Førtiåringen Tao er deltaker ved et voksenopplæringssenter. Han kommer til karriereveiledning hos meg etter henvisning fra læreren. Han har høyt fravær, og deltar i liten grad i læringsaktivitetene. I møtet med meg er han svært tilbakeholden. Kommunikasjonen bærer preg av begrensede norskkunnskaper, og vi kan ikke bruke tolk. Jeg mistenker at Tao strever psykisk, men velger å ikke være åpen om dette.
Jeg vet at det tar tid å lære et nytt språk og forstå hvordan mennesker i et nytt land uttrykker følelser og sårbarhet, hva som anses som akseptabelt å dele med andre, og hvem man kan ha tillit til. Følelser og reaksjoner kan også komme til uttrykk på ulike måter, og tolkes forskjellig på tvers av kulturelle kontekster og normer.
Kultur, språk og følelsesuttrykk
I min praksis har jeg observert at følelser uttrykkes ulikt på tvers av kulturer. Kulturelle normer kan påvirke både selve følelsesuttrykkene og hvor mye det er vanlig å dele om egen situasjon og følelser. Ved voksenopplæringssenteret der jeg arbeider, har jeg erfart at mange veisøkere som ikke er vokst opp i Norge, opplever det som nærmest uakseptabelt å fortelle om psykiske utfordringer, lese- og skrivevansker eller andre lærevansker.
Av og til kan dette føre til misforståelser. For eksempel kan emosjonell tilbakeholdenhet hos veisøkere oppfattes som manglende engasjement.
Kulturen vi vokser opp i, påvirker hvordan vi beskriver og forstår følelser. Forskeren Anna Wierzbicka hevder at ulike kulturer har ulike begreper for indre tilstander, noe som former følelsesopplevelser. Språk påvirker også hvordan vi oppfatter andres følelser. Felles språklige metaforer gjør det lettere å gjenkjenne bestemte emosjoner, ifølge psykolog Lisa Feldman Barrett og hennes kollegaer.
På norsk beskrives følelser ofte gjennom metaforer som å «ha noe på hjertet», «gå i kjelleren» eller «stå med skjegget i postkassa». Slike uttrykk gir mening fordi de bygger på kulturelt delte forestillinger om følelsesliv og relasjoner. Andre språk og kulturer kan ha andre metaforer og begreper som fremhever andre sider ved emosjonelle erfaringer, og disse kan sjelden oversettes direkte til norsk.
Verdier og sosiale følelser
Mens grunnfølelser som glede, sorg, frykt og sinne er universelle, er sosiale følelser som skam, skyld og misunnelse tettere knyttet til kultur og sosiale normer. Ifølge psykolog Tone Nordmann-Eide hjelper slike følelser oss å forstå vår plass i fellesskapet, og styres i stor grad av hva vi har lært er riktig, galt, akseptabelt eller uakseptabelt.
Veisøkere fra voksenopplæringen har ofte en annen sosiokulturell tilhørighet enn dem som er vokst opp i Norge, og normer i kulturen de kommer fra, kan være annerledes enn i det nye landet. I Norge forbindes emosjonell modenhet ofte med evnen til å kunne dele følelser, og å gjøre dette på en rolig måte. Tao uttrykker derimot følelser i svært liten grad, noe som kan bli tolket som manglende samarbeidsvilje. Til gjengjeld kan karriereveilederens åpenhet og engasjement oppfattes av Tao som for direkte eller invaderende.
Familieforventninger, religiøse hensyn eller kulturelle oppfatninger om status og kjønnsroller kan påvirke utdannings- og yrkesvalg. For mange veisøkere i voksenopplæringen kan møter med nye verdier og normer vekke sterke reaksjoner. Veisøkere kan oppleve et interessant yrke som uaktuelt fordi det strider mot familiens forventninger eller egne verdier.
Følelser kan derfor forstås som uttrykk for underliggende verdier. Når veisøkeren reagerer sterkt, handler det ikke nødvendigvis bare om den konkrete situasjonen, men også om det situasjonen representerer. For å forstå reaksjonen må karriereveilederen forsøke å forstå hvilke verdier som står på spill.
Karriereveilederens verdier
Filosofen Hans H. Grelland er opptatt av sammenhengen mellom følelser og våre indre verdier, og sier at følelsene er et uttrykk for at våre verdier møter virkeligheten. Videre argumenterer han for at følelser, forstått som uttrykk for verdier, danner utgangspunktet for våre etiske handlinger.
Når vi møter en person, vil vi altså først reagere følelsesmessig, ut fra hva som er viktig for oss – verdiene våre. Deretter kan vi reflektere over følelsene og vurdere hva de uttrykker. Grelland påpeker at denne refleksjonen danner grunnlaget for hvordan vi som veiledere velger å handle. Våre verdier, uttrykt gjennom våre følelser, er altså grunnlaget for all etikk. Førsteamanuensis Kirsten Marie Dalene illustrerer denne sammenhengen slik:
Karriereveilederens etiske ansvar innebærer å ha et metaperspektiv på egne reaksjoner og følelser, og å kunne regulere disse i veiledningen. For å få til dette kan det være nødvendig å kartlegge egne verdier.
I voksenopplæringskonteksten, der mange veisøkere har begrensede norskferdigheter, er det viktig å samtale om følelsene som kan oppstå når veisøkere opplever konflikter mellom egne verdier og andres verdier. Vi trenger å bruke tid på å utforske hva veisøkeren ønsker å formidle, og hvilke verdier og behov som er viktige for vedkommende. Dette krever en bevisst og tålmodig tilnærming fra karriereveilederens side.
Når følelsene er sekundære
I veiledningssamtaler møter vi ofte følelser som ikke nødvendigvis uttrykker det veisøkeren egentlig strever med. Sinne eller frustrasjon kan være sekundære følelser som skjuler underliggende opplevelser av skam, sorg, frykt eller skuffelse.
En veisøker som strever psykisk, kan virke likegyldig og lite aktiv, mens den underliggende følelsen egentlig er skam eller fortvilelse. En person som strever med å kombinere skole og omsorgsansvar, kan uttrykke irritasjon over arbeidsmengden, mens følelsen i bunn og grunn handler om utilstrekkelighet.
Språkbarrierer gjør det ofte vanskeligere å identifisere disse følelsene. Veisøkeren mangler ord for å beskrive dem på norsk, og kulturelle normer kan gjøre enkelte følelser vanskelige å uttrykke direkte. Derfor blir karriereveilederens oppgave ikke bare å lytte til ordene, men også å forsøke å forstå hva som ligger bak dem.
Empati og mentalisering
Når vi har lite felles språk, bruker jeg det psykologene Stiegler, Sinding og Greenberg omtaler som språkløs empati. Jeg forsøker å skape trygge rammer og fremstå som rolig, interessert, aksepterende og varm. Det ikke-verbale språket blir enda viktigere, som et avslappet og åpent kroppsspråk, en rolig og trygg stemme og et vennlig ansiktsuttrykk.
Empati handler ikke bare om medfølelse, men om aktivt å forsøke å forstå den andres perspektiv. Dette krever også mentalisering. Normann-Eide definerer det som evnen til å se at andre mennesker har tanker, følelser og intensjoner som kan være forskjellige fra våre egne. En mentaliserende holdning preges av nysgjerrighet framfor raske konklusjoner.
Praktiske råd
I møte med veisøkere som har begrensede norskkunnskaper, kan det være nyttig å bruke enkelt språk, korte spørsmål og visuelle hjelpemidler som tegninger som enkelt kan illustrere et aktuelt opplæringsløp. Digitale oversettingsverktøy og følelseskort som viser de vanligste følelsene, kan også være til hjelp når kommunikasjonen er krevende.
I møte med følelser er det lett å gå for raskt til problemløsning. Mange veisøkere trenger først å oppleve at følelsene deres blir validert og forstått. Sinding og hans kollegaer understreker at det ikke handler om å være enig i alt veisøkeren sier, men om å anerkjenne at reaksjonen gir mening ut fra personens situasjon og erfaringer.
Eksempler på utsagn som kan validere følelser
Under følger noen utsagn som etter min erfaring kan bidra til å validere ulike følelser hos veisøkere.
Frustrasjon eller sinne:
- Jeg skjønner at du blir sint når du opplever det slik
- Det høres ut som om du har stått i en vanskelig situasjon over tid
Skuffelse eller tristhet:
- Jeg forstår at dette gjør vondt
- Det virker som du hadde håpet på noe annet
- Det er naturlig å kjenne sorg når noe viktig ikke blir slik man ønsket
Usikkerhet eller frykt:
- Jeg kan forstå at du føler at du ikke har kontroll over situasjonen
- Jeg kan forstå at du føler at du ikke har noe valg
- Det er mange som kan bli redde og bekymret i en slik situasjon
Utsagn som kan brukes bredere, i møte med flere følelser:
- Jeg forstår at dette oppleves vanskelig for deg
- Det er ikke rart at du reagerer slik
- Jeg kan godt forstå at dette vekker sterke følelser
- Det du beskriver, høres vondt ut
- Det virker som dette har kostet deg mye energi
Reflekterende validering kan bidra til økt innsikt, og invitere til videre utforskning:
- Hvis jeg forstår deg riktig, kjenner du på ...
- Det jeg hører, er at dette har vært ...
- Du virker både skuffet og usikker på veien videre. Har jeg forstått det riktig?
Spørsmål som «Hva kan du, og hva kan du ikke kontrollere og påvirke i denne situasjonen?» kan hjelpe veisøkeren med å rette oppmerksomheten mot eget handlingsrom.
Forståelse før løsninger
I møte med veisøkere som har begrensede norskkunnskaper og sterke eller uklare følelsesuttrykk, handler god karriereveiledning om å forstå mennesket bak ordene, følelsene bak reaksjonene og verdiene som ligger til grunn for valgene. Når karriereveilederen møter veisøkeren med nysgjerrighet, kulturell forståelse og empati, kan veiledningen bli et rom for refleksjon, tillit og nye handlingsmuligheter. Arbeidet med følelser, verdier og relasjoner er derfor ikke et tillegg til karriereveiledningen, men en sentral del av den.
Referanser
Barrett, L. F., Lindquist, K. A. & Gendron, M. (2007). Language as context for the perception of emotion. Trends in Cognitive Sciences, 11(8), 327–332. https://doi.org/10.1016/j.tics.2007.06.003
Dalene, K. M. (2025). Emosjonell kompetanse som del av veilederes profesjonelle kompetanse: Et konseptuelt bidrag til en utvidet forståelse. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk (NORDVEI), 10(2). https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4411
Grelland, H.H., Eide, E., Botnen, S., Grelland, H.H., Kristiansen, A., Sævareid, H.I., & Aasland, D.G. (2020). Om følelsene og deres betydning i veiledning. I Til andres beste: en bok om veiledningens etikk. (s.96-109). Gyldendal Norsk Forlag AS.
Normann-Eide, T. (2020). Hva er følelser? I Følelser: kjennetegn, funksjon og vrangsider. (s.19-53). Cappelen Damm.
Skau, G. M. (2024). Gode fagfolk vokser: Personlig kompetanse i arbeid med mennesker (6. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
Stiegler, J. R., Sinding, A. I. & Greenberg, L. S. (2018). Klok på følelser: Det følelsene prøver å fortelle deg. Gyldendal.
Wierzbicka, A. (1999). Emotions across languages and cultures: Diversity and universals. Cambridge University Press.
Ressurser
Psykolog Liv Selland: Følelseshjul. Instagram: @psykologliv
Professor Robert Plutchik: Wheel of Emotions. Se Plutchik's Wheel of Emotions: Feelings Wheel • Six Seconds