NOU 2016:7 gir en klar oppfordring til skolene når den sier at hele skolen må ha som oppgave at elevene utvikler seg i tråd med sitt potensial, både når det gjelder interesser, evner og ambisjoner.
Utvikling av kompetanser som går på tvers av fag og fremtidsplaner er beskrevet som mål for opplæringen i skolen, både i den generelle delen av læreplanen, og i ny overordnet del. Dette forplikter. Heller ikke i denne sammenhengen kommer vi lengst alene.
En for alle, alle for en
Røyken videregående skole har med støtte fra partnerskap for karriereveiledning i Buskerud satt igang et prosjekt der visjonen om å gjøre karriereveiledning til hele skolens oppgave står på agendaen. Målet er å se på hvordan denne visjonen kan settes ut i praksis.
Vi er i gang med å forske på hvordan det kan rigges et opplegg for karriereveiledning i samlet klasse, der rådgiver og lærer står side om side i karriereundervisningen. Målet er å bidra til karrierelæring i fellesskap med elevene. Med i prosjektet er høgskolelektor Anne Holm-Nordhagen, i rollen som prosjektets fag- og forskningsansvarlig.
Sammen ønsker vi å sette fokus på noen av de fordelene som vi opplever av et tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning i skolen, og vi starter med å utforske samarbeidsmulighetene mellom rådgiver og skolens lærere.
Læreren er en undervurdert ressurs
La oss gå til klasserommet: Byggfagelevene er tilbake fra lunsj, og timen er i gang. Kontaktlærer Christian og rådgiver Steinar ønsker dem velkommen inn i klasserommet. På tavla bak dem henger fem plakater med hver sin egenskap. De fem egenskapene er et resultat av et gruppearbeid i Christians regi.
Klassen har gjennom refleksjon og diskusjon kommet frem til hvilke fem egenskaper de mener er viktigst i den bransjen de har valgt; kreativ, løsningsfokusert, arbeidsvillig, sosial og ansvarlig. Nå skal egenskapene under lupen, og sammen med Christian og Steinar skal elevene knytte både disse og andre egenskaper og kompetanser til fremtidig yrkesliv.
En lite utnyttet ressurs i skolenes karriereveiledningstjeneste, er læreren. Læreren har en kontinuitet i sine møter med eleven. Som kontaktlærer har han også et ansvar for å følge elevens utvikling gjennom skolehverdagen og har ofte en tett dialog med foreldre og foresatte.
Læreren besitter unike muligheter i møte med elevens tanker om læring, utdanning og arbeid. Faglæreren har anledning til, og ansvar for å skape en kobling mellom fag og fremtid, og til å identifisere relevansen ovenfor eleven. I et tverrfaglig samarbeid med rådgiver vil læreren kunne få en verdifull rolle i elevens karriereutvikling.
I ulike sammenhenger har det foregått tverrfaglig utviklingsarbeid og prosjekter i videregående skole. Her har tverrfaglighet og relevans for eleven stått på agendaen i flere former og varianter. Det som er betenkelig er at rådgivere, og faget karriereveiledning, i mange tilfeller har vært ekskludert fra den tverrfaglige arenaen. Ikke i uvilje, men i uvitenhet over de gjensidige mulighetene som ligger i koblingen mellom fag og fremtid.
Klasserommet som arena for karrierelæring
Det ligger lang tradisjon og godt etablerte konvensjoner til grunn for hvordan rådgivertjenesten i skolen driftes og organiseres. Det er ingen tvil om at individuell karriereveiledning på rådgivers kontor lenge har vært den foretrukne arbeidsformen. Det finnes både gode og mindre gode årsaker til det.
I den siste tiden har det imidlertid blitt mer og mer fokus på integrert veiledning og veiledning i andre former og kontekster. Flere skoler har i større grad tatt i bruk digital veiledning og gruppeveiledning, og veiledningen er flyttet nærmere eleven og ut til fellesarenaer. Ved Røyken videregående skole har karriereveilending i samlet klasse, i klasserommet, blitt en etablert del av karriereveilendingstilbudet. Slik har det vært i flere år. Både rådgiver og elev høster flere fordeler av dette.
I klasserommet er vi på mange måter på elevenes arena. Anne Holm-Nordhagen har forsket på dette tidligere, og i sin masteroppgave dokumenterer hun elevers opplevelse av å delta i karriereveiledning i samlet klasse.
Karrierelæring i fellesskap
Funnene tyder på at dette tar oss i en god retning. Elevene får delta i hverandres karriereutvikling ved at de får muligheten til å reflektere sammen over de utfordringene og mulighetene som ligger i overgangsfasene de har foran seg. Eleven, som selv vet hvor skoen trykker, kan få være en ressurs for sine medelever. Dette oppleves av mange som både verdifullt og lærerikt.
Karrierelæring i et fellesskap er med på å alminneliggjøre de utfordringene som elevene fra tid til annen står i. Når medeleven kan sette ord på tanker, opplevelser og erfaringer som er gjenkjennbare for flere enn seg selv, fremmes muligheten for læring for flere.
I undervisning har læreren denne muligheten hele tiden. Felles undervisning i klasserommet er ikke akkurat noe nytt. Så hvorfor ikke flytte rådgivers mandat inn på denne arenaen også? Dersom rådgiver og lærer kan utforme karrierelæringsopplegg som forener fag og fremtid, tror vi at dette er en vinn–vinn–situasjon. Læreren vinner, rådgiveren vinner og ikke minst; eleven vinner. Det skapes en viktig helhet og sammenheng i elevens opplæringstilbud.
Utfordringen går begge veier
Det står både tradisjoner og sedvane i veien for et oppriktig tverrfaglig samarbeid mellom lærere og rådgivere i skolen. I tillegg er nok fokuset på eget fag og eget «oppdrag» en utfordring.
Den største utfordringen ligger allikevel på systemnivå, når karrierelæringen skal organiseres. Både rådgiver og lærer må åpne opp sin egen praksis og være løsningsorientert i møte med praktiske utfordringer. Tid er en vesentlig utfordring. Som på mange andre skoler, er klassens time en mulighet når det avtales tidspunkt for karriereveiledning i klasserommet.
De 35 minuttene vi har tilgjengelig på dette tidspunktet, er likevel ikke alltid nok.
Derfor kan vi gjerne la karriereveiledningen slippe til i egne fag. Fag og fremtid henger tett sammen og er lett å forene. Derfor er det en selvfølge å vie tid til dette.
Samtidig må dette kobles tett til de fagene elevene har på sin timeplan. Hvis vi ikke kobler det til fag, mister vi relevansen på begge fronter. Det er ingen av oss tjent med. Et tverrfaglig samarbeid mellom rådgiver og lærer krever respekt for, og anerkjennelse av, viktigheten av hverandres fag, og en raushet i disponering av hverandres tid.
Det er helt åpenbart at noen av utfordringene i å anerkjenne karriereveiledning som hele skolens oppgave ligger på system- og ledelsesnivå. Både i utprøving og etablering av nye rutiner og tankesett behøves vilje til å tenke nytt, samt en fleksibilitet i møte med utfordringer som følger i kjølvannet av ny organisering.
Det oppleves riktig
På Røyken videregående gjøres det gode og viktige erfaringer i det igangsatte prosjektet. Vi er godt i gang med felles gruppeveiledning i klasserommet, og både rådgivere og lærere er positive.
Rådgiverne oppdager at det er en klar fordel å ha kontaktlærerne med i sin gruppeveiledning, da de kjenner elevene godt, og kan være en støtte for de som opplever situasjonen som litt utrygg. Lærernes relasjon til eleven gjør at aktivitetene kan tilpasses den enkelte gruppa i større grad, da hver enkelt elevs forutsetninger og kjemien mellom dem er kjent for læreren.
Vi opplever det som lettere å holde karriereveiledningen «varm» i den øvrige undervisningen, hvis kontaktlæreren er involvert i opplegget. Samtidig opplever vi, spesielt på yrkesfag, at når faglæreren deltar oppriktig og engasjert i karriereveiledningen, gir dette troverdighet og relevans til opplegget.
Når rådgiver Steinar forlater klassen etter endt økt med karriereveiledning, blir kontaktlærer Christian igjen. Og fordi Christian har vært en del av prosessen, kan den leve videre selv om rådgiver ikke er der. Christian har muligheten til å sørge for en kontinuitet i koblingen mellom fag og fremtid slik at karriereveiledning ikke blir en øyeblikksopplevelse, men heller en ekstra dimensjon i den daglige undervisningen.
«Det ble skikkelig bra!»
Elevene er stolte: «Se da, folkens, det ble skikkelig bra». En av dem vil ta resultatet av dagens økt nærmere i øyensyn. Flere følger etter. Egenskapene har vært gjenstand for felles refleksjon og gode gruppediskusjoner, og er tilbake på veggen. Derfra skal de synes, brukes og være en påminner om hvordan den kompetansen de bygger kan få betydning for det arbeidet som skal gjøres senere.
Christian og Steinar gir elevene en velfortjent klapp på skuldra, og ser frem til neste økt sammen. Da skal elevene få en smakebit av Vance Peavys leveromskartlegging, og det er kontaktlærer Christian som skal ha regien!
Karriereveiledning i fellesskap krever et tett samarbeid mellom lærer og rådgiver.
Det krever en gjensidig fleksibilitet og faglig respekt å få det til, og begge må se verdien og relevansen av samarbeidet.
Veiledningen må planlegges i fellesskap, fordi det er viktig for både rådgiver og lærer å føle eierskap til aktivitetene. Det tar tid, og den tiden må prioriteres. Allikevel tilfører det noe viktig. Alle som deltar i prosjektet oppdager at de jobber med det samme målet for øyet, og at samarbeidet er verdifullt.
Referanser
NOU 2016:7: Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn.
Holm-Nordhagen, A. (2016): Fra kontor til klasserom, masteroppgave.
Skriv ut
