Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Når mulighetene er få

Karriereveiledningsteorier forutsetter ofte at veisøker besitter både ressurser, selvinnsikt, drømmer og valgmuligheter. Dette er ikke tilfellet for alle. Hvordan skal vi veilede de som har få karrieremuligheter?
Rakel Ósk Reynisdóttir
Arbeids- og inkluderingskonsulent i Brisk Kompetansesenter
Opprettet 6. mai 2019, oppdatert 8. mai 2019

Karriereveiledningsteorier som CMS (Career Management Skills) og Donald Supers Life-Span og Life-Space har blitt kritisert av for eksempel David Blustein for i stor grad å beskrive behovene til den godt utdannede, velstående og vestlige middelklassen.

Ikke alle mennesker har mange karrierevalg og er i stand til å få seg arbeid som både er givende og meningsfullt, og som også bidrar til vekst og utvikling. Når karriereveiledningsteorier i stor grad fokuserer på utdannede og relativt velstående og friske mennesker med gjennomsnittlig sosioøkonomisk status, hvem utelater man da?

Mangler kompetanse

De som har få valgmuligheter i sin karriere, kan være mennesker som ofte mangler den kompetansen arbeidslivet etterspør. Det kan for eksempel være formell utdanning, god digital kompetanse, samarbeidsevne, endringskompetanse og personlige egenskaper som fleksibilitet og selvstendighet. God fysisk og psykisk helse er også en forutsetning for mange arbeidsgivere. Er disse kompetansekravene urealistisk høye? Ikke alle kan leve opp til kravene.

I min arbeidshverdag som arbeids- og inkluderingskonsulent møter jeg mange typer mennesker med sammensatte utfordringer. Hver person er unik, men for å gi eksempler har jeg laget to fiktive caser basert på min erfaring med deltakere med sammensatte behov.

«Marius» og «Anna»

«Marius» er 21 år gammel og sluttet på videregående for tre år siden. Han sliter med sosial angst, går sjelden ut av huset og har få venner. Han har snudd døgnet, og fordriver dagene med dataspill og Netflix. Han bor sammen med sin uføretrygdede mor ute på landet og ingen av dem har førerkort. Marius har aldri hatt en lønnet jobb og er usikker på hva han egentlig har lyst til å jobbe med. Det eneste han vet er at han aldri vil tilbake på skolebenken.

«Anna» er 50 år gammel og enslig mor til to. I tjue år jobbet hun som renholder i kommunen, men etter mange år med fysisk tunge og gjentakende arbeidsoppgaver, har hun fått så store smerter i rygg og skuldre at hun ikke klarer å vaske lenger.
Hun har ikke gått på skole siden 80-tallet, og får hjelp av sønnen til å bruke nettbank. Arbeidsledigheten påvirker både økonomien, selvtilliten og nattesøvnen. «Anna» føler seg rådvill og hjelpeløs.

Hvilke valgmuligheter har «Marius» og «Anna» i sine karrierer?

Forskjeller i inntekt og levekår 

Bilde Rakel.JPG

Rakel Ósk Reynisdóttir
Rakel Ósk Reynisdóttir er arbeids- og inkluderingskonsulent i Brisk Kompetansesenter. Foto: Trine Hofseth Helgå

Basert på mine erfaringer som veileder, har jeg en antakelse om at vi i dagens velferdssamfunn liker å tro at alle har de samme mulighetene, de samme godene og de samme valgene. Men sånn er det ikke. En fersk Nav-rapport (2018) beskriver forskjeller i både inntekt og levekår blant nordmenn. De som har svake arbeidskvalifikasjoner og svak tilknytning til arbeidslivet har ofte manglende utdanning, helseutfordringer, utrygge bo- og familiesituasjoner og er sannsynlige til å leve i fattigdom.

Hvor mange karrierevalg har man egentlig i dagens arbeidsliv hvis man har mange av de nevnte utfordringene? Og hvor jobber de som har få valgmuligheter i sine karrierer? Sannsynligvis ser du dem mange steder hver dag. Det kan være kassadamen i dagligvarebutikken, servitøren på kaféen rundt hjørnet, mannen som vasker det lokale kjøpesenteret. De kan jobbe i yrker der det fortsatt ikke stilles krav til høy formell utdanning, som for eksempel sjåføryrket eller produksjonsyrker.

David Blustein forteller i sin bok «The Psychology of Working» historiene til ansatte i hurtigmatkjeder og fabrikker, men også til kvinner som gjør oppgaver som tidligere har vært ulønnede: omsorg for barn, eldre eller pleietrengende.

Uegnede spørsmål?

Mange karriereveiledere stiller nok veisøkere spørsmål som: Hva drømmer du om? Hvordan kan du best realisere deg i denne jobben? Hvordan kan du videreutvikle din faglige kompetanse? Jeg har erfart at disse spørsmålene sjelden egner seg i møte med ressurssvake veisøkere. De har få valgmuligheter, mange må ta til takke med de jobbene de kan få, og deres personlige interesser kan sjelden prioriteres høyt i en slik jobbsøkerprosess. Hva er god karriereveiledning for denne målgruppen?

For å svare på dette spørsmålet er det viktig å reflektere rundt målet med karriereveiledning. Hva handler karriereveiledning egentlig om? Ifølge Arne Svendsrud handler karriereveiledning om å hjelpe veisøker å takle egen karriere gjennom livsløpet, og å bidra til at veisøker utvikler ferdigheter i å håndtere egen karriere utover hva de gjør i dag. Målet er med andre ord å bidra til læring og utvikling. Men hva skal de lære? Og hvordan kan vi hjelpe mennesker med få valgmuligheter å lære i sine karrierer?

Å lære grunnleggende ferdigheter

Ifølge en artikkel av Mari Lande With publisert på SSB sine nettsider, henger tilknytning til arbeid eller velferdsordninger sammen med både utdanningsnivå og grunnleggende ferdigheter. Desto lavere utdanning og lavere grunnleggende ferdigheter man besitter, desto større er sannsynligheten for arbeidsledighet og tilknytning til enheter som Nav. Ferdighetsnivået er generelt høyere hos mennesker som er i arbeid, enn hos de som er arbeidsledige.

Dette kan tyde på at det å kunne lese, skrive, regne og bruke PC er svært viktig i dagens arbeidsmarked.

Å lære på jobben

Både attføringsbedrifter og Nav benytter i stor grad arbeidspraksis som en arena for læring. Der kan veisøker både øke sin fagkompetanse, sosiale kompetanse og karrierekompetanse. De kan også lære grunnleggende ferdigheter. Det viktigste er at læringen blir tilpasset den enkelte, og foregår på veisøkers premisser. Hvordan kan dette gjøres i tilfellet med «Marius» og «Anna»?

«Marius» har arbeidspraksis på lager, og lærer å mestre karriereferdighetene oppmøte og samarbeid. Han planlegger også å lære å kjøre truck, og slik øke sin formalkompetanse ved å ta truckførersertifikat. «Anna» har arbeidspraksis i kantine. Der lærer hun ny fagkunnskap innen matproduksjon og hygiene. Ved siden av praksis går hun på datakurs, og øker slik sine grunnleggende ferdigheter.

Den gode samtalen

Når vi skal hjelpe mennesker med få valgmuligheter tilbake til arbeid, må veiledere i arbeids- og inkluderingsbransjen tenke helhetlig og snakke om alle aspekter ved veisøkers livssituasjon: psykisk og fysisk helse, familiesituasjon, bosituasjon, arbeidserfaring, utdanning, økonomi, fortid og fremtid.

Og kanskje det er noen av disse aspektene som er viktigere enn karriere akkurat nå? Kanskje veisøker først trenger vår hjelp til noe helt annet enn det veileder trodde?
Den gode samtalen er en nødvendig del av karriereveiledning for mennesker med få valgmuligheter. Vi må hjelpe veisøker å løse eller stå i sine utfordringer. Dette kan på sikt gi dem flere ressurser og valgmuligheter i sine karrierer.

David Blustein beskriver i sin bok at arbeidstakere med få valgmuligheter i sine karrierer ofte fremhever at det er bedre å ha en jobb enn å være arbeidsledig, og at jobben gir inntekten de trenger for å leve. Arbeidstakerne forteller også at jobb bidrar til at de møter andre mennesker og er sosiale på dagtid.

Arbeid kan med andre ord bidra til økonomisk gevinst og sosial inkludering. Det å ha en jobb kan derfor være svært viktig for den enkelte, nærmest uavhengig av arbeidets innhold.

Tett oppfølging

Hvordan har karriereveilederne i arbeids- og inkluderingsbransjen fulgt opp deltakerne «Marius» og «Anna»? «Marius» fikk regelmessige samtaler med karriereveileder der de drøftet temaer som ensomhet, fattigdom, oppvekst og fremtid, sosial eksponering og arbeidsplasser med få mennesker til stede. De brukte interessekartleggings-
verktøyet WIE der de oppdaget en praktisk-teknisk interesse. Han fikk praksisplass på lager, og planlegger nå å ta både bil- og trucksertifikat.

«Anna» har også hatt regelmessige samtaler med karriereveileder. De har snakket om familiesituasjonen, morsrollen, personlig økonomi og Annas ønsker om arbeid.
Hun har vært på datakurs og lært å sende epost, bruke kodebrikke, skrive CV og søknad, og nå har hun søkt på noen jobber. Hun har også startet i fysioterapi. «Anna» fikk arbeidspraksis i en skolekantine, og oppgir å trives med å ha et større innhold i hverdagen.

Disse to casene er fiktive, men de er baserte på min erfaring i arbeids- og inkluderingsbransjen. Casene er gode eksempler på hvordan helhetlig karriereveileding kan hjelpe mennesker å forbedre livssituasjonen sin. Tett oppfølging og fokus på karrierelæring kan bidra til at veisøkere får flere valgmuligheter, og dermed også bli bedre rustet til å håndtere sine karrierer.

Referanser

Blustein, D. L. (2006). The psychology of working: a new perspective for career development, counseling, and public policy. Mahwah, N.J: Lawrence Erlbaum Publishers. Nordvestgruppen.

Reynisdottir, R. (2017). Mellom drøm og realitet. En kvalitativ studie om karriereveilederes erfaring med å bidra til økt selvinnsikt for flerkulturelle veisøkere (Masteroppgave). NTNU. Trondheim

Svendsrud, A. (2015). Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv. Universitetsforlaget

NAV 2018: Lavinntekt og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk - 2018.

Furuberg, J., Grav, T., Lima, I.A.Å, Munch-Ellingsen, E. (2018) Lavinntekt og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk -2018 (NAV Rapport nr. 3). 

With, M., L. (2017). Slik har vi det –livskvalitet og levevilkår. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/arbeid-og-utdanning

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Når mulighetene er få
    Foto: Inger Anne Hulbækdal / Scanstock Photo All rights reserved.