Å følge sin egen drøm kan fort bli et mareritt.
Where the needs of the world and your talents cross, there lies your vocation.
Tre ganger i året er norske medier fulle av forslag til løsninger og anbefalinger om ungdoms karrierevalg. Rådene kommer i forbindelse med NHO’s årskonferanse i januar, rundt søknadsfristen til videregående opplæring i februar/mars og når unge skal søke høyere utdanning i april.
Den gjennomgående tematikken er ”Hvordan velge riktig?” og ”Hva er det riktige valg for deg?” - ofte innpakket i en elendighetsbeskrivelse av tingenes tilstand.
Midt i dette mediemangfoldet registrerer vi en mengde velmente råd til ungdom som er i starten av sin livslange karriere. Her spares det ikke på skråsikre synspunkter på både utdanning, arbeid og karriereveiledning, i tillegg til gode råd om hva og hvordan de bør velge.
Her ønsker jeg å få fram ulike synspunkt eller motsetninger som kan bidra til spenninger, paradokser og ulike oppfatninger av "det perfekte karrierevalg". Hva presenteres som "det perfekte karrierevalg" i dag?
Ikke følg drømmene, reduser valgmulighetene og styrk ferdighetene.
Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsmann Trond Giske sier til Dagsavisen 7. januar 2014 at det å følge sin egen drøm fort kan bli et mareritt. Dette gjelder særlig de som tar utgangspunkt i egne interesser og utdanner seg til områder der det er få jobber. Det frie valg kan fort bli en "studiefelle".
I samme artikkel sier Jorun Løvoll, karriereveileder ved Elvebakken videregående skole: ”Vi ser stadig hvordan elever velger fag fordi det ser kult, spennende og interessant ut”.
Betyr dette at det å følge sine drømmer og interesser ikke er å anbefale? Og at det å velge kule, spennende og interessante fag frarådes? Dette gir ikke artikkelen svar på, men to anbefalinger foreslås: For det første bør det utarbeides gode framskrivinger av samfunnets behov for kompetanse, og for det andre bør tilbudet av studieprogrammer begrenses.
NHO er enig i at man skal styrke fokuset på samfunnets behov og samtidig begrenser studietilbudet for å luke bort de utdanninger som kan lede ungdom inn i "studiefella". Dette innebærer at det blir anbefalt å strømlinjeforme handlingsrommet både for den enkelte student og utdanningsinstitusjonene for å unngå ubrukelige nyutdannede.
Jorun Løvoll på sin side er mer opptatt av individets kompetanse til foreta karrierevalg, og refererer til EU som peker på at individet eller den enkelte ungdom må utvikle spesifikke ferdigheter i det å håndtere framtidens kompliserte arbeidsliv.
På Elvebakken videregående skole skal elevene få utforske og trene på visse ferdigheter som å sette seg mål og finne ut hva man vil og liker. Her er altså fokus rettet mot ungdommens læring av visse ferdigheter.
Giske og NHO fokuserer på å synliggjøre samfunnets behov og stramme til studietilbudet, mens Elvebakken videregående skole fokuserer på å utvikle ungdommens ferdigheter.
Her ser vi to ulike strategier innenfor karriereveiledning, ett på systemnivå og ett på individnivå. I begge tilfeller kan vi se en tenkning som innebærer å regulere og styre det frie valg gjennom begrensning av studiemuligheter og en fokusering på bestemte egenskaper og ferdigheter som individet skal trenes i.
Fornuft eller følelse
- Se for deg at dine villeste fantasier går i oppfyllelse, sier yrkes- og karriereveileder Alf J. Merkesdal til Kvinneguiden. Han mener at fornuften også spiller en rolle, men etter hans mening skal man absolutt ikke bruke fornuften når man velger yrke og utdannelse.
Da skal man fokusere på å drømme, fantasere og kjenne med hele kroppen hva som vil kunne gi arbeidsglede, inspirasjon og motivasjon gjennom en lang karriere. Fornuft skal man kun bruke i planleggingen når man skal klarlegge for seg selv hva som skal til for å komme på rett hylle.
For Merkesdal er det altså viktig å skille mellom når man skal drømme og når man skal bruke fornuft. Selv har han mest tro på følelser når han sier: - Stol på magefølelsen. La fornuften vente. Den kan slippe til i små porsjoner i ettertid. Hvis det er konflikt mellom fornuften og magen, har magen som oftest rett.
Her kan det synes som Merkesdal skiller mellom det kognitive og det intuitive. Han mener at det kognitive kan vente, og bare slippe til når du skal begynne å planlegge.
Merkesdal opererer heller ikke med bestemte ferdigheter eller kompetanser i sin forståelse av yrkes- og utdanningsvalg, men har fokus på at den enkelte skal feste oppmerksomheten på sin egen «mage» og holde magefølelsen med både valg av utdanning og yrke.
Skal vi bruke hode eller mage i karrierevalg?
På ung.no settes følgende spørsmålsstilling på dagsorden: "Følge lysten eller arbeidslivet?" Denne dikotomien eller motsetningsparet er svært vanlig innenfor valg av utdanning og yrke.
Vi kjenner igjen ulike velmente uttalelser som hevder at en skal/skal ikke følge drømmer eller fornuft. Når slike dikotomier eller motsetningspar blir anvendt for å beskrive en riktig måte å velge på skapes usikkerhet som vanskeliggjør et karrierevalg.
I svensk forskning om utdanningsvalg pekes det på sammenhengen mellom fornuft og følelser. Individuelle faktorer som følelser og fornuft må sees i sammenheng med ytre og strukturelle faktorer, og følelser og fornuft anvendes individuelt i valgsituasjoner. Valget settes ikke opp som et motsetningspar mellom fornuft og følelse, der den ene er riktig og det andre galt.
Dette er også en tenkning vi finner igjen innenfor jungiansk teori. Her understrekes det at vi som individer foretrekker ulike vurderingsfunksjoner, som tenkning og følelse, i vurderings- og valgsituasjoner.
Tenkning innebærer å basere sine vurderinger på prinsipper, logikk og rasjonelle overveielser. Følelse vil si å basere sine vurderinger på personlige verdier, etiske holdninger og magefølelser. Her poengteres det at tenkning og følelse som vurderingsfunksjoner er uttrykk for en individuell preferanse og at tenkning (kognisjon) og følelse ikke utelukker hverandre.
Inspirerende næringslivssamtaler eller veiledning?
I vår norske diskusjon om fornuft, følelser, drømmer, nytte og behov innenfor karrierevalg kan vi la oss inspirere og utfordre av en britisk diskusjon.
Den 18. desember 2013 ble ungdoms valg av utdanning og yrkes- og karriereveiledningens plass satt på den politiske dagsorden i House of Commons. Her ble det stilt spørsmål med hva ungdom trenger for å gjøre gode og riktige karrierevalg og hva karriereveiledningens plass skal være.
Lytt til diskusjonen fra House of Commons
Om vi følger kommentarene fra Dr. Tristram Hooleys fra University of Derby kan vi få et visst innblikk i hva diskusjonen omhandler. Hooley mener i sin kommentar at de politiske uttalelsene fra Secretary of State Mr. Grove er svært lite faglig begrunnet, og fremstår mer som personlige ytringer.
Å hevde at ungdom trenger inspirasjon mer enn veiledning er en grov forenkling av det å gjøre utdannings- og yrkesvalg. Alle er enig i at det er viktig å styrke kontakten mellom skole og næringsliv, men å mene at dette utelukkende kan ivaretas gjennom direkte kontakt mellom den enkelte ungdom og representanter fra de ulike næringer blir for smalt, mener Hooley.
Det er også interessant å registrere at karriereveiledning i dette politiske perspektivet blir betraktet som et byråkratisk mellomledd, og ikke som en offentlig tjeneste.
Vi registrerer altså en argumentasjon som peker på en forenkling eller avbyråkratisering, som i dette tilfellet betrakter karriereveiledning som en unødvendig offentlig tjeneste.
Secretary of State hevder at ungdom trenger inspirasjon, og den kan de få i direkte kontakt med næringslivsrepresentanter uten et byråkratisk mellomledd representert ved karriereveiledere. Det skal bli spennende å følge den britiske diskusjonen og utviklingen, og ikke minst se om disse perspektiver og argumenter også kommer til oss.
Det dobbelte blikk
Det finnes nok ikke et perfekt utdanning- og yrkesvalg, og heller ikke aktører som har den fulle og hele oversikt over hva som kan bidra til det perfekte valg. Det som er spennende, utfordrende og utviklende er nettopp de ulike aktørers innspill, både med fokus på det individuelle valg og hensynet til samfunnets behov.
Dette innebærer kanskje at en av grunnleggerne av moderne karriereveiledning, Frank Parsons, fortsatt har et poeng: En utfordring i all karriereveiledning er å ha "det dobbelte blikk", blikket som er rettet innover mot individet og blikket som er rettet utover mot samfunnet, noe også Aristoteles understreket: ”Where the needs of the world and your talents cross, there lies your vocation” .
Dette dobbelte blikk er nødvendig om man representerer politikk, næringsliv, utdanning eller selv står i en valgsituasjon. Så, i vår jakt etter "det perfekte karrierevalg" bør vi altså rette blikket både innover og utover.
Litteratur
Carlbaum Sara (2012): Blir du anställningsbar lille/a vän? Diskursive konstruksjoner av framtidige medborgere i gymnasiereformer 1971-2011. Umeå: Umeå universitet Statsvetenskapliga institutionen.
Gitmark, Fladberg, Sandberg (2014 7.januar): Frykter ubrukelige nyutdannede. Dagsavisen s.6 – 7.
Green, Alexander (2011): Beyond wealth. The road map to a rich life John Wilwy & Sons Inc. Hoboken, New Jersey
Moxnes, Paul (2007): Fasett-mennesket – Hvem er jeg Forlaget Paul Moxnes
Lovén, Anders( 2000): Kvalet inför valet. Om elevers förväntningar och möten med vägledare i grundskolan. Lärarhögskolan i Malmö.
Parsons, Frank (1909): Choosing a vocation Meyer Bloomfield
Utdanningsrådgiverne ung.no: Hvordan velge riktig utdanning? Hentet fra: http://www.ung.no/utdanning/783_Hvordan_velge_riktig_utdanning.html
Skriv ut
