Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Det krever skreddersøm

En yrkesmotivator kan bidra til å skreddersy alternative veier for unge lærlinger som faller utenfor. Kikka Nauste forteller hvordan.
Kikka Nauste
Kikka J. Nauste
Yrkesfagmotivator, Hadeland videregående skole
Opprettet 14. april 2020, oppdatert 14. april 2020

Det er mye som skjer innenfor karriereveiledning for ungdom, både i ungdomsskolen og i videregående skole. Dessverre er det en gruppe ungdom som faller mellom to stoler: de som står med en fot i opplæring og en fot i arbeidslivet. Lærlinger og lærekandidater er ikke omfattet av Opplæringslovens § 9.2 om elevenes rett til nødvendig rådgiving.

Ungdom har behov for veiledning gjennom hele opplæringsløpet. På Hadeland videregående skole jobber vi aktivt med å gjøre noe med det.

Å gjøre det som er riktig

Jonas* fullfører Vg2, men er veldig usikker på hvilket lærefag han skal velge. Han er en sosial og omgjengelig gutt som gjør som han får beskjed om. Han søker læreplasser, selv om han er usikker på valget, og om det faktisk er et alternativ å ikke gå ut i lære, fordi økonomien hjemme er litt dårlig.

Jonas får tilbud om læreplass et stykke unna, noe som gjør at han må flytte på hybel. Han takker ja og flytter, med en tanke om at det er sånn det må bli, selv om han er usikker på om det er dette han vil.

Hverdagen blir tøff. Plutselig skal han klare å stå opp selv, lage mat, ta ansvar for egen hverdag og komme seg på jobb til riktig tid. Dette er ikke Jonas forberedt på. Han får masse fravær, og til slutt ender det med oppsigelse.

Usikkerheten som Jonas i forkant hadde følt for dette yrkesvalget, viste seg å være reell. Nå hadde han i tillegg fått med seg noen veldig dårlige erfaringer om egen mestring.

Å se den enkelte

En yrkesfagmotivator er en funksjon som ble opprettet og iverksatt på flere videregående skoler i (tidligere) Oppland fylkeskommune i 2014. Målet med yrkesmotivator-prosjektet var å koordinere tilbudet om alternativ Vg3 i skole. Dette er et skoletilbud til elever som går ut av Vg2 og er kvalifiserte, men som ikke har fått læreplass.

På Hadeland videregående skole jobber yrkesfagmotivatoren også med å forebygge behovet for alternativ Vg3 i skole, altså for? at flest mulig elever skal gå rett ut i lære etter Vg2, og at de skal fullføre læretida. Det handler i hovedsak om å se alternative opplæringsveiene for de ungdommene som har behov for det.

Som yrkesfagmotivator jobber jeg tett sammen med andre instanser, både rådgivere i skolen, oppfølgingstjenesten og samarbeidspartnere i arbeidslivet. Samarbeid er viktig for å kunne identifisere og skreddersy noe for de som ikke er klar for den typiske A4-løsningen som flertallet velger.

Man må se den enkelte for å finne den riktige veien fram til målet. I mange tilfeller tar vi karrierelæringen ut i bilen, sjekker, snakker og reflekterer sammen med ungdommen selv. Om vi begynner samarbeidet allerede i ungdomskolen eller etter endt Vg2 spiller ingen rolle. Målet er at den enkelte ungdom skal ende opp med en kompetanse som er verdsatt, og som de føler at de kan anvende.

Høyt frafall på yrkesfag

Ungdom som ikke fullfører sin utdanning på yrkesfag, er veldig forskjellige. Jonas er et typisk eksempel på «snill ungdom». De som gjør som de har blitt fortalt. «Alle andre fikser det, da må jo jeg også klare det». De har en idé om hvordan det bør være, og mange vil ikke plage rådgiver eller kontaktlærer med det de går og lurer på.

De føler presset og at det må gå bra. De vil gjerne være med å bidra i samfunnet, kanskje hjelpe familien økonomisk, og er samtidig redde for hva som skjer om de ikke klarer det. Det er vanskelig å be om hjelp om man ikke trives. De har jo lært at de skal være snille og greie, at de må tåle litt nå når de har blitt «voksne» og skal ut i arbeidslivet.

Skreddersøm for Jonas

Heldigvis kjenner Jonas til yrkesfagmotivatorrollen fra skolen og vet hva vi kan bidra med. Han tar kontakt med meg ganske raskt etter at han blir sagt opp.

Først prøver vi å bruke karriereverktøy for å kartlegge interesser, men det fører ikke frem til noe. Jonas opplever det unaturlig, og han vil bare ut av kartleggingssituasjonen så fort som mulig.

I stedet reiser vi rundt og besøker mange forskjellig bransjer. Vi lager pluss- og minuslister: Hva er bra? Hva av dette kan du tenke deg å gjøre? Hva vil du ikke gjøre? Vi setter sammen bit for bit, og til slutt og konkluderer Jonas med noen yrker som kan være interessante for han.

På rundturen vår er det spesielt én bedrift han ønsker seg. I denne bedriften føler Jonas at han og sjefen får god kontakt. Bedriften søker ikke etter en lærling, men Jonas kan få prøve seg der noen dager. Noen dager blir til uker, og Jonas trives bedre og bedre.

I løpet av praksisperioden jobber vi med en type opplæringsbok, der Jonas fører logg hver dag. Jeg hjelper ham med å sette arbeidsoppgavene opp mot læreplanmålene i lærefaget, slik at praksisen blir så konkret som mulig.

Et halvt år etter første praksisdag bestemmer bedriften seg for å ansette Jonas som lærling. Med utgangspunkt i loggen Jonas har skrevet, kan han få avskrevet praksisperioden sin som en del av læretida. Når han tegner lærekontrakt, får han derfor en læretid på 1,5 år i stedet for 2 år.

En viktig rolle

For noen kan det være trygt og godt å vite at det finnes personer man kan snakke med, selv etter at man har begynt som lærling og trådd over i de voksnes rekker.

Jeg mener at vi må følge opp elevene så lenge det er behov. Vi må bistå, støtte og motivere. Dette kan være avgjørende for dem. På Hadeland videregående skole har vi gradvis klart å øke antallet elever med læreplass de siste årene. For skoleåret 2018/19 var vi oppe i cirka 95%.

Nå er Jonas straks ferdig med læretiden sin, og han er strålende fornøyd med å bli den første i sin familie som tar en utdanning.

På den enkelte skole er det ikke mange ungdommer det er snakk om, men for de det gjelder kan det være forskjellen på om de gjennomfører en yrkesutdanning eller ikke. Derfor blir rollen som yrkesfagmotivator viktig i videregående skole. Man skal ikke være bundet til et fast mønster eller til undervisning, men man skal stå fritt til å bidra der skoen trykker - akkurat når det begynner å gnage.

*Jonas er anonymisert.

Gjesteredaktør Mirjam Harr Gunnufsen, karriereveileder ved Karriere Oslo, bearbeider og redigerer tekstene i Veiledning i praksis. 

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Kikka Nauste, yrkesmotivator
    Foto: Privat

Yrkesmotivator

Prosjektet med rollen som yrkesfagmotivator i tidligere Oppland fylkeskommune var opprinnelig toårig, men har blitt forlenget årlig. Det er uvisst hva som vil skje med rollen etter fylkessammenslåingen i 2020. Hadeland videregående skole har valgt å fortsette med en tilsvarende funksjon ved å ansette en arbeidslivskontakt.

Yrkesfagmotivatoren er en del av rådgivernettverket, som består av rådgivere fra ungdomskoler og videregående skoler, og rådgivere fra karrieretjenesten, voksenopplæring og oppfølgingstjenesten.

Sammen med rådgivere i ungdomskolen jobber det med alternative opplæringstilbud for enkelte ungdommer allerede på 8.-10. trinn. På videregående samarbeider yrkesfagmotivatoren med rådgiver og kontaktlærere om karrierelæring, motivasjon og valg av retning.

I tillegg er en vesentlig del av jobben å knytte kontakter mellom arbeidsliv og skole og å bistå med praksisoppfølging. Oppfølgingstjenesten er en viktig samarbeidspartner.

Prosjektet har blitt evaluert:
Haug, E.H. (2019) "Tidlig inn og tett på: En evaluering av tiltaket yrkesfagmotivator i Oppland"

Veiledning i praksis

I serien Veiledning i praksis presenteres et møte mellom veisøker og karriereveileder.

Karriereveiledere reflekterer med utgangspunkt i en case rundt egen praksis.