Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

– Få med foreldrene

Utdannings- og yrkesrådgivere i skolen bør satse enda mer på å involvere foreldrene. Det sier Ingrid Bårdsdatter Bakke, stipendiat ved Høgskolen i Innlandet.
Mona Vaagan
Veilederforum.no
Opprettet 21. januar 2019, oppdatert 21. januar 2019

Ingrid Bårdsdatter Bakke arbeider for tiden med en doktorgradsavhandling om hvordan 10.-klassinger opplever det å ta karrierevalg. Hun understreker, med støtte i både egen og annen forskning, at foreldrene har stor betydning for valgene de unge gjør. Som regel langt større betydning enn rådgiveren har.

Hun tror det å invitere foreldre og foresatte inn og skape arenaer der de kan få samme informasjon som barna får, ikke bare ville gitt de foresatte mer kunnskap. Det ville ha bidratt til å minske det dilemmaet som tenåringene ofte befinner seg i. For på den ene siden står rådgiveren, som betoner at det er viktig å gjøre egne valg ut fra egne interesser og forutsetninger. På den andre siden står foreldrene, som gjerne gir råd ut fra egne erfaringer som kan ligge flere tiår tilbake i tid.

Akademisk utdanning «bedre»

Et eksempel er ideen om at det er «bedre» å ta en akademisk utdanning enn en yrkesutdanning.

– Rådgivere bruker mye krefter på å gi ungdom korrekt informasjon om yrkesvalg. Tenåringer kjøper det, tror på det og ser mulighetene, og at det ikke innebærer lavere status å gå en bestemt vei. Men som flere rådgivere har sagt til meg, foreldre får jo ikke den informasjonen. De husker valgene de selv gjorde da de var unge. Men da var det helt annerledes. Da var statusforskjellen mellom akademiske fag og yrkesfag veldig reell på mange måter. Så det er noe med å få foreldre med. Gjerne i diskusjoner om hva de enkelte utdanningene innebærer. Det letter litt på trykket for tenåringene, hvis rådgivere og foreldre er på samme arena og snakker om disse tingene på samme måte. Her har rådgivere en viktig jobb å gjøre.

Ingrid Bårdsdatter Bakke understreker at foreldre flest vil det beste for sine barn.

– Men de må oppdatere seg for å vite hva som er det beste.

Forskjeller på by og land

Ett av temaene Ingrid Bårdsdatter Bakke har tatt for seg, er hvordan 10.-klassinger på landsbygda versus 10.-klassinger i byene opplever det å ta karrierevalg. Antakelsen hennes om at det var forskjeller mellom dem, viste seg å stemme.

En av forskjellene kommer til uttrykk i det å velge utdanningsprogram i videregående. For 10.-klassinger på landsbygda handler dette ofte om noe mer. De må i mange tilfelle også flytte hjemmefra når de begynner på videregående.

– Flere sa at dette med å fikse skolehverdagen mens du bor på hybel, er noe av det vanskeligste. Derfor er dette en viktig ting å vite noe om for en rådgiver. Denne problematikken finner du ikke i byen, hvor ungdommer kan bo hjemme til de er ferdige med universitetet om de så vil.

Velger det nest beste

– Du har brukt uttrykket «nest best» om det valget en del bygdeungdommer gjør når de skal velge utdanning. Hvis de velger det de har aller mest lyst til, så er de redd for ikke å få jobb på hjemstedet. Så de velger det nest beste, for å kunne bli boende der. Kan du fortelle litt mer om dette?

– Jeg tenker at det er veldig viktig å være klar over hva man snakker om med hensyn til hva som er det beste og det nest beste. Det er veldig lett at man legger en personlig vurdering til grunn for hva som er «bra». Ofte ligger det implisitt at det er å komme seg videre i skoleløpet. Men jeg tenker at man også kan ønske andre ting. Det som har gjort inntrykk på meg når jeg har snakket med folk fra små steder, er at for dem lå det gode livet i det å flytte tilbake og leve et liv man kjenner der, blant familien sin, og det å utnytte de mulighetene som finnes der.

Også her ligger det et dilemma, betoner Ingrid Bårdsdatter Bakke. Ungdommene fikk høre både hjemme og på skolen at det beste var å få seg utdanning og komme seg inn i arbeidslivet. Samtidig betydde dette for noen at det ikke fantes jobber der de kom fra.

– Da valgte de noe for å bli på hjemstedet, og da er dette det beste valget for dem, selv om det ikke ga dem fremgang i utdanning og arbeidsliv, sier Bårdsdatter Bakke og tilføyer:

– Jeg sier ikke at folk skal veiledes til ikke å ta utdanning. Men det er noe med å se disse sammenhengene, forstå at det å veilede til utdanning for utdanningens skyld må settes i et større perspektiv.

Dobbelt budskap

Noe by- og bygdeungdom imidlertid hadde felles, var at alle rundt dem oppfordret dem til å ta et selvstendig valg.

– Likevel opplever de mye påvirkning fra miljøet rundt når det gjelder hva som er riktig og galt å velge.

– Rådgiver Christine Jensen-Moskvil skrev nylig en artikkel på Veilederforum.no der hun påpekte at mange minoritetsungdommer kommer fra en kultur der familiens mening står sterkt. De har ikke så lyst til å trosse foreldrene når de skal velge utdanning. Er det slik at også en del norske ungdommer opplever noe av det samme?

– De ungdommene jeg snakket med, er inne i en fase hvor de skal utvikle seg til selvstendige, voksne individer. Samtidig er de avhengig av støtte fra dem rundt seg, og også få aksept fra medelever og venner de identifiserer seg med. Så jeg tror det er noen av de samme mekanismene. Men i vår kultur, slik skolen legger opp disse valgprosessene, så bygges det opp under tanken om at man er et individ, der den enkeltes tanker og interesser betyr mest. Det er ikke en inkonsekvens, men et dilemma de står i, fordi de er så unge. De er på vei ut i et voksenliv, men er ikke der ennå.

Nysgjerrig på karrierebegrepet

Ingrid Bårdsdatter Bakke forteller at hun valgte temaet ungdom og utdanningsvalg fordi hun lenge har vært nysgjerrig på den norske arbeidskulturen. Blant annet hvordan vi her i landet, med velferdsstat og fellesskapstenkning, ser på begrepet karriere, som hun beskriver som et litt ladet begrep. Hun gjorde et prosjekt for noen år siden der hun spurte humanister og ingeniørstudenter hva de tenkte om karriere i studietiden. Der fant hun klare forskjeller.

– Ingeniørstudentene var veldig opptatt av å skape jobbmuligheter før de var ferdig med studiet. Humanistene ville ikke tenke på det i det hele tatt, de ville helst ikke bli ferdig med å studere en gang. For dem handlet ordet karriere om å gjøre det skarpt, bli rik, og de visste at med humanistisk eller samfunnsvitenskapelig utdanning var det lite sannsynlig at de fikk til det. Så karriereplanlegging ville de bare skyve foran seg.

Gjør en fantastisk jobb

– Hvilket råd vil du, ut fra din forskning, gi til skolerådgivere og lærere i faget utdanningsvalg?

– Jeg synes de gjør en fantastisk jobb. De får mye motstand fra foreldre og institusjonene de jobber i, og elever som kanskje ikke alltid ser nytten i det som det blir undervist i. Men det er en kjempeviktig jobb som skaper et veldig viktig bindeledd mellom mange faktorer i unges liv og viktige voksenpersoner. Hvis jeg skal gi et tips, så er det dette med å få med foreldrene. Alliere seg med dem, så man kan gå sammen om å være denne ressursen for tenåringene. Det ville vært et stort skritt. Det er mange som gjør det også. Jeg har hørt om rådgivere som lager kveldsseminarer og lignende. Men jeg tenker at mer av dette hadde bidratt til å dra i riktig retning.

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • bilde av Ingrid Bakke
    Noen av de viktigste egenskapene for en skolerådgiver er dømmekraft og vurderingsevne, mener Ingrid Bårdsdatter Bakke.
    Foto: Privat All rights reserved.

Ingrid Bårdsdatter Bakke

• Doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Innlandet. Tema for avhandlingen: norske tenåringers opplevelse av å gjøre karrierevalg i en alder av 15 eller 16.

• Har publisert flere artikler om utdanningsvalg i pressen, slik som denne i Dagsavisen. Har publisert vitenskapelige artikler om blant annet karrierevalg i Nord-Norge, om karrierebegrepet og om integrert karriereveiledning.

• Hun har også en egen fagblogg, Careers up North.