Hvordan bruke karriereinformasjon?

Karriereinformasjon må være mest mulig konkret.

Bilder og film er viktige virkemidler i karriereveiledning, fordi de formidler en større mengde informasjon på en mer effektiv måte enn tekst gjør.

En stillingsannonse er karriereinformasjon som er ferskvare.

Karriereveiledningens to store overskrifter er: kjenn deg selv og kjenn mulighetene dine. Ofte fremstilles det som en lineær prosess hvor veisøker først blir kjent med seg selv, og deretter bruker den selvkunnskapen for å orientere seg om mulighetene sine.

Men like ofte er det omvendt. Ofte trenger man å se utenfor seg selv for å utvide jobbselvet. Karriereinformasjonens sentrale funksjon er selvoppdagelse og selvutvikling.

Det er selvets speil. Karriereinformasjon er særlig sentralt ved karriereveiledning av unge mennesker fordi unge mennesker gjerne har mindre erfaring og egne referanser i skole og arbeidsliv. Derfor er det viktig å bruke mye tid på karriereinformasjon i karriereveiledning.

Internett i veiledning

Men hvor finner man egentlig karriereinformasjon? En måte å tenke på er at det offentlige lager portaler som inneholder og strukturerer karriereinformasjon som en befolkning trenger for å gjøre et valg, som for eksempel på utdanning.no.

Disse sidene er viktige og er i stadig utvikling og det er sentralt at karriereveiledere til enhver tid holder seg oppdatert på innholdet og strukturen i den offentlige produserte karriereinformasjonen og lærer opp veisøkere i oppbygging og hvordan den ulike informasjonen kan brukes.

Men karriereinformasjon er i dag nesten synonymt med internett, og på internett er informasjon demokratisert og mangfoldig. Hvem eier beskrivelsen av virkeligheten?

Hvordan Veidekke, som er en av Skandinavias største betongentreprenører, velger å beskrive betongarbeider er viktig og vesentlig. Det er minst like viktig som den beskrivelsen en offentlig ansatt i et informasjonsnettsted har skrevet eller valgt ut.

Et annet poeng er at arbeids- og utdanningsmarkeder er i kontinuerlig endring. Problemet med sentralisert informasjon er at den er selektert og potensielt utdatert i det øyeblikket den er skrevet fordi endringer skjer kontinuerlig.

Benytt flere kilder

For holder det å bruke en kilde for karriereinformasjon? Jeg vil si nei. Det er de samme prinsippene for å bruke karriereinformasjon som gjelder for innhenting av informasjon på nettet generelt. Du må bruke flere kilder, vurdere kildenes troverdighet og sette sammen et bilde på bakgrunn av det.

Et sentralt mål i karriereveiledning blir derfor å lære opp veisøkere i digitale karriereferdigheter. Vi kan operere med to nivåer av digitale karriereferdigheter. Grunnleggende digitale karriereferdigheter er det mest sentrale.

Det blir viktig å lære opp veisøkere i å bli gode informasjonsinnhentere og informasjonsvurderere. Det å kunne effektivt innhente og vurdere karriereinformasjon er sentralt for å kunne klare overganger mellom skole, studier og jobb gjennom livsløpet.

Det er også et mål at flest mulig i en befolkning skal ha avanserte digitale karriereferdigheter. Det vil si å aktivt kunne utnytte potensialet i sosiale medier og andre muligheter som finnes på nett. Innholdet i de karriereferdighetene vil være bestemt av hvilke programmer som til enhver tid er rådende på nett.

I dag bør du for eksempel kunne lage CV på videofilformat, og bruke kanaler som LinkedIn til å bygge nettverk. Du må også kunne bygge opp og redigere ditt offentlige selv på en måte som fremmer karrieremuligheter i sosiale medier som Facebook.

Sosiale medier er veisøkers utstillingsvindu mot omverdenen, og det er i dag svært vanlig at for eksempel arbeidsgivere googler potensielle arbeidssøkere for å danne seg et bilde.

Men det mest sentrale er de grunnleggende digitale karriereferdighetene. Når det gjelder å oppøve grunnleggende ferdigheter i å innhente karriereinformasjon kan man øve på å bruke nettressurser for å finne relevant informasjon. Det viktige er å gi oppgaver som er helt spesifikke for den typen karriereinformasjon veisøkerne skal forholde seg til i karrierevalg, for eksempel:

• Hvordan utdanner man seg til hydrolog?
• Mohammed lurer på hva en billakkerer tjener? 
• Kari synes logistikk høres litt interessant ut å jobbe med, men lurer på hva en logistikkmedarbeider egentlig gjør?
• Geir lurer på hvor stort behovet for bilmekanikere er i Oslo akkurat nå. Hvilke alternative jobber kunne Geir tatt med den utdanningen?
• Aisha har jobbet som sykepleier i mange år, og vil ha ideer til andre måter å bruke faget sitt på?
• Edvard har ingen formell utdanning utover ungdomskolen. Han vil ikke ta mer utdanning, og er sterkt tvilende til at det finnes jobber for han i det hele tatt. Hvilke jobber kan du få uten utdanning ?

Her er en øvelse som brukes i skolesystemet i USA for å lære opp elever i å kritisk vurdere karriereinformasjon. Dette er en øvelse som ofte gir aha-opplevelser, siden informasjon som kommer fra forskjellige kilder om det samme yrket kan være svært forskjellig. Jeg har gjort den om litt for å passe i norsk kontekst:

• Gå inn på nettsidene utdanning.no og jobbfeber.no
• Velg ut tre yrker og finn informasjon om yrket, og sammenlign informasjonen. Vær særlig på jakt etter informasjon som er utdatert, unøyaktig, ufullstendig eller ubalansert.
• Hvordan er brukergrensesnittet?
• Hvor oppdatert er informasjonen?
• Er innholdet tydelig nok til at du kan bruke det til refleksjon over det du vet om deg selv?
• Beskriv hva du synes er de sterke og de svake sidene ved informasjonen på Utdanning.no
• Beskriv hva du synes er de sterke og de svake sidene ved informasjonen på Jobbfeber.no

Valgstrategi

Teoretisk sett finnes det uendelig mengder karriereinformasjon. Uten prinsipper for å hente ut og vurdere karriereinformasjon, vil veisøkere gjerne føle seg overveldet. Det blir derfor sentralt å ha en valgstrategi for å sortere ut hvilken informasjon som er den sentrale å vurdere for å ta et karrierevalg.

En god valgstrategi kan være å sammenligne valgalternativer opp mot relevante temaer, og hente inn karriereinformasjon som belyser de temaene.

Men hva er de relevante temaene som bør vurderes for å gjøre et godt karrierevalg? Det vil være forskjellig fra veisøker til veisøker, og variere etter hva som er viktig for den enkelte. Ulike livsfaser, forskjellige livssituasjoner og forskjellig grad av attraktivitet på arbeidsmarkedet påvirker karrierevalget.

Men allikevel vil det være noen fellestrekk som går igjen om det er en viss likhet i valgsituasjonen, for eksempel hvis man jobber med elever som skal gjøre et studievalg.

Hvilke temaer mener du veisøker absolutt bør vurdere for å gjøre et valg som blir helhetlig og realistisk? Dersom veiledning dreier seg om studievalg, vil kanskje noen av disse temaene være relevante å vurdere:

Innhold i utdanningen

• Hva er innholdet i utdanningen?
• Liker du de forskjellige fagene/emnene?
• Hva er de ulike arbeidsmåtene i studiet?
• Hva liker du og hva liker du ikke?
• Hvordan passer det med dine ønsker? 

Opptakskrav/ karakterkrav

• Hva er opptakskravene/karakterkravene til utdanningen?
• Hvordan passer det med dine karakterer? 

Vil du klare utdanningen?

• Er utdanningen vanskelig - vil du klare den? 

Innsats

• Er du villig til å gjøre den innsatsen som kreves for et så langvarig/krevende skole- eller studieløp? 

Liker du jobbene utdanningen kan føre til?

• Hvilke jobber kan utdanningen føre til og vil du trives i dem?
• Liker du dem?

Jobbmuligheter

• Hvor gode er mulighetene for å få jobb?

Fremtidsmuligheter

• Hvilke fremtidsmuligheter ser du i yrket?
• Liker du de typiske karriereveiene videre?

Personlige egenskaper

• Hvilke personlige egenskaper og kvaliteter trengs i jobben?
• Hvordan stemmer det med dine personlige egenskaper? 

Verdier

• Hvilke verdier er viktig i yrket?
• Hvordan passer de med dine verdier?

Dersom veisøker er midt i livet vil kanskje livssituasjonstemaer som barn og helseutfordringer også være relevante. Ved å lære opp veisøker i denne måten å bruke karriereinformasjon på gir du veisøker et kompass til å orientere i enn ellers nesten uoverstigelig mengde karriereinformasjon.

Denne valgstrategien blir omtalt i artikkelen "Opplæring i valgstrategier som virkemiddel mot feilvalg" (PDF) fra Rådgivernytt 1/2014.

Konkret informasjon

Hvordan skal karriereinformasjonen være for at den skal virke endrende på veisøker, i betydningen av å utvikle jobbselvet eller sette en veisøker i stand til å ta et valg?

Det korte svaret er – informasjonen må være mest mulig konkret. Det er i møte med det konkrete forløsningen i karriereveiledningen skjer. Dersom man snakker abstrakt om innholdet i et studium vil det neppe bevege.

For at karriereinformasjon skal bevege må man ned i studieplanene, og få opp beskrivelser som gjør det mulig for veisøker å se seg selv inn i studiet.

Den aller beste informasjonen har de studiestedene som går så langt som å presentere timeplaner med innhold i de forskjellige forelesningene, med en kort oppsummering. Da blir det lett å forestille seg om man er interessert i studiet.

Bruk søkemotorer

Når det gjelder ulike kilder for karriereinformasjon er Google og andre søkemotorer i dag de mest sentrale – på samme måte som for all annen informasjonsinnhenting.

Søkemotorer gir deg bredden av informasjon. Et søk på et yrke kommer gjerne opp med sentral offentlig informasjon som utdanning.no, men også bransjeorganisasjoner, interesseorganisasjoner, arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner, blogger, avisoppslag og så videre kommer opp. Ved å benytte mangfoldet, får du et mer helhetlig bilde enn en enkelt informasjonskilde.

Bildefunksjonen på for eksempel Google er også svært sentral. Bilder og film er viktige virkemidler i karriereveiledning, fordi de formidler en større mengde informasjon på en mer effektiv måte enn tekst gjør. Et bilde sier som kjent mer enn tusen ord! Bilder formidler også mer subtil informasjon, for eksempel om arbeidsmiljø, ulike detaljer eller uventede sider ved jobbinnholdet.

Bilder og filmer er sentrale i karriereveiledning også av en annen grunn. Det er en enkel innfallsport til karriereveiledningens aller sterkeste veiledningsintervensjon – bruk av rollemodeller. Det er vanskelig å se på et bilde eller en film uten å identifisere seg med det - positivt eller negativt.

Et bilde eller en film har større sjanse til å berøre og bevege enn tekst. Endringskraften i en film kan være svært stor. Jeg har sett veisøkere ta et valg etter å ha sett en film! Og tilgangen på bilder og film har kommet så raskt at vi veiledere raskt må lære oss hva som er de gode grepene når det gjelder å bruke disse i veiledning.

Stillingsannonser viser yrker

Til slutt vil jeg trekke frem bruk av stillingsannonser som en kilde i veiledning. En stillingsannonse er karriereinformasjon som er ferskvare, og den er produsert av de som kjenner innholdet i et yrke best.

En flott øvelse er å finne frem tre stillingsannonser som gir litt forskjellige fremstillinger av innholdet og ulike forhold ved yrket. La veisøker bruke informasjonen til å reflektere. Ved å bruke flere stillingsannonser på samme yrke, får du frem bredden i karriereinformasjonen.

Det å være god til å finne og vurdere karriereinformasjon er en helt sentral karriereferdighet for å klare valg og endringer gjennom livsløpet.