Når skjult kunnskap blir formell kompetanse

Article tema
Når skjult kunnskap blir formell kompetanse

Hva er egentlig realkompetanse og hvordan foregår en realkompetansevurdering? Vi har spurt Kirsten Kessel og Soufian Baaji ved Oslo Voksenopplæring Servicesenter.

– Det jeg liker best med å jobbe med realkompetansevurdering, er alle mulighetene som kan komme til syne, sier Soufian Baaji.

Han legger til:

– Det handler mye om å være kreativ og tenke: hvordan kan vi hjelpe denne personen? 

Samarbeider nært med Karriere Oslo

Soufian Baaji er karriereveileder og jobber i teamet som har ansvar for realkompetansevurdering (RKV) i Oslo Voksenopplæring. RKV-teamet samarbeider nært med karriereveilederne i Karriere Oslo, som holder til i samme bygg på Helsfyr. RKV-teamets ansvarsområde er voksne veisøkere som ønsker å få sin bakgrunn vurdert med tanke på å få den godkjent som en del av, eller et helt, videregående opplæringsløp. Oftest et yrkesfaglig løp.

Selve realkompetansevurderingen er det fagkonsulenter i Oslo som gjør. Fagkonsulentene er ofte lærere eller andre fagpersoner fra de aktuelle bransjene. Det er Soufians oppgave å finne de rette personene til å stå for de enkelte vurderingene.

Gjør veien kortere

For mange mennesker bidrar disse vurderingene til å gjøre veien mot en formalisert utdanning kortere.

– Det gjør at de slipper å måtte bruke tid på noe de allerede kan. Så når jeg forteller dem at de har verdifull erfaring og skolegang som gjør at tiden kan kortes ned eller at de ikke trenger å gå tilbake til skolebenken, den reaksjonen jeg får da, er helt unik, sier Soufian Baaji.

– Hvis man veileder voksne, for eksempel i et regionalt karrieresenter eller i Nav, når bør man foreslå for en veisøker å søke om realkompetansevurdering?

– Det første som må ligge til grunn, er jo at vedkommende ønsker en (ny) videregående sluttkompetanse. Enten at man har en yrkeskompetanse eller studiekompetanse fra før og ønsker en ny kvalifisering, som de kan ha rett til ifølge den nye opplæringsloven. Eller at man ikke har videregående skole fra før, men relevant arbeidserfaring, sier Kirsten Kessel, som har fagansvar i RKV-teamet.

Illustrasjon av de fire fasene
Illustrasjonen viser de fire fasene i realkompetansevurderingen. Hentet fra Utdanningsdirektoratet

Starter i vigo.no

Den formelle prosessen rundt en realkompetansevurdering (på videregående nivå) starter med at kandidaten søker om dette i vigo.no, søknadsportalen for all videregående opplæring. Søknaden behandles i fylket der vedkommende bor. I Oslo kommer søknadene først til inntakskontoret ved Servicesenteret. Voksenretten blir avklart og deretter sendes søknadene til RKV-teamet. Søkeren blir så innkalt til en veiledningssamtale hos en av de sju veilederne i RKV-teamet.

– De ønsker for eksempel å få fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, helsefagarbeider, elektriker eller bilmekaniker. Og da snakker vi gjerne om de forskjellige ordningene for å få denne sluttkompetansen, og hvilken som er best egnet. I mange tilfelle oppdager vi at vedkommende har relevant erfaring. Og da begynner vi å tenke på hvordan denne bakgrunnen kan bakes inn i en av ordningene, sier Soufian Baaji. 

Fagkonsulent kobles inn

Fagkonsulenten får et sammendrag av kandidatens bakgrunn, hans eller hennes CV og eventuelle vitnemål, kursbevis, sertifiseringer og annet. I tillegg kan kandidaten fylle ut en egenvurdering i en egen lenke i søknaden.

RKV-teamet legger vekt på å gjøre bestillingen til fagkonsulenten så presis og klar som mulig, slik at det er lett å se hva han eller hun blir bedt om å vurdere. Det kan være et nokså avgrenset oppdrag, for eksempel at kandidaten blir realkompetansevurdert opp mot læreplanen i ett enkelt fag. Vurderingen kan også være omfattende, hvis kandidaten har så mye erfaring at vedkommende kan vurderes opp mot en sluttkompetanse. For eksempel læreplanen for helsearbeiderfaget. 

Dette legger noen praktiske føringer. I det førstnevnte tilfellet legges gjerne vurderingen opp som en samtale, kanskje med bruk av caser eller rollespill. Fagkonsulentene avgjør hvilke metoder de vil bruke. I sistnevnte fall skjer RKV-en ofte på en arbeidsplass, som en såkalt yrkesprøving.

Her kan du se videoer hvor personer som er blitt realkompetansevurdert og fagkonsulentene som har gjennomført RKV-ene, blir intervjuet.

Tolkningsfellesskap

– I Veilederen om realkompetansevurdering i grunnopplæringen heter det at realkompetansen skal være likeverdig med kompetansen man får gjennom den formelle utdanningen for at den kan godkjennes. Men hva betyr egentlig likeverdig?

– Likeverdighet handler om en anerkjennelse av voksnes erfaring. Om ikke denne erfaringen tilsvarer hvert enkelt kompetansemål i læreplanen én til én, så kan den likevel være likeverdig i den forstand at den er overførbar til innholdet i læreplanen og at det er faglig forsvarlig som grunnlag for videre opplæring, sier Kirsten Kessel.

Ordet tolkningsfellesskap er viktig her, betoner hun. Det vil si at de som jobber med realkompetansevurdering har en felles forståelse av hva likeverdighet innebærer. For å legge til rette for et tolkningsfellesskap har Oslo Voksenopplæring satset på å styrke samarbeidet mellom fagkonsulentene. Det skjer blant annet gjennom samlinger to ganger årlig, hvor fagkonsulentene kan dele erfaringer og få faglig påfyll.

Fra høyere utdanning til fagutdanning

– Et spørsmål noen kanskje lurer på: Hvis man har høyere utdanning og ønsker å ta et fagbrev, kan man da få vurdert sin utdanning og praksis som relevant realkompetanse? For eksempel hvis man er sykepleier og ønsker å få et vitnemål og autorisasjon som fotterapeut?

– Jeg vil absolutt tenke at en sykepleier kan bli realkompetansevurdert også mot flere helse- og oppvekstfag. Særlig i modulstrukturerte fag kan det være enklere enn tidligere å tilpasse opplæringen til den enkelte. Hvis man ikke får hele utdanningen godkjent, vil man uansett få avklart restopplæringsbehovet, sier Kirsten Kessel.

Oppfølgingssamtale

Når selve realkompetansevurderingen er over, og kandidaten har fått beskjed om resultatet, inviterer veilederen i RKV-teamet til en oppfølgingssamtale for å høre hva han eller hun tenker å gjøre videre. For noen kan det være å inngå en ordinær lærekontrakt eller en fagbrev på jobb-kontrakt. For andre å ta restopplæring privat eller innenfor Voksenopplæringen.  

– Vi prøver å forsikre oss om at kandidaten finner en god vei videre fram til sluttkompetanse, oppsummerer Kirsten Kessel.

Bilde
De to intervjuobjektene
Bildetekst
Kirsten Kessel og Soufian Baaji er to av sju fagpersoner som utgjør RKV-teamet i Oslo Voksenopplæring. Foto: Saima Naseem

Realkompetanse

  • Realkompetanse er kunnskaper og ferdigheter man har skaffet seg i løpet av livet. Det kan være gjennom jobb, skole, fritidsaktiviteter, frivillige verv eller omsorgsoppgaver. Også språkkunnskaper kan være realkompetanse.
  • Realkompetansevurdering kan gjøres på alle nivå i utdanningssystemet. Kommunen har ansvar for grunnskolenivået, det som heter forberedende opplæring for voksne (FOV). Fylkene har ansvar for videregående opplæring for voksne (VOV). Hvert enkelt lærested har ansvaret for å definere realkompetansekrav når det gjelder opptak til fagskoler og høyere utdanning.
  • Utdanningsdirektoratet har laget en veileder for realkompetansevurdering på grunnskole- og videregående nivå. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har laget en tilsvarende veileder for fagskoleutdanning og høyere utdanning.
  • Visste du at det finnes en utdanning i realkompetansevurdering? Les mer om den her.