestandardene, og videre fortsatte vi et systematisk arbeid med det som utgangspunkt. Vi var også med på å prøve ut selvevalueringsverktøyet Min kompetanse, som da var under utvikling. Uten større erfaring fra karriereveiledningsfeltet, opplevde jeg det først som rart å skulle evaluere meg selv ved hjelp av kompetansestandardene. Det var for meg ukjent fagterminologi, og jeg hadde heller ikke noe erfaringsgrunnlag å vurdere meg etter, da jeg foreløpig ikke hadde karriereveiledet en eneste veisøker i min nye jobb. Jeg forventet å ikke få noe utbytte av selvevalueringen, men oppdaget fort at dette egentlig var akkurat det jeg hadde behov for.
Gjennom arbeid med kompetanseområde 1 Veiledningsprosesser og relasjoner oppdaget jeg blant annet at min utdanning innen veiledningspedagogikk, samt erfaringene mine gjennom veiledning av elever og studenter, absolutt hadde en overføringsverdi til karriereveiledningsfeltet. Relasjonsarbeid hadde jeg også både kunnskap om og mye erfaring med. Det å klare å identifisere egen kompetanse innenfor ett av syv områder, ble for meg en viktig start. Det ga meg trygghet og selvtillit, og jeg kunne senke skuldrene litt.
Videre gikk veien i opplæringen til område 2 Etikk. I arbeid med dette kompetanseområdet reflekterte jeg rundt min etiske bevissthet. Som lærer har jeg jobbet mye med etikk i lærerprofesjonens etiske plattform, og svært ofte måttet gjøre reflekterte vurderinger og valg i møte med etisk utfordrende situasjoner. Jeg kjente på en trygghet om å være godt rustet til håndtering av nye og ulike etiske dilemma, også som karriereveileder.
Egenutvikling
Etter å ha fått noen bekreftelser på at jeg hadde relevant kompetanse, fikk min nysgjerrighet og mitt lærende tankesett slippe mer til. Kompetanseområde 4 handler om karrierelæring. Begrepet var nytt for meg, men innholdet handlet blant annet om å ha kunnskap om læringsteori og læringsprosesser. Her hadde jeg mye kompetanse med meg fra lærerjobben. Karrierelæring hadde jeg ingen klare tanker om da jeg evaluerte meg selv første gangen, men arbeidet med kompetanseområdet vekket en stor nysgjerrighet i meg. Eksempelvis kan jeg nevne påstand 5 fra selvevalueringsverktøyet Min kompetanse, som åpnet opp for mange nye tanker og refleksjoner.
Hvordan kan jeg dra nytte av alt jeg allerede vet om læring og didaktikk? Hvordan kan jeg legge til rette for karrierelæring i formatet og rammene jeg skal karriereveilede i? Dette gledet jeg meg til å lære mer om og utforske videre.
I kompetanseområde 5 Utdanning og arbeid, fikk jeg se at jeg var på god vei, for store deler av utdanningssystemet kunne jeg mye om. Samtidig var det mye annet å sette seg inn i, som eksempelvis prognoser for fremtidige kompetansebehov. Slik kunne jeg ha fortsatt min beskrivelse av å evaluere meg selv innenfor alle de sju kompetanseområdene. I samtlige områder kunne jeg finne noe jeg var kompetent i, og også noe jeg kunne jobbe videre med for å utvikle meg.
Kompetanseheving med tilpasset opplæring
Jeg opplevde kompetansestandardene som et verktøy som kunne hjelpe meg med å reflektere over hvor jeg var, og hvor jeg skulle. Da jeg kom til sluttrefleksjonen, hadde jeg begynt å danne meg et bilde over nettopp det. Til slutt skulle jeg også reflektere over og vurdere min helhetlige kompetanse. Blant annet hvilke kompetanseområder jeg opplevde meg mest trygg på, og hvilke jeg burde starte med å få mer kompetanse i. Jeg ble også utfordret til å tenke over hva som måtte til for at jeg skulle komme meg videre, ut ifra hvordan jeg lærer og utvikler meg.
Gjennom arbeidet med kompetansestandardene hadde jeg reflektert over egen kompetanse, kartlagt og sortert, og klart å definere utviklingsområder. På den måten kunne videre opplæring tilpasses mine behov. For min del var det område 3 Karrierefaglige teorier og metoder og område 4 Karrierelæring som ble en naturlig start å fordype meg mer i. Gjennom å bli oppmerksom på det, var det lettere for meg å legge opp til fokusert egenutvikling og kompetanseheving. Dette fikk jeg også gjøre ut ifra hvordan jeg optimalt lærer. Blant annet kunne jeg observere dyktige og erfarne kolleger, være nysgjerrig og stille spørsmål til fagpersoner, lese faglitteratur, lytte til podcast, og delta aktivt på fagdager.
Utfordringer ved heldigital karriereveiledning
Det som blir spennende videre er å finne ut hvordan jeg kan knytte kompetansestandardene opp mot min rolle som heldigital karriereveileder. Jeg møter alle slags type henvendelser, fra mennesker i ulik alder og fra hele landet. Jeg jobber digitalt og skal ikke følge opp mine veisøkere, kun chatte eller snakke på telefon med hver enkelt i et kort øyeblikk.
Rammene jeg jobber i påvirker veiledningsprosessen og relasjonen jeg klarer å skape. Jeg opplever også at jeg må være ekstra bevisst det faktum at jeg ikke har nok kunnskap om den enkelte veisøker som tar kontakt. I de etiske retningslinjene står det blant annet «når jeg karriereveileder bruker jeg metoder og innfallsvinkler som er tilpasset veisøkers situasjon og muligheter». Dette kan vi også se igjen i flere av kompetanseområdene, blant annet denne påstanden i område 4 om karrierelæring:
På hvilken måte utfordrer tjenesten vår de etiske retningslinjene og kompetanseområde 2 om etikk, og hva er kjennetegnene på god etikk i heldigital karriereveiledning? Det samme gjelder for karrierelæring. Hvordan kan jeg legge opp til gode karrierelæringsepisoder, uten å nødvendigvis ha full innsikt i konteksten den enkelte veisøker lever i?
Et annet eksempel er kompetanseområde 5 Utdanning og arbeid, der det blant annet er snakk om kjennskap til etterspørsel av arbeidskraft lokalt og aktuelle lokale kursmuligheter. Jeg tilbyr karriereveiledning for mennesker fra hele landet, og lokale muligheter kan jeg ikke si så mye om. Mine veisøkere er også anonyme, og de velger selv om de vil fortelle hvor i landet de bor og hvilken situasjon de står i. Samtidig skal jeg kunne karriereveilede veisøkere til hvordan de kan utforske videre selv, eller hvem de skal ta kontakt med for å få mer hjelp og veiledning for å undersøke lokale muligheter.
Tryggere i rollen som karriereveileder
Gjennom arbeid med kompetansestandardene har jeg nå mer innsikt i min egen kompetanse, og jeg har funnet ut hvordan jeg skal utvikle meg videre som fagperson. Jeg har også fått et språk for å snakke om min kompetanse som karriereveileder. Jeg føler meg rett og slett mer og mer trygg i min nye rolle som karriereveileder.
Samtidig venter mye spennende arbeid med å se videre på hvordan jeg i min rolle kan finne muligheter, og også bli utfordret, i formatet jeg jobber i. Er det kanskje noen delkompetanser jeg aldri vil få status som kompetent i? Ikke alle påstander passer til formatet jeg jobber i, som påstand 7 i område 3 Karrierefaglige teorier og metoder. Jeg opplever det ikke som begrensende at ikke alle påstander passer, og forventer heller ikke et selvevalueringsverktøy som treffer på alle punkter. Det er uansett en trygghet å ha med kompetansestandardene og selvevalueringsverktøyet «Min kompetanse» på veien videre i min utvikling som karriereveileder.
Kilder
Kompetansestandardene, Min kompetanse – selvevalueringsverktøy for karriereveiledere
Hentet 18.02.21 fra https://kik.kompetansenorge.no/min-kompetanse#/
Kvalitet i karriereveiledning, Etiske retningslinjer for karriereveiledning
Hentet 18.02.21 fra https://www.kompetansenorge.no/kvalitet-i-karriere/etikk/etiske-retningslinjer-for-karriereveiledning/
Skriv ut
