Får elevene til å se seg selv i framtida

Hvordan kan lærere og veiledere samarbeide om å lage aktiviteter for karrierelæring i skolen, og hva skjer når de gjør det? Å undersøke lærere og veilederes samarbeid har vært ett av målene til SamVej-prosjektet (se fakta). 

– Resultatene viser at det er et stort potensial for å utvikle samarbeidet om veiledning og karrierelæring i konkrete undervisningsaktiviteter i skolen. Når det legges til rette for samarbeid mellom lærere og veiledere, og elevene får medvirke, ser vi at undervisningen blir mer praktisk og motiverende, sier Rie Thomsen, professor i karriereveiledning ved Aarhus Universitet og professor II ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
 

Tre viktige funn

Thomsen har vært prosjektleder for SamVej, og i rapporten «Virkeligheden gør en forskel» kan du lese mer om funnene og prosjektet. Her er tre viktige funn:

1. Å lede veiledning og karrierelæring krever både struktur og kultur.
2. Samarbeid mellom lærere og rådgivere styrker elevenes utbytte av aktiviteter om utdanning, jobb og arbeidsliv.
3. Karrierelæring er utdanning – ikke bare informasjon – og det bidrar til å gjøre undervisningen mer praktisk og engasjerende for elevene.
    

Drøm om å jobbe på Rema

Også elevene er blitt involvert i SamVej-prosjektet.

– Elevene har fått komme med forslag til hvilke arbeidsplasser de skulle besøke og hvilke oppgaver de skulle utføre. De har syntes det har vært både moro og spennende, og mange har opplevd mestring på en annen måte enn i tradisjonell undervisning, sier Thomsen.

En lærer fortalte for eksempel om en elev som ikke likte tradisjonelt skolearbeid, men som nå hadde fått en drøm om å begynne å jobbe på Rema. Det gjorde at eleven fikk mer tro på seg selv og framtida.

Får «En krok i framtiden»

Thomsen og de andre forskerne beskriver at elevene «får en krok i framtida». De virkelighetsnære og praktiske oppgavene gjør at elevene begynner å orientere seg mot framtida og se seg selv i den.

– Både de som liker skolen, og de som ikke gjør det, får en krok i framtida. Det handler om å utvide horisonten og se at det finnes mange muligheter uansett hvilke talenter og interesser man har.

Elevene har fått bedre forståelse for hvilke jobber og muligheter som finnes ved å besøke ulike arbeidsplasser – alt fra byggeplasser til offentlige institusjoner.

– Hva skjer på en byggeplass, og hvilke konkrete jobber finnes egentlig der? Det er vanskelig å forestille seg før man faktisk besøker den, sier Thomsen.
 

Ni kjennetegn for kvalitet i karriereveiledning

Et annet funn i prosjektet er at lærere ikke er godt kjent med karriereveiledning og hva det innebærer. SamVej-forskerne har derfor utviklet en liste med ni punkter som kjennetegner kvalitet i karriereveiledning på skolen (se fakta). Punktene har fellestrekk med norsk forskning, blant annet doktoravhandlingen til Anne Holm-Nordhagen om karriereveiledning som hele skolens oppgave.

– Både lærere og ledelse var positive til veiledning og karrierelæring når de skjønte hva det var. Men det kommer ikke av seg selv – det trengs faglig påfyll og kompetanseheving. Lederne sier at det framover må settes av tid og møteplasser for å lære om dette, påpeker Thomsen.

Bakte karrierelæring inn i matte

Hvordan kan karrierelæring integreres i ordinær undervisning? Thomsen har flere konkrete eksempler, blant annet da elevene fikk i oppgave å lage diagrammer over hvordan de brukte tiden sin.

– Mattelæreren sa til meg at for ham spilte det ingen rolle om de laget diagrammer om trafikk eller noe annet; det viktigste var at de lærte å lage dem. Men da han så hvor mye mer engasjerte elevene ble når de laget diagrammer om egen tidsbruk, så han nytten.

Da de skulle lære om intervjuteknikk, fikk elevene i oppgave å intervjue mennesker fra ulike arbeidsplasser eller familiemedlemmer om deres karriereløp. 

Til slutt legger Thomsen til at et spennende funn er at elevene, gjennom å delta i aktivitetene, utvikler evnen til respekt og forståelse for andre mennesker og deres valg.