– Svært mange mennesker med utviklingshemning kan og ønsker å jobbe på vanlige arbeidsplasser, også om de har fått uføretrygd. De er ofte lojale og stabile arbeidstakere, men det kan være vanskelig å få innpass, sier Gro Marit Rødevand, prosjektleder for «Støtte til vanlig arbeid».
Nettressursene til prosjektet er utviklet av Karde, et selskap som blant annet lager IKT-løsninger til personer med utviklingshemning og deres støtteapparat.
Ressursene fra «Støtte til vanlig arbeid» består av en e-læringsressurs for personer med utviklingshemning, og en nettressurs til støtteapparatet med anbefalinger og råd om hvordan man kan lykkes med inkludering av personer med utviklingshemming på ordinære arbeidsplasser.
Målgruppa for nettressursen er rådgivere og lærere på skoler, veiledere i arbeidsmarkedsbedrifter og i Nav, foreldre, miljøarbeidere, beslutningstakere og andre som følger opp og jobber med inkludering av personer med utviklingshemming.
– Vi visste i forkant av dette prosjektet at det var et behov for slike ressurser. Det fantes ingen læringsressurser om arbeid for mennesker med utviklingshemming og for deres støtteapparat. Vi tror at mange vil se på disse ressursene som nyttige og håper mange vil ta dem i bruk, sier Rødevand.
Skreddersydd ansettelse
Inkludert i nettressursen for støtteapparatet er et lynkurs i metoden «Customized Employment» (CE), eller «skreddersydd ansettelse». Dette er en form for «Supported Employment» (SE), som er spesielt egnet for å inkludere mennesker med utviklingshemming på ordinære arbeidsplasser.
– Metoden går ut på å kartlegge personens ønsker og ressurser og finne en velegnet arbeidsplass, for deretter å samarbeide med arbeidsgiver og følge opp ved behov ute på arbeidsplassen. Det handler ikke nødvendigvis om å få en helt ordinær jobb, men å lage en jobb med oppgaver som passer den enkelte, sier Rødevand.
Hun understreker at en jobb på en vanlig arbeidsplass krever god oppfølging.
– For at inkluderingen på arbeidsplassen skal lykkes, er det viktig at noen følger opp over tid. Det er ofte ikke nok å bare skaffe en jobb og håpe at det skal gå bra. En jobbveileder kan samarbeide med arbeidsgiveren om å følge opp, og mange med utviklingshemning vil ha stor nytte av oppfølging inne på arbeidsplassen, sier Rødevand, og understreker at det ofte er gunstig å begynne tidlig med tilrettelegging for vanlig arbeid.
Hun viser til en amerikansk undersøkelse gjort av forskere ved Kent State University i Ohio fra 2014. Den viser at oppstart av tilretteleggingen i 14-årsalderen ga større sjanser for å komme i jobb enn når den startet i 16-årsalderen.
Mange potensielle arbeidsplasser
En undersøkelse fra 2011 fra tidligere Høgskolen i Harstad, Nederst ved enden av bordet, viser at om lag ti prosent av 2100 norske private bedrifter er villige til å ansette personer med utviklingshemming.
Undersøkelsen konkluderer med at tallet på antall bedrifter man da kan se på som potensielle arbeidsgivere er urealistisk, men om man reduserer til bare én prosent, vil det fremdeles være snakk om et betydelig antall arbeidsplasser.
I 2012 utarbeidet Nasjonal kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) en nasjonal tilstandsrapport om arbeids- og aktivitetssituasjonen blant personer med utviklingshemming. Rapporten viser at over 20 prosent av de som er i kommunale dagtilbud fyller Navs krav til Varig tilrettelagt arbeid (VTA).
– Dette betyr at mange flere kunne vært i jobb. Mange med VTA-plass i arbeidsmarkedsbedrifter har en restarbeidsevne som kunne tilsi tilrettelagt jobb i ordinær bedrift. Kommunale dagsentertilbud er kostbare og kan være passiviserende for noen. Og enda rimeligere for samfunnet enn VTA i skjermet sektor er VTA i ordinær bedrift, påpeker Rødevand.
Rødevand nevner også stiftelsen «Helt med» som en sentral aktør i å skape arbeidsplasser for mennesker med utviklingshemning.
Oppfølgingen varierer
Rødevand forteller at prosjektet har fått positive tilbakemeldinger fra de videregående skolene som har vært med på å teste ut nettressursen for mennesker med utviklingshemning. Samtidig erfarer hun at oppfølgingen og veiledningen av elever med utviklingshemming ser ut til å variere fra skole til skole.
– Noen skolerådgivere forteller at de ikke har ressurser nok til å følge opp elever ute i bedrifter. Andre skoler har ansatte som gjør dette, for eksempel miljøarbeidere. Jeg tror at utfordringene ligger i holdninger, ressurser og ressursdisponering, og kanskje mangel på sentrale føringer, sier Rødevand.
Hun peker på at skolerådgivere kan være med på å endre holdningene.
– Skolens rådgivere kan være viktige pådrivere for å endre holdninger til hva som kan vente elever med utviklingshemning etter endt skolegang og hvordan skolen kan tilrettelegge for et senere godt arbeidsliv for elevene, mener Rødevand.
Øyeåpner
Hun håper at nettressursen og lynkurset i Customized Employment kan bli en øyeåpner for karriereveiledning av personer med utviklingshemming og mulighetene som finnes i arbeidslivet for denne målgruppen.
– Jeg håper at rådgivere i skolene og andre som veileder om jobb og karriere, vil se på oppfølging og veiledning av personer med utviklingshemming som en viktig oppgave, også når det gjelder arbeid på ordinære arbeidsplasser. Jeg håper de setter av tid til å gjøre seg kjent med ressursene, og at de ser at nettressursen for mennesker med utviklingshemning kan brukes i undervisning i flere fag i skolen, sier Rødevand.
Skriv ut
