En gang sykepleier, alltid sykepleier?

Gjennom min jobb som karriereveileder, både i karriereveiledning.no og på karrieresenter, har jeg møtt flere sykepleiere og lærere som ønsker et karriereskifte. Helse-Norge trenger flere sykepleiere (se for eksempel NAVs bedriftsundersøkelse), og utdanningssystemet vårt er helt avhengig av kvalifiserte lærere. Det er et stort behov for disse yrkesgruppene, samtidig er det mange som ønsker et karriereskifte. Hvordan kan karriereveiledere bistå sykepleiere og lærere med å identifisere overførbar kompetanse og utforske nye karrieremuligheter? I denne sammenhengen er det viktig å se individuell karriereveiledning i en bredere kontekst siden individuelle utfordringer ofte påvirkes av eksterne faktorer som strukturer på arbeidsplassen og samfunnsmessige forhold. 

I en undersøkelse Opinion (2023) gjennomførte for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse om voksnes utdannings- og yrkesvalg, svarte fire av ti at de ikke ville valgt samme utdanning dersom de skulle valgt på nytt i dag. Det er dermed ikke uvanlig å ville gjøre noe nytt, men jeg erfarer at når veisøkere vil gjøre noe nytt i arbeidslivet, er det lett å glemme alt de kan fra før, og huske på at den kompetansen kan anvendes på nye måter. Dette er et veldig interessant tema å utforske i karriereveiledningssamtalene. 

Første bud – hva er årsaken?

Det er sentralt å utforske hva som er årsaken til at veisøker ikke ønsker å jobbe videre med det de gjør i dag, og hvorfor de vil skifte bransje. Som en hjelp til å strukturere samtalen har jeg gjerne 4K‑modellen i bakhodet. Kontakt- og kontraktsfasen er viktig for å sikre en felles forståelse og enighet om hva vi skal fokusere på i veiledningssamtalen.  

Hva handler ønsket om å skifte jobb eller bransje egentlig om? Det kan handle om vansker med å håndtere overgangen fra studiet til jobb, arbeidsmiljø, arbeidsoppgaver, arbeidstid, lønn eller opplevelse av manglende mestring i jobben. Noen formidler samvittighetskvaler knyttet til å strekke tilstrekkelig til for alle pasientene innenfor en stram tidsramme. 

I Arbeidstilsynets rapport Utsikt 2. utgave (2024) står det: «En grunn til at sykepleiere ønsker å forlate yrket er opplevelsen av at tidspresset gjør at de ikke får gjort jobben godt nok. Høye jobbkrav, liten kontroll, emosjonelle belastninger og rollekonflikt øker sykefravær i sektoren og er relatert til ergonomiske problemer» (s. 32). En artikkel hos Statistisk Sentralbyrå (2017) trekker fram lav bemanning, høyt tempo og stadige endringer som de største årsakene til at en av fem sykepleiere har forlatt jobben i helsevesenet innen ti år etter utdanningen. 

Mange lærere formidler til meg at de ikke håndterer tidspresset, og har dårlig samvittighet for at de ikke klarer å følge opp elevene sine tett nok. I en ny undersøkelse Respons har gjort på oppdrag fra Utdanningsforbundet (2024), svarer syv av ti grunnskolelærere at de har fått dårligere muligheter til å følge opp elevene. I NIFU-rapport 2022:12 svarer 57 prosent av lærerne at de er litt eller helt enige i at de ofte tenker på at de skulle hatt et annet arbeid enn å være lærer. 44 prosent sier de ofte tenker på å slutte som lærer. 

Det kan være hensiktsmessig å løfte problemstillingen utover individperspektivet. Det kan være skamfullt å oppleve at man ikke lenger orker eller mestrer eget yrke, eller ikke lenger vil oppfylle sitt tenkte kall. Men ofte er det slik at årsaken ikke bare er individuell, den må forstås i en bredere sammenheng. Det kan være godt i seg selv å vite at en ikke er alene om å oppleve de utfordringene en selv erfarer. I en sosialrekonstruksjonistisk tilnærming til karriereveiledning peker professor Ronald Sultana (2019) på at problemer som oppleves som personlige, kan skyldes rådende strukturelle forhold. Karriereveileder må bevisstgjøre individer og grupper på årsaken til problemene de opplever, og da bør også det strukturelle og organisatoriske aspektet trekkes inn.

Utforske muligheter 

Jeg kan bruke en omvendt trekant som metafor når det er et ønske om endring og vi skal utforske alternativer. Vi starter snevert, og jobber oss gradvis bredere og bredere med interesse- og mulighetsutforskning når det kommer til jobb og/eller utdanning, avhengig av hva som er veisøkers ønske og behov. En kan tenke seg at vi starter med utgangspunkt i nåværende situasjon og muligheter der man er. Her snakker vi om trivsels- og mistrivselselementer i jobben, konkrete oppgaver og ansvar som veisøker trives med, og konkrete oppgaver og ansvar som veisøker ønsker mindre av eller gjerne unngår i fremtidige jobber. I første omgang kan det dreie seg om å se på hva en selv kan gjøre i nåværende jobb for å bedre situasjonen. Deretter utvider vi med å se på andre muligheter internt i organisasjonen. Hva kan være mulig å få til i samarbeid med leder og kolleger? Finnes det andre arbeidsoppgaver eller stillinger internt? Deretter ser vi på andre muligheter i samme bransje, før vi ser på andre muligheter utenfor egen bransje. 

Kartlegging av egen kompetanse

Kompetansekartleggingsverktøyet som Karrieresenter Hedmark har utarbeidet, har vært et nyttig verktøy for bevisstgjøring av kompetanse. Når en vil gjøre noe litt nytt, er det ikke alltid se lett å se selv hvordan en kan benytte den kompetansen en allerede har på nye måter. Å danne seg en oversikt over egen kompetanse kan oppleves motiverende, og bidra til at veisøkeren ser at det finnes flere muligheter. Ofte oppdager veisøker at bredden i kompetanse er mye større enn det de var klar over.

Følgende punkter er eksempler på kompetanse som vi identifiserer i karriereveiledningen:

Sykepleierkompetanse – eksempel:

• Kommunikasjon og relasjon. Sette seg inn i pasientens situasjon. Samarbeidsegenskaper
• Løsningsorientert
• Fagutvikling
• Omstillingsdyktighet
• Må tørre å ta ansvar i krevende situasjoner
• Håndtere et høyt arbeidspress
• Holde seg faglig oppdatert. Tilegne seg ny kunnskap
• Digital kompetanse. Bruke datateknologi og teknisk utstyr. Lære å ta i bruk ny teknologi

Lærerkompetanse – eksempel: 

• Lærerutdanningen – en allmenn-utdanning. Utdanningen gir kompetanse innenfor et bredt felt
• Fagkompetanse. Pedagogisk og didaktisk kompetanse. Evne til å formidle kunnskap.
• Relasjonell og profesjonsetisk kompetanse
• Evne til å se elevene som en gruppe som skal fungere godt sammen. Samtidig se enkelteleven sine evner, interesser og behov
• Samarbeidsegenskaper
• Lederegenskaper (klasseromsledelse)
• Tilpasse og tilrettelegge for elevgruppen, og samtidig kunne se enkeltelevens behov
• Endrings- og utviklingskompetanse 

Overførbar kompetanse

Kompetansen listet opp over er overførbar, og er anvendbar i mange ulike jobber. Ferdighetene eller kompetansen som vi får fram og setter ned på papiret, kan være både bevisst og ubevisst. Er ferdighetene ubevisste, er det gjerne et mål å få dem fram i karriereveiledningen (Svendsrud, 2015). Særlig i den delen som handler om realkompetanse, om hva veisøker har lært i praksis, avdekker vi ofte ubevisste ferdigheter. Når veisøker beskriver en typisk arbeidshverdag, og jeg stiller utdypende spørsmål, avdekkes ofte kompetanse som veisøker ikke nødvendigvis er bevisst. Veisøker forteller og jeg noterer, og jeg lytter da særlig etter overførbare ferdigheter. 

Denne fremgangsmåten er inspirert av konstruktivistisk karriereveiledning, hvor fokuset ligger på veisøkerens egen konstruksjon av sin karriere, samt å lære om seg selv gjennom refleksjon over egen karriere. Jeg identifiserer kompetanse, samtidig som jeg er vel så opptatt av å høre veisøkerens historie og interesser. Som karriereveileder blir min jobb å hjelpe veisøker med å utforske og forstå vedkommendes interesser, verdier, og når det er hensiktsmessig, også personlighetstrekk. Veisøkeren sjøl blir i denne prosessen en aktiv bidragsyter i karriereveiledningen. Dette beskriver Evelyn Jordahl veldig godt i sin artikkel «Knekte koden med karrierelæring», hvor hun omtaler hvordan man kan jobbe med karrierelæring. Veisøkeren som kom til henne, hadde ofte en forventning om å få svar på hva han kan jobbe med, men i stedet fikk noe mye bedre tilbake, nemlig at han lærte hvordan kan finne ut av det selv.

Kompetansekartleggingsskjemaet får veisøkerne med seg for å bruke som de selv ønsker. Det er deres dokument som de eier. Det kan være et levende dokument de kan fortsette å fylle ut, og skrive ned kompetanse de besitter i de fire ulike bolkene. Det kan for mange være et godt verktøy å plukke fra når man skriver CV og jobbsøknad, eller forbereder seg til jobbintervju. Mange har også sagt at kompetansekartleggingen har gitt dem en «aha-opplevelse» når det gjelder hva de faktisk kan, og har i så måte vært en øyeåpner for å se at de har flere jobbmuligheter enn de i utgangspunktet trodde at de hadde. Selv om jeg har brukt eksempler fra lærere og sykepleiere, er det viktig å merke seg at denne prosessen er relevant for alle som vurderer en karriereendring. Uansett yrkesbakgrunn, vil det alltid være overførbar kompetanse som kan anvendes i en ny jobbsammenheng, det handler bare om å bli bevisst kompetansen.

Bevisstgjøring av egen kompetanse er vesentlig i karriereveiledning av jobbskiftere. Uten å være bevisst på egen kompetanse er det vanskelig å få en arbeidsgiver til å se overførbarheten i kompetanse og hva en kan bidra med. Det å bli bedre til å beskrive egen kompetanse, kunne se overførbarheten i egen kompetanse og finne relevante jobber er et viktig aspekt for å utvide veisøker sitt mulighetsrom. Når sykepleiere og lærere dykker inn i egen kompetanse gjennom karriereveiledning, oppdager de ofte at de har mye mer å tilby enn de først trodde.

Kilder

Arbeids- og velferdsdirektoratet (2024). NAVs bedriftsundersøking 2024. Redusert mangel på arbeidskraft. Hentet fra: https://www.nav.no/_/attachment/download/466dae46-6a7a-445d-ad53-cbf58f0b0341:8988f8890bda1590aee7a2d755cd8aa51f57ad9f/NAV-rapport%20nr.%201%20NAVs%20bedriftsunders%C3%B8kelse2024_ny.pdf

Arbeidstilsynet (2024). Utsikt – Utviklingstrekk og sentrale drivere som vil forme fremtidens arbeidsliv. 2. utgave. Hentet fra: https://www.arbeidstilsynet.no/globalassets/rapportar/utsikt/utsikt-utgave-2.pdf

Jordahl, Evelyn (2023). Knekte koden med karrierelæring. Hentet fra: https://veilederforum.no/artikler/praksis/knekte-koden-med-karrierelaering

Opinion (2023). Voksnes utdannings og yrkesvalg. Hentet fra: https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/voksnes-utdannings-og-yrkesvalg-2023

Respons Analyse (2024). Endringer i læreres tidsbruk, oppgaver og ansvar, Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere. Hentet fra: https://www.utdanningsforbundet.no/contentassets/11ef855b78ed427eb2e5a73992bbeb31/utdanningsforbundet_grunnskolelarere_240221_ie.pdf

SSB (2017). 1 av 5 nyutdanna sykepleiere jobber ikke i helsetjenesten. Hentet fra: https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/1-av-5-nyutdanna-sykepleiere-jobber-ikke-i-helsetjenesten

Sultana, Ronald G. (2019). Prekariatet, innsparinger og samfunnskontrakt i en flytende verden: karriereveiledning i balansen mellom borger og stat i R. Kjærgård og P. Plant Karriereveiledning for individ og samfunn (s. 38-49). Gyldendal.

Svendsrud, Arne (2015). Karriereveileding i et karrierelæringsperspektiv. Universitetsforlaget.

UddannelsesGuiden, Om vejledning i eVejledning. Hentet den 05.04.24 fra https://www.ug.dk/evejledning/om-evejledning/om-vejledning-i-evejledning