Kvaløya videregående skole innførte i 2016 tiltaket nærværsteam. Nærværsteamet er tverrfaglig og jobber systematisk for større nærvær og mindre frafall i skolen.
Nærværsteamet på Kvaløya videregående skole består av to skolerådgivere, rådgiver fra Oppfølgingstjenesten og helsesykepleier. Veilederforum har snakket med teamet og to kontaktlærere om deres erfaring med nærværsteam-ordningen.
Karriereveiledningen er viktig
Karriereveiledning er opprinnelig ikke en del av tiltaket nærværsteam, men skolen har likevel valgt en ordning der teamet ivaretar både sosialpedagogisk rådgivning og karriereveiledning.
– God karriereveiledning er viktig, kanskje særlig for elevene med psykososiale utfordringer, sier skolerådgiver Wenche Johansen.
– Jeg opplever at om de mer ressurssterke elevene gjør feil valg et år, er det mindre skadelig for dem enn det kan være for de mer sårbare elevene.
Skolerådgiverne Trude Kjøndahl og Wenche Johansen vurderer det som ekstra viktig å følge opp elevene som ikke er godt inkludert i sosiale nettverk.
– De mangler ofte noen å drøfte karrierevalg med. Hvilke fag er viktig å ta og hva vil være en god skole, er spørsmål også de stiller seg. Ofte er det ikke karriereveiledning elevene kommer for, men det viser seg likevel å være et viktig tema for dem, sier rådgiverne.
Til stede i overgangen
Nærværsteamet starter veiledningen allerede før elevene begynner på Kvaløya videregående skole.
Teamet er blant annet til stede på foreldremøter i ungdomsskolene i nærområdet, når tema er valg av videregående skole. De er også på plass når 9. og 10. klasser besøker skolen.
– Da snakker vi om hvordan det faktisk er å gå på utdanningene vi tilbyr, sier Kjøndahl.
– Målet er å «sikre» at ungdommen gjør best mulig valg. De aller fleste synes det går greit å gjøre et valg, men en del synes det er vanskelig, supplerer Johansen.
Gjennom overgangsarbeidet kan skolen også lettere fange opp de som har vanskeligheter med å finne sin plass i skolen.
– Noen ungdommer opplever å ikke ha lykkes på ungdomsskolen, hvor det er tøft teoretisk. Vi kan være til stede fra start med et tilpasset opplegg, og da slipper kanskje ungdommene nye nederlag som kan føre til frafall, sier Johansen.
Skolerådgiverne forteller at de ønsker å legge mer ressurser i overgangsarbeidet, både når det gjelder informasjon som kan ha betydning for valgene elevene gjør og å sikre best mulige overganger for dem.
Lærer Lena Hansen understreker hvor viktig det er at videregående skole deltar i foreldremøter på ungdomsskolene.
– Mange elever velger den videregående skolen som ligger nærmest, noe som fører til at enkelte velger feil. Det er også mange som velger yrkesfag for så å ta påbygning. Mange har ikke skjønt hvor krevende påbygningsåret blir, og kan gå på en smell der.
Forberedt på nye elever
Ved skolestart har nærværsteamet en gjennomgang med kontaktlærerne om de nye elevene. Nærværsteamet har forberedt seg godt. De kan ha hatt møter med elever, foreldre, skolen, PPT og BUP, avhengig av elevens utfordringer.
– Man kan jo spørre seg om vi bør ha denne informasjonen, og om ikke elevene bør få starte med blanke ark. Men om for eksempel eleven har strevd med mye fravær på ungdomsskolen, opplever jeg det som positivt at vi raskt kan følge dem opp, om de igjen er i ferd med å falle fra. Vi bruker ikke informasjonen mot elevene, sier lærer Mari Veierud Busch.
Lena Hansen legger til at informasjonen kan være viktig for god oppfølging av elever med store utfordringer, og den er også til hjelp for klasseinndeling og plassering av elevene i klasserommet.
– Men vi må være så profesjonelle at vi tenker blanke ark når eleven starter opp. Mange har utbytte av en ny start uten et stempel hengende ved seg, og får til en endring.
Styrket samarbeid
Helsesykepleier Siv Malmo fremhever det systematiske samarbeidet som et nærværsteam innebærer.
– Vi har ukentlige møter og rutine for innhenting av samtykke fra elevene. Alle, også elever og lærere, har oversikt over når teamet er tilgjengelig og det er alltid en av oss som har en åpen dør.
Malmo gir et eksempel på teamets betydning.
– I samtale med en elev med hemmende sosial angst kan det komme frem at hun er bekymret for om hun kan fortsette karriereveien hun hadde tenkt seg. Da er det fint å ha lett tilgang til rådgiver som kan følge opp den delen med eleven.
– Tidligere kunne det gå flere arbeidsdager før vi fikk til et samarbeid eller utveksling av informasjon om behov for samtaler. Men for ungdom er ofte problemstillingene ferskvare. De vil ha løsninger der og da, ikke vente i to til tre uker.
Skolerådgiverne er enige med Malmo.
– Vi opplever at vi nå får hjulpet elevene mye raskere og mer helhetlig. Vi «eier» elevene sammen, og vi får ivaretatt dem på en bedre måte, fordi vi sammen med Oppfølgingstjenesten og helsesykepleier fungerer godt som team, sier rådgiver Trude Kjøndahl.
Wenche Johansen utdyper at de i møtene avklarer hvem som best kan følge opp den enkelte elev, og elevene slipper å gå fra dør til dør for å få rett hjelp. Det tette samarbeidet har ført til at de nå har bedre oversikt over elevene, og lettere fanger opp om det er noe.
Mer synlig tjeneste
Nærværsteamet opplever at deres tilgjengelighet har gjort dem mer synlige for elevene.
– Ved å ha arbeidsplass på skolen er Oppfølgingstjenesten blir mer synlig og lettere tilgjengelig, sier OT-rådgiver Jorun Edvardsen. Tidligere måtte skolen kalle Oppfølgingstjenesten inn til avklaringsmøter, og det kunne ta tid før vi hadde mulighet til å stille. Nå kan vi møte elevene på kort varsel. Det gjør det lettere å finne en løsning hvor eleven fortsetter på utdanning.
Oppfølgingstjenesten har et stort nettverk utenfor skolen, og hjelper til med lærlingeplasser og samarbeider med blant andre Nav og Utekontakten.
Lærerne utdyper betydningen av jobben nærværsteamet gjør.
– Det at man får delt ansvaret for eleven med nærværsteamet, at de alltid har en åpen dør og mulighet til å snakke med enkeltelever, har betydd veldig mye. Vi har faglig dyktige personer med oss til å ivareta eleven. Før ble oppfølgingen mer tilfeldig og usikker, forteller Hansen.
Karriereveiledning til alle
Kjøndahl vedgår at det sosialpedagogiske tar opp mye tid, og at de som rådgivere kjenner på dårlig samvittighet for karriereveiledningsdelen.
– For å ivareta karriereveiledningen har vi laget et årshjul med arbeidsoppgaver som vi følger, forteller Johansen. Det å velge er en prosess, og derfor har vi forberedende møter med 3.-klassene og påbygningsklassene allerede i oktober. Når vi har informert i klassene, begynner gjerne spørsmålene å dukke opp, og elevene tar kontakt for å få karriereveiledning.
For elevene på 1. og 2. trinn arrangerer skolen fagvalgkafeer, der rådgiverne og faglærere svarer på spørsmål elevene måtte ha om hvilke programfag de skal velge.
Den uformelle karriereveiledningen
Lærerne Lena Hansen og Mari Veierud Busch deltar på fagvalgkafeen. De forteller om den litt uformelle karriveiledningen på kafeen og i klasserommet.
– Det hender at elever som strever i naturfag forteller at de ønsker å ta realfag. Da kan jeg be eleven tenke litt mer igjennom det valget. Om naturfag er vanskelig i første klasse, blir fysikk, kjemi og den vanskeligste matten veldig vanskelig i andre klasse, og for eksempel medisinstudiet et godt stykke unna, forteller Veierud Busch.
– Jeg kan utfordre dem på hvorfor de for eksempel vil bli lege, og spørre om det er interessante elementer i legeyrket som kan finnes i andre yrker. Jeg forsøker å veilede dem til noe de har større sjanse for å lykkes med. Men det er en vanskelig balansegang. Man vil ikke knuse elevenes drømmer, men bygge opp de tingene de er gode på.
Hansen forteller at det er en del av jobben deres å rekruttere realister til høyere utdanning.
– Vi har kompetanse til å synliggjøre at det finnes flere yrker enn for eksempel legestudiet som kan være en interessant vei å gå for realister.
Veierud Busch legger til at når en elev er i ferd med å gjøre feil valg, kan de også be rådgiverne om å ta en samtale med eleven. Rådgiverne kan hjelpe eleven med å se flere valgmuligheter.
Veien videre
Prosjektperioden gikk ut i vår, men skolen har valgt å videreføre nærværsteam-ordningen. Helsesykepleier og OT-rådgiver er ikke formelt ansatt i skolen men begge er tydelige på at samarbeidet bør fortsette som i dag.
Rådgiver Jorun Edvardsen sier hun best kan jobbe forebyggende om hun er der elevene er.
Helsesykepleier Siw Malmos erfaring er at jo mer hun er tilgjengelig, jo mer blir tilbudet brukt. Det å være helsesykepleier på en skole kan dessuten være en ensom post, men med nærværsteamet opplever hun å ha fått et kollegium.
– I dag kommer elevene ofte for samtaler på grunn av ensomhet og symptomer på angst og depresjon. Noen elever har behov for å snakke oftere enn jeg kan tilby, og de får mulighet til å snakke med rådgiver i stedet eller i tillegg.
– Vi skulle nok alle ønske at kapasiteten var større. Jeg ønsker meg mer tid på skolen, men også at rådgiverne får mer tid til å være rådgivere, understreker hun.
Skriv ut
