Karriereveiledning som hele skolens oppgave har i Norge i flere tiår vært en «parole» i skolen, ifølge Buland med flere. Et kollektivt perspektiv på karriereveiledning har allikevel kun i liten grad blitt etablert som en del av praksis. En kollektiv tilnærming krever kollektiv innsats. Selv om forskrift til opplæringsloven forplikter skolene til å involvere flere av skolens aktører i karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning, står det ingenting om hvor initiativet til en slik kollektiv innsats skal komme fra. Vårt forskningsprosjekt er et slikt initiativ. Gjennom ulike aktiviteter har vi utforsket hvordan visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave kan se ut i praksis.
En kollektiv tilnærming
Røyken videregående skole ligger i Asker kommune og er en stor kombinert skole (med både yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram). Skolen har over tid utviklet en tilnærming til karriereveiledning som blant annet baserer seg på gruppeveiledning i klasserommet, der hele klassen får veiledning av rådgiver samtidig. Som utgangspunkt for en slik tilnærming ligger en antagelse om at vi lærer i samhandling med andre mennesker (Vygotsky, 1978), og at elevene i en slik kontekst kan være bidragsytere i hverandres karriereutvikling. Et kollektivt perspektiv på karriereveiledning på deltagersiden er med andre ord en kjent tilnærming for skolens karriereveiledningstjeneste. Det som ikke har vært like kjent, er hvordan vi kan etablere et slikt kollektivt perspektiv også på tilbydersiden.
Skolen er vant til å forholde seg til tverrfaglige tilnærminger. FYR (Fellesfag – yrkesfag – relevans) er eksempel på et prosjekt som har pågått over tid i skolen, der målet har vært å samarbeide på tvers av fag, og skape en opplevelse av yrkes- og fremtidsrelevans i skolens fellesfag. Tverrfaglig samarbeid er med andre ord heller ikke noe nytt. Det som er nytt er at rådgiverne og karriereveiledningsfaget i dette prosjektet har vært en part i et slik samarbeid.
De ansatte på skolen jobber stort sett mot et felles mål; de ønsker å forberede elevene på det som møter dem etter videregående skole, enten det er videre studier, opplæring i bedrift, jobb eller noe annet. De yter i stor grad en overlappende innsats, og retningsgivende dokumenter som ansatte i skolen forholder seg til overlapper også. For eksempel styrer forskrifter til opplæringsloven innholdet i opplæringen, og den nye overordnede delen av læreplanen gir hjemmel for karriererelevant undervisning. Det tverrgående temaet folkehelse og livsmestring skal gi elevene muligheten til å ta ansvarlige livsvalg. Samtidig gir nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning retning for et karriereveiledningstilbud som har som mål at elevene skal bli «i bedre stand til å håndtere overganger, og til å ta meningsfulle valg knyttet til utdanning, læring og arbeid». Mange lærere utfører allerede aktiviteter i sin undervisning som relaterer eget fag til elevens fremtid og karriere og kan defineres som karrierelæring. Det som skiller lærerne er det teoretiske og faglige utgangspunkt, og begrepene som brukes.
Fag og fremtid på samme arena
Når fag- og kontaktlærer Christian, i sin undervisning på Bygg- og anleggsteknikk, fokuserer på samfunnets krav og forventinger til en profesjonell yrkesutøver, vil det absolutt kunne omtales som karrierelæring. Christian har imidlertid ikke sett det slik, før nå. Flere av lærerne har blitt overrasket over hvor enkelt det er å gjøre undervisningen relevant for elevenes karriereutvikling. Det har vist seg at de aller fleste er langt på vei allerede, i aktiviteter de tidligere kun har knyttet til sitt eget fag. Etter deltagelse i prosjektet sier Christian at han har fått en større forståelse for hva karriereveiledning kan defineres som, og at den definisjonen er bredere enn det han antok tidligere. Skillet mellom karriereveiledning og yrkesopplæring er ikke stort, og de trenger heller ikke skilles fra hverandre. Den beste effekten får vi kanskje når fag og fremtid går hånd i hånd?
Som skrevet innledningsvis; en kollektiv tilnærming krever kollektiv innsats. Endringsarbeid i skolen tar tid, og alle må inkluderes for å få eierskap til de prosessene man er en del av. Det utfordrende med en kollektiv innsats er at ansvaret for aktiviteten har en tendens til å «pulveriseres». Derfor er det viktig at vi skiller mellom karriereveiledning som hele skolens OPPGAVE og hele skolens ANSVAR. Alle kan ikke ha ansvaret, da glipper det mellom henda. Ansvaret må «bo» et sted, men selve jobben kan gjøres på tvers av roller og fag.
Læreren som ressurs i skolens karriereveiledning
I en kollektiv tilnærming er læreren en sentral samarbeidspartner for rådgiveren. Aktiviteten som fremstår som den mest lærerike i dette prosjektet, har vært et samarbeidsprosjekt hvor vi studerte hvordan et samarbeid mellom lærere og rådgiver kan forstås og operasjonaliseres, og hvordan lærerens tilstedeværelse og deltagelse i karriereveiledning som foregår i klasserommet kan berike karriereveiledningen. Denne aktiviteten er godt dokumentert i masteroppgaven til Steinar Holm-Nordhagen: «Med læreren på lag – en studie av et samarbeid om karriereveiledning»
Gjennom deltagelse i planlegging og gjennomføring av karriereveiledning i klasserommet kan læreren fungere som en rollemodell for elevene. Dette gjelder både for karrieretematikkens relevans i et livslangt perspektiv, og når det gjelder deltagelse i initierte aktiviteter. Læreren kjenner som regel eleven bedre enn det rådgiver gjør. Dersom relasjonen er god, kan lærers tilstedeværelse og deltagelse bidra til at eleven føler trygghet. Lærerens kjennskap til eleven gjør også at læreren blir verdifull når opplegget må skreddersys og tilpasses hver klasse og elev. Dette ble tydelig både i planlegging og gjennomføring. Ved at læreren og elevene deltar sammen i en annen kontekst enn de er vant til, vil de lære hverandre å kjenne på nye måter. Det kan være verdifullt for relasjonen dem imellom, og en god forutsetning for videre læring og utvikling.
Relasjonen mellom lærer og rådgiver styrkes også gjennom et slikt samarbeid. Et tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning gir lærer og rådgiver innsikt i hverandres fag og fokus. Lærer og rådgiver har utfyllende roller, og bidrar med hver sin kompetanse. Rådgiverens karriereveiledningsfaglige kompetanse og lærerens didaktiske kompetanse utfyller hverandre på en god og nyttig måte.
Våre analyser viser at samarbeid mellom lærer og rådgiver kan forstås og operasjonaliseres på ulike måter. Lærer og rådgiver har ulik kunnskap og kompetanse, og et tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning kan vise seg svært fruktbart. Læreren beriker karriereveilendingen både faglig, didaktisk og psykososialt.
Didaktikk i skolens karriereveiledning
Gjennom arbeidet i prosjektet har vi blitt opptatt av didaktikk i karriereveiledning. Didaktikk er læren om undervisningsmetoder. I karriereveiledning handler didaktikk om hva vi skal veilede i, og hvorfor, skriver professor Peter Plant og førsteamanuensis Rita Buhl i fagboken Vejledningsdidaktik. Ifølge professor i pedagogikk Hilde Hiim og medforfatter Else Hippe, kan didaktikk også beskrives som praktisk-teoretisk planlegging, gjennomføring og evaluering og kritisk analyse av undervisning og veiledning. Den didaktiske relasjonsmodellen er et kjent pedagogisk verktøy for mange lærere, og det er ingen grunn til å ikke gi den relevans også i planlegging og gjennomføring av karrierelæringsaktiviteter.
Når læring står på agendaen, er det vesentlig å snakke om didaktikk. Her er læreren en ressurs, og samspillet mellom rådgiverens karrierekompetanse og lærerens didaktiske og pedagogiske kompetanse kommer frem. I et tverrfaglig samarbeid har vi hatt behov for å diskutere hvordan karriereveileding kan forstås og operasjonaliseres. Hva er karriereveileding? Når, hvor, hvordan og hvorfor skal det veiledes? Av hvem? Dette kan vi samarbeide om å finne gode svar på.
Nye erfaringer, kunnskap og faglige anbefalinger
Vi startet prosjektet med intensjon om å utvikle praksis og skape ny kunnskap om karriereveiledning som hele skolens oppgave. Har vi klart det? Ja. Betyr det at Røyken videregående skole nå kan sies å ha en kollektiv tilnærming til karriereveilending på skolen? Kanskje ikke. Men vi har lært en hel del og fått kunnskap om hva som skjer når vi tester ut den kollektive visjonen i praksis. Samtidig har vi ikke snakket med elevene, og det gjør at vi ikke vet hvordan de har oppfattet våre forsøk på en tverrfaglig tilnærming Men det var heller ikke målet denne gangen. For de som ønsker å ta over stafettpinnen, vil vi heie på en tilnærming der elevens stemme kommer tydelig frem.
Både erfaringer, ny kunnskap og faglige anbefalinger fra prosjektet på Røyken videregående skole tar utgangspunkt i vår måte å utforske tilnærmingen på. Det finnes antagelig like mange måter å gjøre dette på, som det finnes skoler i Norge. Skal vi komme frem til en praksis der vi drar lasset sammen, må vi anerkjenne hverandres kompetanse og undersøke hva hver enkelt fagperson kan bidra med. Det handler ikke om at vi nødvendigvis skal gjøre samme jobb, men heller gjøre jobben sammen.
Referanser:
Buland, T., Mathiesen, S.H. og Mordal, S. (2020). Utdannings- og yrkesrådgivning og sosialpedagogisk rådgivning i norsk skole anno 2020. En kartlegging av ressurser og arbeidsoppgaver til rådgivning i skole i Norge. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning
Hiim, H. og Hippe, E. (2005). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo: Gyldendal Akademisk
Holm-Nordhagen, S. (2021). Med læreren på lag – en studie av et samarbeid om karriereveiledning [masteroppgave]. Universitetet i Sørøst-Norge
Plant, P., og Buhl, R. (red.). (2020). Vejledningsdidaktik. Fredriksberg: Frydenlund
Vygotsky, L. (1978). Mind in society. Cambridge, Mass: Harvard University Press
Skriv ut
