Når veisøkeren har gründerdrømmer

– En åpen og imøtekommende person hvor ingen spørsmål er for dumme. En som får deg til å senke skuldrene.

Det er hva Jonas Langset Hustad kunne ha ønsket seg av en karriereveileder da han for noen år siden overtok filmproduksjonsselskapet Brillefilm.

Han drev Brillefilm på fulltid i flere år. I dag driver Hustad, som har masterutdanning i film- og videoproduksjon, selskapet ved siden av en heltidsjobb – også innen videoproduksjon - ved NTNU.

For få kunder i starten

Hustad syntes det var tøft å livnære seg av egen virksomhet. Den største utfordringen var å skaffe et stort nok kundenettverk, forteller han.

– Det gikk bedre etter hvert, men selv etter fire-fem år tjente jeg fremdeles ikke mye penger. Jeg kunne sikkert gjort mye annerledes. Men det er vanskelig å drive en egen bedrift slik at du får en god omsetning. Én ting er at du er flink i faget ditt, men selv hadde jeg ikke ekspertise på slikt som for eksempel økonomi, forhandlinger og kontrakter.

I dag mener han at han skulle brukt rådgivere enda mer i oppstartsfasen. Han overtok bedriften etter to bekjente, som hadde utdanning i entreprenørskap, en bakgrunn han selv manglet. Disse to snakket han en del med, men mener han burde ha rådført seg enda mer med dem.

– Jeg tror også jeg burde ha oppsøkt et karrieresenter og andre veiledere i større grad.

­­­­­­­­­­­Dyster statistikk

Statistikken for dem som starter egen virksomhet, er ikke lystelig. Sju av ti virksomheter er nedlagt fem år etter oppstarten, ifølge Statistisk sentralbyrå. Bare i fjor var det 4974 konkurser og 1259 tvangsavviklinger på landsbasis.

Konsekvensene kan bli dramatiske. Har man for eksempel bedriften registrert som enkeltpersonforetak, er det en selv som privatperson som er økonomisk ansvarlig. Da kan hus, bil og hytte fort ryke, og man risikerer å måtte slite med gjeld i årevis.

Vibeke Gwendoline Fængsrud, gründer av den private undervisningstjenesten House of Math AS mener oppstartslivet er glorifisert og anbefaler unge med gründerdrømmer å tenke seg nøye om. Det å starte en bedrift innebærer store forsakelser og kan sammenliknes med å drive toppidrett, sa hun i en debatt som ble referert i magasinet Shifter.

Bilde

Drømmen er ikke for alle

I etterkant av debatten har Vibeke Fængsrud blitt bedt om å holde flere foredrag om gründermedaljens bakside, blant annet for unge entreprenører. Så temaet har tydeligvis slått an, forteller hun til Veilederforum.no.

– Det er ikke for å helle kaldt vann i blodet på folk. For har du lyst, og orker du, så kjør på!

Men du må være forberedt, du må ha utstyret i orden når du skal på tur, sier hun.

Fængrud sammenlikner gründerskap med en annen ekstremerfaring – å bestige Mount Everest. Det er en drøm som ikke er for alle, men det snakkes det altfor lite om, mener hun.

– Er det mange som starter opp, som ikke vet hva de går til?

– Det blir ren spekulasjon, men jeg tror at mange opplever arbeidsmengden som overveldende, for du må være «på» hele tiden. Jeg tror også det handler om manglende forståelse av økonomi, marked, det jeg kaller «Butikk 101», sier hun og anbefaler alle som starter opp å rådføre seg med blant annet en advokat slik at man ikke går i noen feller på det som handler om kontrakter og avtaler.

–  Det er også viktig å forstå risikoparametere. Hva er risikoen for din bedrift? Hva skal til for at det skal gå bra? Hvilke trusler vil medføre at det kan gå dårlig?

Analyserte andres feil

Selv brukte hun ikke rådgivere i tradisjonell forstand da hun startet opp, men har mange ressurspersoner rundt seg som hun snakket med. Hun gjorde også research rundt fallgruver man kan gå i og brukte mye tid på å analysere andres feil, forteller hun.

En som skal starte opp egen virksomhet, trenger først og fremst en grunnleggende forståelse av tall, konstaterer matematikkgründeren. Og hvis man ikke har den kompetansen, må man skaffe seg den.

– Jeg pleier å si at næringslivets språk er finans, finans er matematikk, så næringslivets språk er egentlig matematikk.

Stort sett forberedt

Simon Lie er prosjektleder i NTNU Bridge, NTNUs offisielle koblingsportal mellom studentene og arbeidslivet. Han mener NTNU-studentene som ønsker å starte egen virksomhet stort sett er forberedt på hva det innebærer.

Lie mener det er to hovedgrupper av dem som starter opp. De som starter en business-preget bedrift, og frilansere.

– De to gruppene har gjerne litt ulik motivasjon for å starte. De som starter en bedrift, er ofte tiltrukket av business-siden, de ønsker å drive med innovasjon, samle et team. Mens frilanserne er gjerne faglig motivert. De ønsker å bruke ferdighetene sine innen musikk, film eller andre kreative fag.

Nettverk er viktig

NTNU er en av flere utdanningsinstitusjoner her i landet som tilbyr egne studier i entreprenørskap, og har en egen veiledningstjeneste for studenter med en forretningsidé, eller som ønsker å være med i en oppstartsbedrift.

Simon Lie mener et godt nettverk er svært viktig for den som ønsker å starte for seg selv. Han har også stor tro på å dele erfaringer, også de mindre rosenrøde.

– Credoet til entreprenørskapsstudentene er «sharing is caring». De arrangerer blant annet såkalte «fuck up-nights», der folk som har gått skikkelig på trynet forteller om det de har vært gjennom. Så om du har urealistiske forventninger blir du fort tatt ned på bakken.

– Hvordan bør man karriereveilede om gründerskap?

– Det er viktig å være åpen om at hvis du ønsker en rask vei til penger og suksess, er antakelig ikke dette veien å gå. Du bør ha en sterk indre motivasjon for å jobbe som frilanser eller å stable på beina en oppstartsbedrift.

Simon Lie tror at en rådgiver i for eksempel Innovasjon Norge vil kunne gi mer konkrete råd enn en «vanlig» karriereveileder.

– Men det er viktig for en karriereveileder å vite hvor du skal henvende deg for å få svar.

Gründertelefonen

Gründerveiledning er et eget fagområde og det er nok klokt at rådgivere i skolen henviser til «spesialister» i den grad de ikke har denne kompetansen selv.

Det mener Hjørdis Vik, avdelingsleder for Gründersenteret i Innovasjon Norge, det halvstatlige selskapet som hvert år gir vel 7 milliarder i støtte, deriblant til oppstartsbedrifter.

– Alle kommuner har tilbud om etablererveiledning. Mange skoler er dessuten tilknyttet Ungt Entreprenørskap, som har gode opplegg for unge gründere som går på skole. Vi vil som regel anbefale ferske gründere å gå på etablererkurs. Innovasjon Norges tilbud til gründere i tidligfase er Gründertelefonen, der vi sparrer og henviser videre i riktig retning.  

– Hvordan informerer Innovasjon Norges rådgivere om risikoen ved å starte egen virksomhet?

– I vår sparring med gründere vil vi utfordre på ambisjoner, fremgangsmåte og tiltak som reduserer risiko og dermed øker sannsynligheten for at en gründer lykkes, sier Hjørdis Vik og utdyper:

– Vi sparrer med gründere om forretningsmodell, hvem som er kundene og hvordan de skal tjene penger på forretningsidéen. Vi vil alltid utfordre gründere på om de har nok ressurser til å gjennomføre de planene de har. Og vi utfordrer på å utvikle det «enkleste» salgbare produktet, nettopp for å unngå å bruke store ressurser på å utvikle løsninger som markedet kanskje ikke vil ha.

Eneste karrieresenter

Helen Knoph Larsen er karriereveileder ved Karriere Troms med gründerrådgivning som spesialfelt. Så vidt hun vet er Karriere Troms det eneste offentlige karrieresenteret som tilbyr dette.

Knoph Larsen har selv drevet egen virksomhet innen coaching tidligere. Hun synes det er forbausende liten forskjell på å veilede dem som går med gründerplaner og andre veisøkere.

– Jeg trodde i starten at det ville være helt annerledes. Men som med alle andre, handler det om å kartlegge ressurser i vid forstand, for å skape et bedre grunnlag for å gjøre valg, sier hun og legger til at disse valgene jo kan få andre konsekvenser enn for dem som sikter seg inn mot vanlige jobber.

– Jeg opplever at de som har gründerdrømmer er veldig takknemlige for å få lov til å kartlegge ressursene sine og bevisstgjøre seg selv om egne ressurser, kompetanse, ønsker og verdier. Gjennom denne kartleggingen får du også tak i din egen motivasjon for hvorfor du har lyst til å starte noe for deg selv. Og da ser jeg ofte at mange sier «dette vil jeg gjøre», eller «dette er kanskje ikke greia for meg».

Utforske drømmen

Selv har hun den innstillingen at hun vil hjelpe folk med å utforske drømmen sin.

– Jeg vil ikke være den som sier at dette høres sprøtt ut. Samtidig er jeg tydelig på at det kreves hardt arbeid og ofte store investeringer. Dette må du selv ta ansvar for, og har du familie, kan det være vanskeligere enn om du er fri og frank.

Karriere Troms’ egen statistikk viser at i underkant av én av ti henvendelser handler om gründerskap. Av disse er det omtrent like mange kvinner som menn. Aldersspennet er stort, fra de helt unge til de som har passert 60.

Helen Knoph Larsen synes ikke det er mange av veisøkerne hennes som har et urealistisk bilde av hva det innebærer å bli gründer.

– Jeg synes kanskje heller noen ganger at det er for mye mystikk rundt dette, at det skal være så vanskelig og så farlig. Da jeg startet opp, var det mange som sa «så tøff du er!». Jeg kjente meg ikke spesielt tøff. Men det kan godt være at enkelte får noe å tenke på etter at de har vært her.

Mer forutsigbart

Jonas Langset Hustad har fått til å drive med det han er utdannet i, og trives med. Gjennom Brillefilm har han produsert blant annet en video han nylig solgte til Tyskland og en helaftens dokumentar han for tiden jobber med.

Han klarte hele tiden å livnære seg som selvstendig næringsdrivende, understreker han.

– Men en lønn som står i stil med en mastergrad ble det aldri, og bedre lønn, rettigheter og forutsigbarhet var helt klart en viktig motivasjon for å ta NTNU-jobben. Pluss det å inngå i et team heller enn å ha alt ansvaret selv hele tiden.

Noe av det viktigste han tror en karriereveileder kan tilby veisøkere med gründerdrømmer, er noen å kaste ball med.

– Som gründer har du et stort ansvar. Så det å møte noen du kan diskutere alle slags problemstillinger med, er viktig. En som er femti prosent psykolog, avslutter Jonas Langset Hustad.