Det skal en nylig opprettet nordisk arbeidsgruppe finne ut av. Nordisk arbeidsgruppe for karriereveiledning i fengsel er oppnevnt for å jobbe fram forslag til hvordan innsatte bedre kan sikres et godt karriereveiledningstilbud i de nordiske fengslene.
Oppdragsgiver er Nordisk nettverk for opplæring i fengsel, et nettverk underlagt Nordisk ministerråd. Veilederforum har snakket med Geir Syvertsen og Gry Helgerud, som er Norges representanter i arbeidsgruppen, om hva de skal gjøre og resultatene de ønsker å oppnå.
Karriereveiledning forebygger tilbakefall
Geir Syvertsen er en sentral representant for veiledning og opplæring i kriminalomsorgen i Østfold. Han henviser til Kompetanse Norges rapport «Karriereveiledning i kriminalomsorgen» når det gjelder betydningen av karriereveiledning i fengsel.
Den slår fast at karriereveiledning er en av nøklene for å forebygge at innsatte faller tilbake til kriminalitet. Gjennom karriereveiledning kan de innsatte oppnå bedre selvinnsikt og lære å håndtere valg og overganger til arbeidslivet eller utdanning.
Syvertsen forteller at de grunnleggende prinsippene for veiledning er like i og utenfor fengsel, men veiledningen i fengsel foregår i andre rammer.
– Innsatte er personer som er frihetsberøvet, noe som kan begrense hvordan veiledningen gjennomføres.
Innsatte i fengsel har samme rett på utdanning og veiledning som andre. I Norge er det videregående skoler som gir opplæring og veiledning i fengslene.
Til tross for de innsattes rettigheter, er det mange som ikke får dette tilbudet eller som ikke benytter seg av mulighetene, ifølge Kompetanse Norges rapport. I rapporten konkluderes det også med at mange veiledere har behov for mer kompetanse om veiledning av innsatte og mer tid til å yte tjenesten.
Et vendepunkt i livet
Gry Helgerud jobber som faglærer, karriereveileder og sosialrådgiver i Ringerike fengsel. De tre rollene går over i hverandre i det daglige virket. Hun forteller at når innsatte erkjenner at de ønsker en endring i livet, kan karriereveiledning gjøre en stor forskjell. Rett hjelp kan føre til et vendepunkt i livet til den innsatte.
Helgerud forteller om noen av faktorene som spiller inn når hun gir karriereveiledning til innsatte.
– I et fengsel med høyt sikkerhetsnivå, som jeg jobber i, er mulighetene for de innsatte mer begrenset enn i fengsel med lavere sikkerhetsnivå. De innsatte får hos oss tilbud om undervisning i fag fra videregående skole som det kan legges til rette for i fengselet. Fengselet kan for eksempel tilby utdanning i institusjonskokkfaget, men ikke restaurantkokkfaget. I mer åpne fengsler har de innsatte flere muligheter. Dette påvirker naturlig nok også karriereveiledningen som gis.
Helgerud forteller videre at de innsattes motivasjon for endring i livet ofte henger sammen med alder. En som har fylt 30 år er ofte mer motivert enn en ungdom.
Noen innsatte har ønske om å sone i fengsel nær familien, og da begrenser valgmulighetene seg til de tilbudene som finnes i det fengselet. Sitter man kun kort tid i fengsel, vil fokuset være større på tiden etter fengselsoppholdet enn hva man gjør i fengselet.
– Rammene for de innsatte gjør at veiledningen foregår på to nivåer. På ett nivå veileder vi om valgmuligheter i fengselet og videre i åpen anstalt, på et annet nivå gir vi ren karriereveiledning knyttet til hva de skal bli og gjøre når de kommer ut av fengselet. Vi gir karriereveiledning både i gruppe og en-til-en.
Helgerud presiserer at det er slik veiledningen foregår i Ringerike fengsel, men hun tror veiledere i andre fengsler vil kjenne seg igjen i denne beskrivelsen.
Nordisk kartlegging og kompetanseutvikling
Nordisk arbeidsgruppe for karriereveiledning i fengsel har ifølge Geir Syvertsen, startet sitt arbeid med å lage en oversikt over hvordan karriereveiledning i fengsler er organisert i det enkelte land.
– Vi setter opp en matrise som viser hovedtrekkene vedrørende lovhjemler, utdanningskrav, veiledningsmetodikk og så videre. I arbeidsgruppen skal vi videre jobbe med et helhetlig system for karriereveiledning, og deretter foreslå konkrete tiltak til forbedring.
– Kan du si noe mer om hva det helhetlige systemet innebærer?
– Vi tar for oss fire hovedområder. Vi ser på hvilken tilgang de innsatte har på veiledning, og hvordan veiledningen er utformet og innholdet i den. Videre ser vi på hvordan delene i systemet er satt i sammenheng, om for eksempel flere instanser er involvert. Vi tar også for oss kvaliteten på veiledningen. Det vil si om veilederen har rett kompetanse, og om det finnes et system der brukeren kan gi tilbakemelding på veiledningen, og lignende.
Syvertsen forteller videre at det er forventet at arbeidet leder til konkrete resultat som veiledere kan nyttiggjøre seg overfor brukerne.
– Vår oppdragsgiver, Nordisk nettverk for opplæring i fengsel, har som mål at resultatet også skal gi argumenter for videre nasjonal utvikling i de nordiske landene. Arbeidsgruppen skal også bidra til økt erfaringsdeling og kunnskapsutvikling om karriereveiledning i fengslene.
Store ulikheter mellom nordiske land
På spørsmål om arbeidsgruppen per nå har dannet seg et bilde av likheter og ulikheter landene imellom, svarer Syvertsen:
– Ettersom det er store forskjeller i innbyggertall, er det naturlig nok også store forskjeller i antall innsatte i de ulike landene. Både mellom landene, og innen enkelte land er det også store variasjoner i antall soningsplasser i fengslene. Det er også ulik sikkerhetsgrad.
Syvertsen forteller videre at landene har ulike modeller for hvordan karriereveiledning i fengsel er organisert.
– I Norge praktiseres importmodellen. Det vil si at kriminalomsorgen har ansvaret for selve straffegjennomføringen, men importerer andre tjenester, som blant annet opplæring og karriereveiledning. I Danmark er 29 veiledere ansatt i deres kriminalomsorg, 14 av dem i fulltidsstilling som veileder. I Sverige har de valgt å ha fire fulltidsansatte veiledere som gir individuell veiledning over telefon, hvorav en av dem jobber oppsøkende mot ungdom. I både Sverige og Danmark er det et krav om høyere utdanning for de som jobber med studie- og yrkesveiledning.
– Har vi i Norge mest å lære eller lære bort om karriereveiledning til innsatte?
– Min erfaring fra tidligere samarbeid over landegrensene er at vi både har noe å lære og noe å lære bort. Vår oppgave er ikke å vurdere de enkelte lands løsning, men arbeidsgruppen vil komme med forslag til hva et helhetlig system for karriereveiledning bør inneholde.
Ferdig om to år
– Har arbeidsgruppen en frist å forholde seg til?
– Vi har fått to år på arbeidet. Vårt første møte var i desember 2018, og det neste er i mai. Oppdraget skal avsluttes innen utgangen av 2020. Arbeidsgruppen rapporterer underveis til Nordisk nettverk for opplæring i Norden og avlegger en avsluttende rapport.
Skriv ut
