Karriereveiledning kan frigjøre unge fra foreldrenes utdanningsvalg

Norge er et av landene i Europa hvor utdanningsnivået til foreldrene har minst å si for eget utdanningsvalg. I Ungarn og Italia er det bare 15 prosent av ungdom med foreldre uten høyere utdanning som tar høyere utdanning selv, mens i Norge er andelen 43 prosent

Men også i Norge er det langt flere av de med foreldre med høyere utdanning som selv går samme vei; hele 73 prosent.

Den som presenterer disse tallene er David Reimer, professor i sosiologi ved Universitet på Island som også jobber deltid ved Aarhus Universitet. Han er opptatt av sosial mobilitet og ulikhet, og hvilke tiltak som kan fungere for å jevne ut forskjeller.

– Svaret på hvordan få til mer sosial likhet er ikke enkelt, men det var dette spørsmålet som fikk meg til å bli interessert i karriereveiledning. De få studiene som finnes på karriereveiledning, viser at det kan ha en effekt, sier Reimer. 

Penger er ikke alt  

Reimer forteller at lenge var det mye fokus på penger og inntekt som det avgjørende for utdanningsvalg. Men det har i senere tid fått lite støtte i forskning. 
– Overordnet har vi sett at informasjonskampanjer med budskap som «så og så mye tjener du på å ta høyere utdanning», ikke påvirker valg av utdanning.. 

De studiene på effekter av karriereveiledning som Reimer viser til, er randomiserte kontrollstudier. Det er en forskningsmetode som brukes for å undersøke om et tiltak eller en intervensjon faktisk har en effekt. Her sammenligner de grupper som har fått veiledning, med de som ikke har fått det. Alle er fra 2025. 

En av studiene ble utført i New Brunswick i Canada av Laetitita Renée. Videregående elever fra lavinntektsfamilier fikk gruppeveiledning, og deltok i 20 workshops på to timer hver. De ble utført over tre år. Blant de som fikk karriereveiledning var det 9,7 prosent flere som startet på høyere utdanning, og 4,8 prosent flere som fullførte. 

I den samme studien testet de også effekten av økonomisk støtte til de fra lavinntektsfamilier. Her fant de at det hadde lite å si for hvorvidt de tok høyere utdanning eller ikke.  

Karriereveiledning gjorde at flere fullførte studiene

Den neste studien referer han til som «Castleman–studien», der forskerne fulgte elever fra lavinntektsfamilier i USA. Elevene fikk mellom 10 og 15 timer oppfølging fra karriereveiledere fra sommeren før de skulle starte på siste året på videregående, og til sommeren før de skulle starte på bachelorgraden. De fikk også karriereveiledning mens de studerte. 

– Blant de som fikk veiledning, så var det 54,7 prosent som fullførte bachelor–graden, sammenlignet med 47,1 prosent av de som ikke fikk veiledning. Karriereveiledning har med andre ord hatt en positiv virkning for de som kommer fra familier med lav inntekt, sier Reimer. 

I Tyskland valgte flere yrkesutdanning

Men hvordan ser det ut i en europeisk kontekst, der velferdsstaten spiller en større rolle i det å utjevne sosiale forskjeller enn i USA, og høyere utdanning som regel er gratis? Her finnes det foreløpig lite forskning, ifølge Reimer, men han viser til en av studie av Irena Pietrzyk med flere. 

Den har undersøkt effekten av karriereveiledning blant tyske videregående elever som fikk fem timer hver. Et interessant funn er at mens veiledning førte til at flere fra familier fra lav sosial bakgrunn  tok høyere utdanning, så var det flere fra familier fra høy sosial bakgrunn  som satset på yrkesutdanning. 

– Dette studiet skiller seg ut fra de fra USA og Canada fordi det også ble undersøkt hvordan karriereveiledning påvirket de fra høyinntektsfamilier. Vi fant at blant elever fra høyinntektsfamilier var det en nedgang på 7 prosent av de som startet på høyere utdanning, sammenlignet med kontrollgruppen. Mens blant de fra lavinntektsfamilier var det over 8 prosent flere som begynte å studere. 

Også 20 minutter hjelper

Foreløpig er det få studier fra Norden, men Reimer har sammen med kollegaer ved Universitetet i Aarhus deltatt i en studie kalrt NextStep. Her har de sett på effekten av 20 minutter med gruppeveiledning for danske elever som er siste året på videregående skole. 

Veiledningen inneholdt blant annet korte videoer med universitetsstudenter fra familier uten akademisk bakgrunn, som svarte på spørsmål mange lurer på: «er jeg god nok?» og «kommer jeg til å passe inn i universitetsmiljøet?». Den inneholdt også praktisk informasjon, blant annet om hvordan finne seg bolig og hvor en kan finne informasjon om utdanning. 

– Det interessante her er at når vi sammenlignet med kontrollgruppen, kom vi fram til lignende funn som i Pietrzyk–studien. Det var flere av de med foreldre med høyere utdanning som valgte yrkesutdanning. Blant de som hadde foreldre med lav utdanning, var det flere som søkte seg til høyere utdanning. 

Men den gruppen som hadde aller mest effekt av gruppeveiledningen, var elever med foreldre med lavest utdanningsnivå og med karakterer over gjennomsnittet. Her var det 8,8 prosent flere som søkte seg til universitetet sammenlignet med kontrollgruppen.

Drømmestudiet: Å gå i dybden av karriereveiledning

Reimer mener karriereveiledningsfeltet absolutt fortjener mer forskning og oppmerksomhet. Randomiserte kontrollstudier er tidkrevende, men de som er blitt gjort har vist at karriereveiledning fungerer. 

– I den store pakken «karriereveiledning» så finnes det svært mange verktøy, innfallsvinkler og metoder. Det er behov for å gå dypere til verks for å finne ut hva som egentlig fungerer. Min drømmestudie ville vært å følge karriereveiledere over tid, undersøke hvilke teknikker og metoder de bruker, for å så kunne dokumentere effekten av de ulike metodene, avslutter Reimer. 

Referanser
Renée, L. (2025). The long-term effects of career guidance in high school and student financial aid: Evidence from a randomized experiment. American Economic Journal: Applied Economics, 17(2), 165–183. https://doi.org/10.1257/app.20230342

Barr, A., & Castleman, B. (2025). Increasing degree attainment among low-income students: The role of intensive advising and college quality. American Economic Review, 115(11), 4075–4103. https://doi.org/10.1257/aer.20240669

Pietrzyk, I., Erdmann, M., Schneider, J., Jacob, M., & Helbig, M. (2025). Guidance counseling can reduce inequality in university enrollment in Germany: Results from a randomized controlled trial. Sociology of Education, 98(3), 251–270. https://doi.org/10.1177/00380407251323888

Reimer, D., Olsen, A., Sortkær, B., & Thomsen, R. (2024). Reducing inequality in access to higher education in Denmark: Technical report for NextStep 1.0 intervention and data collection. Aarhus University. https://doi.org/10.7146/aul.511