Kvalifisering av fremtidens arbeidskraft

Å lykkes med det grønne skiftet er viktigere enn noen gang. Vi trenger et bærekraftig næringsliv som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for å imøtekomme et fremtidig behov. Dette var et av hovedbudskapene til både næringslivsledere, statsråder og politikere under Arendalsuka i august 2023.

Teknologiske endringer og behovet for mer bærekraftige løsninger fører til omstilling i arbeidsmarkedet. Når arbeidsmarkedet gjennomgår store omstillinger, er det viktig å ha en felles forståelse og kjennskap til næringslivets behov både lokalt og nasjonalt. Karriereveiledere spiller en viktig rolle for at bedriftene skal få tak i den kompetansen de trenger. Deres kunnskap om næringslivets fremtidige behov, og om ulike utdanningsmuligheter, er viktig for at de bedriftene som nå er i gang med det grønne skiftet, skal få tak i den kompetansen de trenger fremover.

For at Norge skal lykkes med den grønne omstillingen, må bedrifter, utdanningsmyndigheter, NAV og karriereveiledere samarbeide tett. I denne artikkelen ønsker jeg å belyse fremtidens kompetansebehov innenfor grønne næringer, NAV sin økte satsing inn mot ny grønn industri, samt viktigheten av å jobbe tettere sammen.

Det grønne skiftet på Sørlandet

På rekke og rad langs sørlandskysten finner vi fremoverlente prosess- og leverandørindustribedrifter, som nå er i gang med et grønt industriløft. Det er store prosjekter og etableringer innen vindkraft, batteriproduksjon og bioøkonomi på Agder. Budskapet de sender ut er tydelig: Det skjer her nå!

Den største etableringen innen grønn industri på Sørlandet er Morrow Batteries, som bygger sin første battericellefabrikk på Eyde Energipark i Arendal. Her skal det produseres miljøvennlige batterier til energilagring og el-transport.

Ved fullskaladrift vil Morrow Batteries ha cirka 2 500 arbeidsplasser på fabrikken. En analyse gjennomført av Menon Economics viser at Morrow sin etablering i Arendal vil skape opp mot 4 500 nye arbeidsplasser i regionen totalt sett.

Å lykkes med det grønne skiftet

Næringsministeren Jan Christian Vestre sa fra Bærekraftsscenen under Arendalsuka at vi trenger flere fagarbeidere og ingeniører hvis vi skal lykkes med batterisatsingen i Norge. Tilgangen til spisskompetanse innen batteriproduksjon er viktig, men like viktig er tilgangen til fagarbeidere som kan drifte og overvåke maskinene som lager battericeller. For at vi skal lykkes med det grønne skiftet, er vi derfor avhengige av å mobilisere arbeidskraft og tilføre ny kompetanse.

Det er et kompetansegap mellom den kompetansen som finnes blant arbeidstakere og arbeidssøkere, og den kompetansen bedriftene etterspør. NAV, karrieresentere, utdanningsinstitusjoner, utdanningsmyndigheter og veiledere som jobber med karriere- og utdanningsveiledning, må sammen med næringslivet kartlegge og informere om de nye mulighetene som nye næringer gir, samt hvilke kompetansekrav som stilles til arbeidstakere.

Fokus på de grønne næringene i Agder

Som følge av den fremvoksende grønne industrien på Sørlandet har NAV Agder valgt å rette ekstra fokus på de grønne næringene i landsdelen generelt, og Morrow med underleverandører spesielt.

Jeg er ansatt som prosjektleder for Batteri og grønne næringer i NAV Agder. Min hovedoppgave er å bidra til at personer som i dag er registret hos NAV, vil være attraktive arbeidstakere innenfor den nye fremvoksende industrien på Sørlandet. For at personer som i dag er registrert hos NAV, skal kunne jobbe innenfor den nye grønne industrien, trengs det i mange tilfeller kompetanseheving og veiledning. Det er min jobb å bidra sammen med industrien til at veiledere i NAV og karriereveiledere har den nødvendige kompetansen på hva industrien etterspør av utdanning og kompetanse.

Kompetansebehov som følge av det grønne skiftet

For å levere mest mulig bærekraftige produkter kreves det stadig utvikling og innovasjon. Innovasjonstakten i næringslivet vil være høyere enn noen gang. Jeg tror at mye av opplæringen i nye bærekraftige løsninger vil måtte skje i bedrift. Dette stiller nye krav både til arbeidstakeren og det offentlige utdanningsappartet. Jeg tror at den viktigste egenskapen i fremtidens grønne industri vil være evnen til å tilegne seg ny kunnskap og evnen til å tenke nytt, kombinert med grunnleggende teknisk kompetanse.

Personer med fagbrev etterspørres av næringslivet i stadig økende grad. Den grønne industrien trenger først og fremst personer med fagbrev og/eller høyere yrkesfaglig utdannelse innen tekniske fag. Eksempelvis sier Morrow Batteries at ved fullskaladrift vil 70–75 prosent av de som jobber i bedriften, ha fagbrev eller tilsvarende kompetanse.

NAVs omverdensanalyse for 2023–2025 viser at det ventes særlig mangel på arbeidskraft blant helsepersonell og yrker som krever fagbrev. Dette er informasjon som ikke nødvendigvis er kjent blant unge og arbeidssøkere i dag. Karriereveiledere har en nøkkelrolle i å formidle det økende behovet for blant annet fagbrev innen tekniske fag til personer som i dag er usikre på hva de ønsker å velge av utdanningsretning. Her vil det kunne være lokale variasjoner i næringslivets sammensetting og behov. Derfor er det viktig at det legges opp til en felles dialog mellom næringsliv, karriereveiledere, utdanningsmyndigheter og NAV lokalt.

Arbeidskraftreserve og kompetanseheving

Det er i dag mangel på arbeidskraft i flere næringer, og arbeidsledigheten i Norge er lav. Samtidig står mange mennesker utenfor arbeidslivet. Mange av de som i dag står utenfor arbeidslivet, vil kunne være aktuelle arbeidstakere i nye næringer dersom de får tilgang på ny kompetanse. NAV satser i stadig større grad på utdanning og kompetanse for sine brukere fremfor raskeste vei til arbeid. Dette gjør vi fordi vi ser at utdanning og formell kompetanse er avgjørende for å beholde jobben over tid.

For å imøtekomme fremtidens behov for arbeidskraft må vi tenke nytt når det gjelder ulike veier til fagbrev, for det er ikke alle som kan følge det ordinære løpet til fullført fagbrev. Det finnes allerede flere modeller som gir mulighet til å få fagbrev på andre måter enn det vanligste løpet, som er opplæring i skole (2 år) og i bedrift (2 år). For eksempel har vi ordninger som fagbrev på jobb, praksiskandidatordningen, lærekandidatordningen og videregående opplæring for voksne.

Det er viktig at karriereveiledere og veiledere i NAV kjenner til de ulike måtene å få fagbrev på slik at personer som ikke passer inn i det ordinære skoleløpet, også kan få fagbrev. Dersom du ønsker å oppdatere deg på dette temaet, kan du lære mer om ulike veier til fagbrev på utdanning.no.

Fra samhandling til interaksjon

For å imøtekomme behovet for arbeidskraft i fremtiden må utdanningsinstitusjoner, karrieresentere, NAV og næringslivet jobbe tettere sammen enn noen gang tidligere. Vi må tørre å stole på hverandre, og vi må tørre å interagere med hverandre på nye måter.

Gjennom å tenke nytt kan vi gi mennesker muligheter for spennende jobber innen grønn industri, samtidig som vi imøtekommer næringslivets behov for arbeidskraft. Det finnes allerede et utstrakt samarbeid mellom NAV, karriereveiledere og næringslivet i dag. Nytenkningen ligger i hvordan vi kvalifiserer og gir kompetanse innen en ny næring, kombinert med et stort behov for arbeidskraft de neste årene.