Internasjonale perspektiver, språk og kulturforståelse blir stadig viktigere i arbeidslivet og for enkeltpersoners kompetanse.
Størst deltakelse i internasjonaliseringsarbeid finner vi i skoler der arbeidet er bredt forankret. Uten drahjelp fra ledelse og eier er det vanskelig å oppnå langsiktig og systematisk aktivitet. Når lederne kommuniserer at internasjonalisering er en prioritet, skapes grobunn for god pedagogisk praksis i undervisningen.
Hele 87 prosent av norske videregående skoler har deltatt i ett eller flere internasjonaliseringsprogram, som Comenius eller Leonardo da Vinci.
Faglig relevans og ønske om kvalitetsheving ligger bak skolenes internasjonale engasjement, viser en undersøkelse fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) fra 2011.
Det viktigste argumentet for å arbeide med internasjonalisering i skolen var ønsket om å styrke elevenes internasjonale bevissthet. 90 prosent oppga dette som grunn.
Deretter følger ønsket om å øke motivasjonen og læringslysten hos lærere og elever (82 prosent), utvikling av skolen (75 prosent) og det å styrke språkfagene (66 prosent).
Elever som deltar i internasjonalt arbeid i skolen har høyere gjennomføringsgrad enn andre. Dette gjelder særlig innenfor yrkesfag. Å arbeide med internasjonalisering kan derfor også bidra til redusert frafall.
Last ned rapporten «Internasjonalisering i grunnopplæringen» (2012) fra SIUs nettsider.
Internasjonalisering i klasserommet
Internasjonalisering av utdanning innebærer at internasjonale, interkulturelle og globale dimensjoner blir integrert i læringsmål, organisasjon og aktiviteter. Internasjonalisering er derfor mer enn deltakelse i mobilitetsprogrammer.
Et sentralt grunnlag for stortingsmeldingen «Internasjonalisering av utdanning» er at internasjonalisering også skal skje i klasserommet, knyttet til læreplanverket. Ambisjonen er ikke at alle skal reise ut, men at alle skal kunne ta del i internasjonaliseringen gjennom skole, undervisning og opplæring. Dette kalles internasjonalisering hjemme.
Internasjonalisering hjemme kan blant annet realiseres ved bruk av EUs digitale plattform for skoler, eTwinning, som tilbyr en arena for samarbeid, kommunikasjon og læring. Innholdet er variert, men kan organiseres i følgende kategorier:
1) Arbeids- og kontaktseminar for lærere rundt i Europa
2) Nettkurs med ulike temaer
3) Temagrupper for erfaringsutveksling og diskusjoner
4) Prosjektpakker, ideer og ressurser
Aktiviteten er høy og sterkt voksende, med 183.000 lærere i 33 land. I Norge deltar 905 skoler i 952 prosjekter. Over 1000 skoleledere og nærmere 2000 lærere er registrert som eTwinning-brukere. I 2012 ble det notert en dobling i antall lærere tilknyttet portalen, og dobbelt så mange prosjekter ble satt i gang sammenliknet med 2011.
Internasjonalisering kan også skje gjennom å søke om å være vertsskole.
– Det er både fantastisk og eksklusivt å få lov til å ha en lærerassistent, sier Odd Magne Lund, rektor ved Harran oppvekstsenter i Nord-Trøndelag.
– Dette er det andre året skolen har en lærerassistent, begge har kommet fra Polen. Vi sendte søknad om å bli vertsskole etter oppfordring fra Europakontoret i fylkeskommunen, og fikk tildelt en polsk lærerassistent. Det passet perfekt for oss som har to polske elever som skal ha morsmålsundervisning.
Les mer om vertsskoler for språkassistenter.
Forankring i skolekulturen
Det er stor variasjon mellom skolene når det gjelder bevissthet og aktivitetsnivå. Kun en tredjedel av skolene trekker internasjonalisering inn i lokalt læreplanarbeid.
Uten forankring på ledernivå blir internasjonalisering en aktivitet som skjer løsrevet fra planarbeid i fagene. Dersom skoleledere ønsker å utvikle en internasjonal dimensjon i undervisningen, er det mange mindre tiltak som sammen kan gi drahjelp.
Et av tiltakene er å kontakte skoleeier for å utnytte eksisterende internasjonal kompetanse på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. De fleste fylkeskommunene har eksempelvis internasjonale kontaktpersoner ved opplæringskontorene.
Skoleledere kan også kontakte Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), et nasjonalt kompetansesenter for internasjonalt samarbeid innen utdanning og opplæring. Senteret har kompetanse om ulike programmer.
Nøkkelen til internasjonalisering ligger i skolekulturen. Initiativ til nye former for samarbeid kan gjerne komme nedenfra, fra lærere ved faggrupper på skolen eller fra elever i elevrådet.
En lærende skole fremstår med en åpen skolekultur preget av en sterk faglig ledelse og en samarbeidsstruktur som legger til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling. Skoleledere har også et ansvar for egen læring.
Skoleledere har en fantastisk mulighet til faglig oppdatering gjennom Studiebesøksprogrammet, ett av de tverrgående tiltakene i EUs program for livslang læring (LLP).
Temaene for besøkene er i tråd med nasjonale og europeiske prioriteringer for utdanning og opplæring, for eksempel økt kvalitet, vurderingskriterier, IKT- og språkopplæring og hvordan man kan redusere frafall i videregående opplæring.
Under besøkene møtes skoleledere som er opptatt av de samme utfordringene som en selv, og det gir grobunn for mange givende diskusjoner. På slike kurs får man ofte kontakter som man kan involvere som partnere i fremtidige prosjekter. Det blir som regel også tid til ekskursjoner og kulturelle opplevelser.
«Erasmus for alle» fra 2014
EU-programmet for livslang læring (LLP) går fra å være et sektordefinert, mangfoldig program til å bli et mer konsentrert program fra 1. januar 2014, med programperiode til 2020. Det nye programmet heter «Erasmus for alle».
I stedet for å definere programmet med grunnlag i sektorene skole/barnehage, høyere utdanning, voksnes læring og yrkesfag, har EU-kommisjonen foreslått tre hovedsatsningsområder: Mobilitet, institusjonssamarbeid og politikkutforming.
SIU vil i 2013 berede grunnen for implementeringen av «Erasmus for alle» gjennom en rekke regionale informasjonsmøter og seminarer i hele landet. Oppdatert informasjon finnes på Senter for internasjonalisering av utdanning sine nettsider.
Skriv ut
