Mange fordeler med læretid i utlandet

Skolene som er med i programmet har en gjensidig utvekslingsavtale. Når våre elever er på utveksling, har vi samtidig elever fra partnerskolene her.

Mottoet vårt er at vi lærer av hverandres styrker.

For å få dette til, har skolen laget et veldig fleksibelt opplegg, med blanding av praksis, utveksling, undervisning og selvstendig arbeid for elevene

Mitt inntrykk er at de fleste faktisk lærer mer med denne modellen. De fleste kommer tilbake med masse nye opplevelser, og fremstår nesten som nye mennesker.

Siden 2007 har Setesdal videregående skole i Valle i Aust-Agder sendt lærlinger i gullsmedfaget utenlands. Mangel på læreplasser og bred faglig kompetanse i faget i Europa, er grunnen til at 30 lærlinger hvert år er tre til fire måneder i utlandet. 

- Ordningen er slik at i stedet for å ha vanlig læretid i bedrift, kan elevene velge å ta de to siste årene her på skolen. De har en blanding av utveksling, praksis og teoretisk undervisning, opplyser rådgiver Ewald Assmann ved Setesdal videregående skole.

Det tredje året er elevene i praksis hos bedrift i Norge i syv uker. Det siste året er de tre til fire måneder utenlands. Den resterende tiden har elevene skolegang.

Gjensidig utveksling

Utenlandsoppholdet foregår ved en av de tre partnerskolene i Tyskland, Finland eller Nederland.

- Skolene som er med i programmet har en gjensidig utvekslingsavtale. Når våre elever er på utveksling, har vi samtidig elever fra partnerskolene her, opplyser Assmann.

Utvekslingsavtalen gjør det mulig for elevene å lære mer om internasjonale trender og andre tema de ikke ville ha lært om i Norge.

- Mottoet vårt er at vi lærer av hverandres styrker. I Setesdal kan vi mye om bunadssmykker. I Finland er det ekstra gode på design, i Tyskland er de gode på håndverk, mens de i Nederland er eksperter på blant annet datastyrt og moderne håndverk, sier han.

Elevene velger skole ut ifra preferanser, og må søke for å komme inn. Søknadsprosessen settes i gang i februar samme året som elevene skal reise ut. Da lager elevene en egenpresentasjon og portefølje av arbeidet sitt.

Deretter er det de respektive skolene som velger hvem som kommer inn. De som ikke kommer inn på førstevalget, må søke på nytt. Skolene etterstreber at alle skal komme inn på enten første- eller andrevalget, og har så langt klart å oppfylle det hvert år.

Utenlandsoppholdet er høstsemesteret det siste året. Oppstarten varierer fra år til år, avhengig av når partnerskolene starter skoleåret etter ferien. Derfor varierer også lengden på utenlandsoppholdet, men det er alltid mellom tre og fire måneder. Tiden før elevene reiser ut det siste året brukes på forberedelser og engelskkurs, siden all undervisning foregår på engelsk.

- Vi ser at språket er en utfordring, og derfor har vi språkkurs som en del av forberedelsene, opplyser han.

Når eleven er på utenlandsopphold, følger Setesdal videregående skole opp via e-post og Skype. Når elevene kommer hjem, skriver de rapport og har fremføring og diskusjoner om oppholdet.

Deler lærerressurser over flere år

Da skolen søkte fylkeskommunen om å opprette dagens ordning, fikk de bare tilskudd til å ha elevene ett år ekstra på skolen. For å kunne tilby to år på skolen og få den økonomiske kabalen til å gå opp, er timeplanen litt spesiell.

Når elevene ikke er i praksis, har de fire timer undervisning med lærer og tre timer selvstendig arbeid. På denne måten fordeler skolen ett års lærerressurser over to år.

- For å få dette til, har skolen laget et veldig fleksibelt opplegg, med blanding av praksis, utveksling, undervisning og selvstendig arbeid for elevene, forteller han.

Tidligere var tiden som nå går med til selvstendig arbeid, avsatt til elevbedrift. Men skolen syns ikke det fungerte, og endret derfor opplegget.

- Vi ser at elevene fint klarer å jobbe på egen hånd. De elevene som tar ordinær læretid og er ute i bedrift, jobber jo også mye selvstendig, sier han.

Stort utbytte

På lik linje med ordinært lærlingforløp, leder Setesdal-programmet frem til fagprøve ved endt studieløp.

- Elevene skal lære det samme. Mitt inntrykk er at de fleste faktisk lærer mer med denne modellen. Som skole går vi gjennom alle deler av læreplanen, og legger like mye vekt på alle deler. I en bedrift blir eleven ofte veldig spesialisert ut ifra hva bedriften driver med. De har ikke mulighet til å lære alle emner like godt, opplyser han.

På skolen opplever de også at elevene er fornøyd med ordningen.

- De fleste kommer tilbake med masse nye opplevelser, og fremstår nesten som nye mennesker. Det er også noen som syns at de ikke lærer noe, men de fleste er veldig fornøyde, forteller han.

Økonomisk støtte

Skolen har siden 2010 fått støtte til utenlandsoppholdet gjennom EUs program for livslang læring, LLP. 1. januar 2014 ble LLP erstattet av Erasmus+.

EU-programmet Erasmus+ er verdens største utdanningsprogram, og gir støtte til utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Tilskuddet elevene får dekker bo- og reiseutgifter, slik at de ikke får noen merkostnader ved utenlandsoppholdet.

Det er også mulig å ikke dra utenlands hvis eleven ikke ønsker det, eller det skulle være spesielle grunner for det. Da blir utenlandsoppholdet erstattet med opplæring i bedrift i Norge. Skolen tilbyr også ordinært studieløp for dem som ønsker å gå to år på skole og ha to års læretid i bedrift.

På Setesdal videregående skole er de veldig fornøyde med ordningen. De har vært i dialog med flere utenlandske skoler som ønsker å være med, men foreløpig har det ingen konkrete planer om utvidelse.

- Vårt største fokus er å ha god kvalitet, og det klarer vi med dem som er med i dag. Alle partnerskolene har god dialog og vi er fornøyde med hvordan ordningen fungerer. Vi forsøker å møtes til en samling annethvert år, forteller han.

Lokker med utenlandsopphold

På Senter for internasjonalisering av utdanning, SIU, ønsker de at flere skal gjøre som de gjør ved Setesdal videregående skole.

- Setesdal videregående skole er et prakteksempel på hvordan Erasmus+-ordningen kan fungere, sier rådgiver Tore Kjærgård i SIU.

På SIU ser de at flere og flere skoler får øynene opp for mulighetene Erasmus+ gir.

- Vi ser spesielt at helse- og oppvekstfag og restaurant- og matfag er to fag som sliter med å få elever. De har vært flinke til å bruke utvekslingsmuligheten for å gjøre programfagene mer attraktive. I dag har vi helt klart flest elever og lærlinger fra disse to programfagene på utenlandsopphold, opplyser han.

Kokk Simon Jangard Selliseth var lærling på verdens beste restaurant i tre og en halv måned. Les mer om Erasmus+ og utveksling i saken «Å veilede til læretid i utlandet»