Klokere med emosjonell kompetanse

Live er karriereveileder på en videregående skole, og møter tredjeklassingen Emma, som er usikker på hva hun skal gjøre etter videregående. Emma beskriver frykt for å velge feil, og svarer ofte «jeg vet ikke» når Live stiller spørsmål. Etter hvert merker Live en voksende utålmodighet. Hun begynner å stille mer direkte spørsmål, stemmen blir litt skarpere, og hun kjenner et økende behov for å få Emma til å bestemme seg. Denne reaksjonen overrasker henne, for Emma er verken uinteressert eller vanskelig å samarbeide med. Live klarer ikke å få tak i hva som skjer, men hun merker at hennes egne følelser påvirker måten hun møter eleven på.

Hvorfor trenger karriereveiledere emosjonell kompetanse?

Kanskje du har opplevd at egne følelsesreaksjoner har forstyrret en karriereveiledningssamtale? Eller at mange krevende menneskemøter har gjort deg sliten og trukket deg i retning av kynisme eller utbrenthet? Emosjonell kompetanse kan hjelpe deg å forstå, gjenkjenne og håndtere egne følelser slik at de blir en ressurs i stedet for «støy». Det kan gagne både deg og veisøkerne dine.

Betydningen for dine veisøkere vil bli belyst på ulike måter i andre artikler i denne artikkelserien om emosjonell kompetanse. For å kunne bli i stand til å møte og forstå andres følelser trenger du imidlertid først å forstå og erfare dette hos deg selv. Derfor er denne artikkelen rettet mot dine følelser som karriereveileder.

Vi skal etter hvert la Lives opplevelse vise oss vei inn i både å forstå, gjenkjenne og håndtere egne følelser, men først trenger vi et felles utgangspunkt for hvordan begrep som emosjonell kompetanse og følelser kan forstås. 

Hva er emosjonell kompetanse?

Emosjonell kompetanse bygger på kunnskapen om «emosjonell intelligens», slik begrepet ble lansert av de amerikanske professorene Peter Salovey og John Mayer i 1990. At dette er en kompetanse med relevans for karriereveiledningsfeltet, ble ekstra synlig gjennom rapportene fra det europeiske forskningsprosjektet STRENGTh, som kom i 2021–2022. Rapportene har videre vært utgangspunktet for min egen forskning og utviklingen av mikroemnet «Emosjonell kompetanse hos karriereveiledere» ved USN.

Ved å snakke om dette som en kompetanse, og ikke kun intelligens, er hensikten å understreke at det handler om kunnskap og ferdigheter som du som karriereveileder kan styrke og utvikle. Emosjonell kompetanse kan illustreres slik, hvor alle tre delene gjensidig påvirker hverandre:

Figur 1 Modell for emosjonell kompetanse, basert på Katsarov et al. (2022) og Dalene (2024; 2025)

Hva er egentlig følelser?

Ifølge psykologene Stiegler, Sinding og Greenberg i boken «Klok på følelser» er følelser et grunnleggende signalsystem som lynraskt informerer oss om hvordan vi har det, og hva som skjer rundt oss. Følelsene oppstod lenge før tankene og språket, og kan på mange måter sies å være menneskenes «urspråk». Men som med alle andre språk trenger vi kunnskap for å forstå det rett.

Psykolog Tone Normann-Eide beskriver følelser som vårt kanskje viktigste motivasjonssystem, noe som gjør dem særlig relevante i karriereveiledning. 

Hun ser følelser som et sammensatt system som består av:

1. kroppslige reaksjoner – inkludert både nevrologiske og biokjemiske prosesser
2. mentale prosesser – inkludert aktivering av minner, forventninger, forestillinger, fortolkninger med mer
3. handlinger eller atferd

Alle disse komponentene inngår i en følelsesmessig respons, men kan komme til uttrykk i ulik grad. Når du i en karriereveiledningssamtale kjenner at det skjer noe i kroppen din, som at noe strammer seg, eller at stemmen din endrer volum eller tempo, kan det være en følelsesmessig respons. Det samme kan være tilfelle dersom du opplever kraftig tankevirksomhet. Og følelsene forsøker alltid å fortelle deg noe.

Å forstå følelser som ulike grunnfølelser

De mest utbredte forståelsene av følelser, ofte kalt de «kategoriale modellene», handler om at vi har et bestemt antall grunnfølelser som tydelig kan skilles fra hverandre – et sted mellom seks og 20, alt ettersom hvem du spør. 

Ifølge Stiegler, Sinding og Greenberg er følelsenes aller viktigste funksjon å fortelle deg hva du har behov for. De sier noe om hvordan du har det med deg selv og andre, samt hva du trenger for å trives og utvikle deg. Gjennom å identifisere hva du føler i løpet av en karriereveiledningssamtale eller arbeidsdag, kan du bli bedre i stand til å møte dine egne behov.

Tone Normann-Eide presenterer til sammen 12 følelser. Først syv primære grunnfølelser, som springer ut fra våre primære reaksjoner som vi har til felles med andre pattedyr, og som har til hensikt å sørge for vår biologiske overlevelse: 

Tabell 1 Primære grunnfølelser og deres behovsuttrykk – basert på Stiegler et al. (2022), Normann-Eide (2020) og Brackett (2025)

Videre presenterer Normann-Eide fem sosiale følelser, som har til hensikt å sørge for vår sosiale overlevelse. Disse er ofte mer sammensatte, mer særegne for mennesker, og også mer kulturelt betinget:

Tabell 2 Sosiale grunnfølelser og deres behovsuttrykk – basert på Stiegler et al. (2022), Normann-Eide (2020) og Brackett (2025)

Flere psykologer nyanserer grunnfølelser ved hjelp av «følelseshjul» som synliggjør et større mangfold av følelsesord, blant annet psykolog Liv Selland på Instagram-kontoen psykologliv.

Å forstå følelser ut fra energi og behag

En annen forståelse av følelser bygger på psykologen James Russells modell The Circumplex Model of Affect, en såkalt dimensjonal modell. Her forstås følelser ikke som tydelig avgrensede kategorier, men som overlappende tilstander langs to uavhengige nevrofysiologiske dimensjoner:

1. Følelsens kvalitet: fra behagelig til ubehagelig
2. Følelsens aktivering: fra høy til lav energi

Verktøyet Mood Meter er utviklet med basis i denne modellen. Mood meter viser fire områder for kartlegging av følelser når de to dimensjonene krysses. Marc Brackett, direktør ved Yale Center for Emotional Intelligence, har senere bidratt til å videreutvikle verktøyet i appen How We Feel (HWF), som gir en konkret visualisering av innholdet i de fire områdene:

Figur 2 How we feel-appen (skjermbilde hentet fra Marc Bracketts hjemmeside)

Brackett advarer mot å dele følelser inn i positive og «gode» eller negative og «dårlige» fordi alle følelser har en funksjon og kan motivere til handling. Det kan derfor være mer hensiktsmessig å snakke om dem som mer eller mindre behagelige eller ubehagelige.

Han mener at det å plassere følelsen sin i ett av modellens fire områder kan gjøre det lettere å gjenkjenne hva man føler. Deretter kan opplevelsen nyanseres ved hjelp av 36 følelsesord innenfor hvert område, med tilhørende forslag til følelsesreguleringsstrategier.

Poenget for karriereveiledere er ikke å lære alle følelsesordene, men å utvikle et rikere følelsesspråk. Et mer nyansert ordforråd gjør det lettere å forstå egne opplevelser og behov. Brackett viser også til forskning som tyder på at det å sette presise ord på egne følelser kan dempe kroppens aktivering. Å navngi følelser kan derfor være et viktig første steg i følelsesregulering.

Følelseskunnskap i praksis

Live kjenner seg fortsatt opprørt over egen reaksjon i samtalen med Emma, og har satt seg ned med oversikten over grunnfølelser og behov som hun fikk på kurs i forrige uke. Men det er liksom ingenting som treffer helt. Så kommer hun på at hun også lastet ned den appen om følelser. Energi? Definitivt høy. Behag? Absolutt ubehagelig. Hun klikker seg inn på det røde området, og blir litt overveldet av alle følelsesordene der. Etter litt leting lander hun på «irritert».

Noen ganger vil kunnskap om grunnfølelser være tilstrekkelig til å forstå hva du føler. Andre ganger kan det å ta utgangspunkt i grad av energi og behag være en enklere inngang, slik det var for Live.

Live har landet på hva hun føler, og vi kan dermed anta at hun forstår mer av sitt behov: Irritasjon beskrives som en mild form for sinne, og er dermed ofte knyttet til en opplevelse av urettferdighet eller behov for å sette grenser. Dersom Live hadde vært oppgitt over de stramme rammene hun har som karriereveileder, og kjent på tidspresset for at Emma skulle lande på et valg, kunne dette gitt mening. Men for Live er det noe som fortsatt ikke stemmer helt.

Sekundærfølelser skaper forvirring

Live sitter og undrer seg over at det som hadde dukket opp i samtalen med Emma, var en følelse av irritasjon. For hun kjenner hverken på urettferdighet eller et behov for å sette grenser. Hun har hørt om at følelser kan ha ulike funksjoner. Kanskje irritasjonen har oppstått for å beskytte henne mot det hun egentlig føler, og at den egentlige følelsen handler om noe annet?

Stiegler og kollegaene beskriver sekundærfølelser som en følelsesmessig reaksjon på det du føler; følelsene legger seg i «lag». Den synlige følelsen, sekundærfølelsen, kan skjule den underliggende primærfølelsen. Ifølge terapeut Emma McAdam fungerer sekundærfølelser ofte som et følelsesmessig forsvar, som kan svekke forståelsen av egne følelser, og gjøre det vanskeligere å knytte seg til andre.

Alle følelser kan fungere som både primære og sekundære, men sinne, skyld og angst kan være typiske sekundærfølelser. De oppstår ofte når primærfølelsen er mer sårbar, som eksempelvis tristhet eller skam, og oppleves vanskelig å uttrykke. Dette kan skape misforståelser i både kommunikasjon og forståelsen av egne behov. 

Når følelsene dine i en karriereveiledningssamtale virker ulogiske eller kaotiske, kan det være sekundærfølelser i spill. Da kan det være nyttig å utforske hva som ligger under, for å forstå hva opplevelsen og behovet egentlig handler om.

Det egentlige behovet

Live trekker pusten dypt inn og ut noen ganger, og kommer i kontakt med en følelse av utilstrekkelighet overfor Emma. Hun vet med seg selv at hun har et genuint ønske om å være til nytte for alle sine elever, men denne gangen føler hun at hun «feilet». Hun skjønner at det som egentlig hadde berørt henne, var en form for skam.

Når du kjenner på skam, handler det ofte om lav selvfølelse knyttet til hvem du er, eller hva du har gjort. Skam kan peke mot behov for tilhørighet, anerkjennelse eller bekreftelse. Det Live egentlig trenger, er kanskje å dele opplevelsen sin med en kollega som møter henne med forståelse og støtte. 

Ved å forstå hvilke behov følelsene uttrykker, blir det lettere å ivareta egne behov i arbeidshverdagen. Når du står stødigere i deg selv, blir det også lettere å møte veisøkeren og skille mellom egne og andres følelser.

Utforsking av følelsesmønstre

Det å gjenkjenne og forstå egne følelser kan i tillegg over tid gi deg større selvinnsikt gjennom å ta tak i det du måtte oppdage av egne typiske følelsesmønstre. Dette kan være knyttet til klarhet i hva som er viktig for deg; dine egne verdier. Det kan også være knyttet til egne utviklingsbehov, som på sikt vil kunne gi deg et mer tilfredsstillende arbeidsliv. 

Dersom Live oppdager at denne underliggende skammen stadig dukker opp når hun har samtaler med elever, kan det fortelle henne at hun kanskje har behov for å utforske dette mønsteret nærmere. Det vil ikke være nok for henne å stadig oppsøke kollegaen for å få bekreftelse. Kjenner hun kanskje et reelt behov for kompetanseutvikling for å styrke egen selvfølelse i jobben? Eller trenger hun å revurdere hvor mye ansvar hun tar, hvilke forventninger hun stiller til seg selv, og kanskje styrke selvmedfølelsen?

Hvis du oppdager egne støyende følelsesmønstre i møte med veisøkere eller kollegaer, kan du velge å utforske disse. Det kan både gi deg større selvinnsikt og være en ressurs som gir retning for egen utvikling som karriereveileder.  

Hvordan regulere følelser?

Ikke alle følelser trenger bevisst regulering. Men når en følelse begynner å påvirke hvordan du tenker, handler eller møter veisøkeren, kan det være hensiktsmessig å finne måter å håndtere den på. Da øker sjansen for at du tar bevisste og informerte valg, fremfor å la følelsen styre.

Det finnes mange ulike strategier, og her er det ikke «one size fits all». Valg av strategier vil både avhenge av individet, følelsen og konteksten. Noen er nyttige i øyeblikket, mens andre kan være mer langsiktige. Derfor er det nyttig å kjenne til en meny av strategier.

Brackett viser i the Dealing with Feeling Wheel at grunnmuren for følelsesregulering først må være på plass: aksept og et vekstorientert tankesett, og å kunne navngi følelser for å tydeliggjøre behov og retning. Videre presenterer han fire forskningsbaserte kategorier for følelsesregulering, som igjen rommer mange øvelser og aktive grep:

1. Kropp og sinn: pusteøvelser, meditasjon og oppmerksomt nærvær
2. Kognitive strategier: visualisering, finne alternative forståelser av opplevelsen
3. Relasjonelle strategier: søke støtte hos andre, vende blikket mot andres behov
4. Optimalisering av kroppens «budsjett» for følelsesregulering: søvn, fysisk aktivitet og ernæring

I eksempelet med Live har vi kort berørt strategier knyttet til aksept og et vekstorientert tankesett, det å navngi følelser, pust og relasjonelle strategier. Flere konkrete strategier vil bli presentert i andre artikler i denne serien.

Med nysgjerrighet som nøkkel

Ved å møte det signalsystemet følelsene dine er, med nysgjerrighet, og styrke den emosjonelle kompetansen din, kan du kunne hente ut mange ressurser i dobbelt forstand:

For deg som karriereveileder:

• Økt selvinnsikt og kontakt med dine egne verdier
• Større forståelse for egne behov og selvivaretakelse i jobben
• Bedre grensesetting og tydeligere kommunikasjon 
• Styrking av din profesjonelle kompetanse

For dine veisøkere:

• Utforsking av veisøkers følelser som nyttig informasjon i karriereveiledningsprosessen
• Lettere å oppdage veisøkers motivasjon

Følelsene er der uansett, både de behagelige og de ubehagelige – og begge deler kan gi viktig informasjon og energi inn i arbeidet ditt som karriereveileder. Emosjonell kompetanse kommer imidlertid ikke av seg selv; det må læres og erfares. Men med nysgjerrighet og en utforskende innstilling kan følelser vendes fra støy til ressurser, både for deg og dine veisøkere.

Referanser

Brackett, M. (2025). Dealing with feeling: Use your emotions to create the life you want. Celadon Books. 

Dalene, K. M. (2024). Emosjonell kompetanse hos karriereveiledere. I I. M. Bakke, I. B. Bakke & T. Schulstok (Red.), Ikke bare god å snakke med: Om profesjonalisering av karriereveilederrollen i Norge (s. 55–80). Fagbokforlaget. 

Dalene, K. M. (2025). Emosjonell kompetanse som del av veilederes profesjonelle kompetanse: Et konseptuelt bidrag til en utvidet forståelse. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk (NORDVEI), 10(2). https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4411 

McAdam, E. (2021, 25. mars). Therapy in a Nutshell: Primary Emotions vs. Secondary Emotions [Video]. YouTube. https://www.youtube.com/watch?v=Yqi7jp6tKZI 

Normann-Eide, T. (2020). Følelser: Kjennetegn, funksjon og vrangsider. Cappelen Damm Akademisk. 

Russell, J. A. (1980). A circumplex model of affect. Journal of Personality and Social Psychology,(39), 1161–1178. 

Salovey, P. & Mayer, J. D. (1990). Emotional intelligence. Imagination, Cognition and Personality, 9(3), 185–211. https://doi.org/10.2190/DUGG-P24E-52WK-6CDG 

Stiegler, J. R., Sinding, A. I. & Greenberg, L. S. (2018). Klok på følelser: Det følelsene prøver å fortelle deg. Gyldendal. 

Ressursliste

Brackett, M. A. (u.å.). How we feel app. https://marcbrackett.com/how-we-feel-app-3/

Brackett, M. A. (2024). Giving educators permission to feel. International Society for Transforming Education (ISTE+ASCD), 81(6), 34–39. https://www.ascd.org/el/articles/giving-educators-permission-to-feel 

Huberman, A., (Programleder). (2025, 31. januar). Dr. Marc Brackett: How to increase your emotional intelligence [Audiopodkast-episode] [Videopodkast]. I HuberMind. https://open.spotify.com/episode/7go3XvWJDgIUxFJ448fT56?si=23d051f83005454c