Tidligere i år var jeg kursleder på et Kompetansepluss-kurs i regi av AOF og Frivilligsentralen på hjemstedet mitt. Kompetansepluss er en ordning der målet er å styrke deltakernes grunnleggende ferdigheter, og å gi dem relevant og praksisnær opplæring knyttet til hverdagsliv.
Før kurset startet og jeg møtte deltakerne, tenkte jeg på hvordan jeg kunne inkludere karriereveiledning i kurset. Det er kostbart å gå på norskkurs, og da det ble utlyst et gratis norskkurs, var interessen stor. Men det er strevsomt og vanskelig å få til å innlemme norskkurs i hverdagslivet, og etter noen uker var deltakertallet redusert til ti.
Det interessante i et karriereperspektiv var at alle var i ulike overgangsfaser, fra studier til arbeid, tilbake til arbeidslivet etter rehabilitering, eller på jakt etter ny jobb. Alle var nye i Norge, botiden varierte fra noen måneder til år, og felles for dem var at de opplevde større eller mindre kulturkræsj. Her har jeg noe å bidra med, tenkte jeg. Å takle overgangsfaser er en sentral karriereferdighet.
Karriereferdigheter
Bill Law og Antony Watts trekker fram fire grunnleggende ferdigheter i karrierelæringen:
1. Valgkompetanse
2. Mulighetsoppmerksomhet
3. Håndtere overgangsfaser
4. Selvinnsikt
I løpet av de første dagene av kurset så jeg at disse var aktuelle. Disse ferdighetene er også nyttige for å lære språk.
Oppbygningen av kurset
Som kursleder for Kompetansepluss står man fritt i forhold til hvordan man vil legge opp kurset. Jeg valgte å lage et kurs uten fast bok, etter deltakernes behov og kunnskap om hva som gir god læring. Kurset ble derfor lagt opp med en miks av sentral grammatikk, uttalesystemet i norsk, muntlige samtaler om aktuelle temaer og gjennomgang av skriftlige oppgaver som deltakerne skrev hjemme.
Siden det var stor forskjell i norsknivået hos deltakerne, brukte jeg bevisst runder slik at alle fikk omtrent like mye taletid, og ingen fikk lov til å sitte stille og bli oversett. Under hele kurset brukte jeg korte videoer om norske forhold for å gi konkret informasjon, helst med en humoristisk vri. Det fungerte fint for å svare på deltakernes spørsmål i forhold til norsk kultur. To eksempler som slo godt an var norske folkeeventyr fra YouTube-kanalen PuddingTV og en kortversjon av Peer Gynt. Kjennskap til norsk kultur kan ses som en karriereferdighet siden det er vanskelig å bli integrert på arbeidsplasser uten å kjenne de kulturelle referansene. Norsk kultur var det temaet som vakte størst interesse på kurset. Etter deltakernes ønske brukte vi mye tid på metaforer og faste uttrykk på norsk som i utgangspunktet er uforståelige for utlendinger, som for eksempel «å hoppe etter Wirkola».
Selvinnsikt
Selvinnsikt er viktig i både karriereveiledning og språklæring. Gjennom både muntlige samtaler på kursdagene og hjemmeoppgavene forsøkte jeg å fremme deltakernes selvinnsikt ved å peke på deres sterke sider og det de ville ha utbytte av å jobbe mer med. De skriftlige oppgavene handlet om egne interesser, erfaringer og bakgrunn, og om å bygge det norske språket fra grunnen av. Det å gi deltakerne skriveoppgaven «Skriv en tekst om noe du liker å gjøre» åpnet for fellesskap og interessante samtaler.
En av deltakerne, Nia*, skrev om gospelmusikk: «Jeg elsker gospelmusikk. Gospel gir meg motivasjon og en stille ro i min indre verden. Det gjør også min tro på Gud sterkere.» Hennes innspill åpnet for samtaler om kristen tro, som var felles for mange av deltakerne.
William* var opptatt av folkekulturene i Europa: «Jeg synes det er viktig å forstå fortidens kulturer og verdier. Ikke alt som er nytt, er best, og kanskje har vi noe å lære av menneskene som kom før oss.» Det viste seg at interesse for historie var noe han delte med flere andre.
Angel* var opptatt av omsorg som en viktig verdi: «Som sykepleier tror jeg at omsorg for andre er et sterkt fundament i min personlighet. Vi har sett verden gjennom en fryktelig periode, der pandemien rammet oss. Vi kan innse at omsorg har en betydelig rolle i hvordan vi har klart å overleve de siste årene med pandemi. I tillegg er det mye vold og kriminalitet i denne verden.» Det er veldig relevant og betimelig å snakke om omsorg, og hvordan man kan spre det videre og dypere.
Jeg opplevde svarene på interesser og verdier som viktige for å bli kjent med deltakerne og skape fellesskap i gruppa. I dagliglivet er det ikke så ofte vi snakker om verdiene våre, og jeg mener at dette er viktig i en karriereveiledningsprosess.
Etter hvert som tryggheten i gruppa vokste, kunne vi dele mer av både gode og vonde erfaringer og drømmer. De siste ukene ga jeg oppgaver som kunne vært del av et ordinært karriereveiledningskurs, for eksempel muntlige og skriftlige presentasjoner av en selv og skriving av ærlige jobbsøknader. Vi trente også på jobbintervjuet, med vekt på å vise seg selv fra ens beste side, men også det å stille spørsmål og krav til arbeidsgiveren. Underveis i kurset var flere av deltakerne i jobbsøkerprosesser, og ved kursslutt hadde alle tilknytning i arbeidslivet eller en konkret plan for framtidig yrkesliv.
Valgkompetanse og mulighetsoppmerksomhet
Valgkompetanse og mulighetsoppmerksomhet var de to andre sentrale karriereferdighetene som jeg ønsket å trene deltakerne i. Dette forsøkte jeg å gjøre gjennom å gi deltakerne stor innflytelse på kursets innhold og opplegg. Jeg avsluttet kursdagene med evalueringsrunder, hvor jeg spurte konkret om dagens økt: Hva likte du best/minst i dag? Hva vil du at vi skal gjøre mer av? Eller: Neste gang tenker jeg å ta opp dette spesielle temaet, hvordan synes du vi skal gjøre det? I begynnelsen var utsagnene deres forsiktige og forslagene få, men etter hvert ble de mer aktive og flinkere til å si sin mening.
Hva er drømmejobben din?
I valg av temaer for muntlige samtaler og hjemmeoppgaver på kurset var jeg inspirert av karriereteoretikerne Mark L. Savickas og Larry Cochran. Savickas er opptatt av at veisøkeren i karriereveiledning skal arbeide med å finne en jobb som passer inn i livet deres, heller enn å tilpasse seg til jobben. Cochran ønsker å hjelpe veisøkerne til å finne en jobb som passer med deres personlige identitet. Han mener at ved å fortelle sin historie kan veisøkeren få bedre kontakt med egne livserfaringer, og derigjennom skape mening og bli tryggere i sine karrierevalg.
I min tidligere jobb som Nav-veileder, og også i masterprosjektet mitt i en vekstbedrift: Karriereveiledning til flyktninger – belyst gjennom et karriereveiledningskurs, opplevde jeg at veisøkeren ikke hadde noe klart bilde av drømmejobben sin. På kurset samtalte og skrev vi derfor om temaet.
Olga* skriver om sin drømmejobb: «Min utdanning er sosiologi, og jeg valgte det fordi jeg ønsket å forstå verden og samfunnet. Da jeg jobbet som forsker, var jeg også engasjert med aktivisme. Derfor kombinerer drømmejobben min disse to aktivitetene – å være forsker og å jobbe med samfunnet og bidra til sosial endring.»
For Sunee* ser drømmejobben slik ut: «Min drømmejobb er på et sted hvor det er fullt av energi, teknologi og innovasjon. I hjemlandet mitt pleide jeg å jobbe i et teknologiselskap. Hver dag kunne jeg jobbe med kreativt innhold og kommunisere med talentfulle kolleger. Å være kreativ får meg til å føle meg energisk, men samtidig fredelig.»
Hvilket dyr er du?
Cochran* sitt fokus på veisøkers fortellinger inspirerte meg til å gi oppgaven: «Tenk deg at du kunne være et dyr for en dag. Beskriv dyret, dets egenskaper og begrunn valget.» Jeg håpet at denne ville gi deltakerne mulighet til å fortelle noe om egen personlighet, og ble ikke skuffet. Her er to eksempler.
Sunee*: «Mitt valg ville være en fugl som heter rødnebbternen. Jeg liker å være den fuglen fordi jeg er glad i å reise mye. Rødnebbternen er kjent for å ta den lengste migrasjon i dyreriket. De flyr i en stor flokk fra Nordpolen til Sørpolen hvert år. Livene deres virker veldig eventyrlystne og frie. I tillegg reiser de i grupper, så de ikke blir for ensomme under den lange reisen. Til slutt kan de leve opp til 30 år, som er lenge for en fugl. Å være fri som en fugl passer godt for meg personlig.»
Nia*: «Mitt valg ville være en hund. Jeg liker hunder veldig godt. Hunder er kjærlige og innsiktsfulle dyr. De er kjent for å være trofaste og lojale følgesvenner, og utrolig intuitive og oppmerksomme på omgivelsene. De leser mer inn i vår tone og kroppsspråk enn våre faktiske ord. Hunden kan sanse bare ved å observere når noe er galt. Hunder har også en sjette sans for feiring og feststemning, deres ubetingede kjærlighet er inspirerende.»
Denne oppgaven var utgangspunkt for en diskusjon om personlige egenskaper og yrkesvalg. Senere i kurset viser Nia* fram sin søknad om jobb som trikkefører, og vi var enige om at mange av de egenskapene hun liker hos hunder, er nyttige for trikkeførere, som å være lojal og oppmerksom på omgivelsene.
Økt selvinnsikt og selvtillit
Målet med et Kompetansepluss-kurs er å fremme grunnleggende ferdigheter hos deltakerne, men temaer fra karriereveiledning passer også godt inn. Siden målgruppa er voksne som mangler nødvendige ferdigheter som arbeidslivet etterspør, har de ofte en løs tilknytning til arbeidslivet.
I kursevalueringen sto språket i fokus (forstår mer, snakker bedre, riktigere uttale og valg av ord), men flere trakk også fram at de hadde fått bedre selvinnsikt og selvtillit. Det siste tror jeg mitt fokus på karrierelæring bidro til.
*Navnene er anonymisert.
Litteratur:
Maree, K.(red), 2011, Shaping the Story. A guide to Facilitating Narrative Career Counselling. E-book. Sense Publishers.
Law, G & Watts, A. G, 2003, The DOTS analysis original works. Cambridge: The Career-Learning Network.
Skriv ut
