Kompetanse Norge arrangerte forrige uke Digital kvalitetssamling. I løpet av to og en halv time ble deltagerne bedre kjent med rammeverket og nettstedet. Deltagerne fikk faglig påfyll, ble guidet rundt på nettstedet og fikk innspill til hvordan de kan ta rammeverket i bruk. Marianne Almbakk fra Kompetanse Norge og redaktør for nettstedet Kvalitet i karriereveiledning, ledet seminaret. De fra Kompetanse Norge som har hatt ansvaret for den faglige utviklingen av kvalitetsrammeverket, tok oss gjennom de fire hovedområdene:
- Kompetansestandarder – Hva må de som jobber med karriereveiledning kunne?
- Etikk – Hva er god etisk praksis?
- Karrierekompetanse – Hva skal utbyttet av karriereveiledningen være?
- Kvalitetssikring – Hvordan vet vi at det vi gjør har god kvalitet?
Tonje Gravås, innledet med en grundig innføring i bakgrunnen for kvalitetsrammeverket; helt fra starten i 2017 da Kunnskapsdepartementet gav Kompetanse Norge i oppdrag å utvikle et tverrsektorielt rammeverk, gjennom en åpen prosess og utvikling med arbeidsgrupper og innspill, til resultatet med en 100-siders rapport. Rapporten har etter hvert fått et format som er enkelt å bruke i form av nettstedet Kvalitet i karriereveiledning.
– Med kvalitetsrammeverket ønsker vi å skape en felles faglig identitet for alle som jobber med karriereveiledning, og vi håper dere vil ta i bruk denne «gavepakken» med inspirasjon, fagstoff og verktøy, uttrykte Gravås.
En måte å fremme kvalitet på
Gry Eilen Bakke, som har ledet det faglige arbeidet med kompetansestandardene, snakket blant annet om hvordan de sju kompetansestandardene og selvevalueringsverktøyet Min kompetanse kan brukes for å få bedre oversikt over egen kompetanse, og som konkret utgangspunkt for videre kompetanseutvikling. Hun pekte også på at ledere kan bruke kompetansestandardene i medarbeiderutvikling og for å få et blikk på det samlede nivået på arbeidsplassen. Hun viste til flere eksempler, blant annet til at kompetanseområdene og verktøyet er brukt i opplæring av karriereveiledere i den nye e-veiledningstjenesten, men også i bevisstgjøring av egen kompetanse.
– Jeg oppfordrer til å se på hva du selv ønsker å fordype deg i, og at kanskje arbeidsplassen til sammen kan ha som mål å være spesialisert innenfor de sju kompetanseområdene, sa Bakke, og tipset samtidig om ressursbanken, der det er muligheter for å få påfyll av kunnskap.
Etikkort for refleksjon og læring
Marianne Almbakk tok stafettpinnen med til tema etikk og De etiske retningslinjene, som kan være god støtte i utfordrende situasjoner. Et nyttig tips fra Almbakk var å printe «serviceerklæringen», som oppsummerer de etiske retningslinjene med etiske løfter, og henge den opp der du har karriereveiledning. Videre ga hun en konkret innføring i verktøyet Etikkort.
– For å gjøre det etiske rammeverket så konkret som mulig, har vi laget verktøyet Etikkort som kan bidra til gode etiske refleksjoner, fortalte hun. Kortene har masterstudenter, som selv har praktisk erfaring fra veiledning, bidratt med å utvikle.
Etikkortene er delt inn i ulike kategorier, og én av kategoriene tar utgangspunkt i konkrete situasjoner. Almbakk illustrerte med et slikt situasjonskort der «Veisøkers store karrieredrøm er å reise til månen». Spørsmål som da kan tas opp til refleksjon er: «Hvem kan definere hva som er realistiske og urealistiske drømmer?» Og «hvordan forholder du deg til veisøkere som du opplever har urealistiske mål?». Situasjonskortene har også en «plot twist», der sitasjonen endrer seg: «Hva om mor til veisøker jobber i NASA?».
Her kunne i alle fall én av seminardeltagerne kjenne seg igjen, og kommenterte i chatten: – Har faktisk hatt veiledning med en veisøker som ønsket å bli astronaut.
Etterspurte karriereknapper
Tonje Gravås tok oss med videre til temaet karrierekompetanse og karrierelæring, og rettet oppmerksomheten mot hva utbyttet av karriereveiledning skal være. Modellen for karrierelæring kan være nyttig for å bedre forstå hvordan læring kan tilrettelegges og struktureres etter kontekst og målgruppe.
– Det er mulig å få til karrierelæring i mange settinger. Det viktigste er kanskje å bestemme seg for at det skal være et læringsutbytte av det vi holder på med, påpekte Gravås og anbefalte å bruke karriereknappene for utforskning og læring i arbeid med karrierelæring.
Knappene er satt sammen av ordpar som kan brukes for å utforske spenninger og dilemmaer ved forandring og overgang.
– Når vi setter ordparene sammen kan de åpne for å reflektere rundt spenninger og dilemmaer på nye måter, kanskje finnes det ikke enkle løsninger eller en riktig måte å gjøre det på, men ved å jobbe seg gjennom disse kan vi sette fokus på nettopp spenninger og dilemmaer som kan være til stede i situasjonen. Da starter vi kanskje noen nye diskusjoner og refleksjoner, fortalte Gravås.
Her kan du lese mer om karriereknappene, den mest besøkte siden på Kvalitet i karriereveiledning. Prosjektleder Almbakk avslørte også at det jobbes med et nytt verktøy som involverer karriereknappene, med planlagt lansering høst 2021.
Til slutt fikk deltagerne et eksklusivt innblikk i den fjerde og siste delen, kvalitetssikring. Dere som ikke fikk deltatt, får vente i spenning på lanseringen av dette.
Lyst på enda mer digitalt påfyll? Få med deg Digital kompetansesamling 27.mai. Da er det nettstedene Utdanning.no og Karriereveiledning.no som står for tur. Deltagerne vil blant annet få innblikk i nye verktøy.
Skriv ut
