Korona-pandemien har fått alvorlige konsekvenser for mange menneskers psykiske helse og velferd verden over, og det har vært en økning av dem som sliter med depresjon og angst (WHO, 2022a). Ordet «permakrise» brukes for å beskrive en lengre periode av ustabilitet og usikkerhet der mennesker gjennomlever kriser som krig, inflasjon, økte levekostnader, klimaendring og politisk uro.
Overgang til ny jobb eller til arbeidsledighet, endringer i fysisk og psykisk helse, identitetskrise, flytting, sorgprosesser knyttet til dødsfall, uførhet eller stressreaksjoner knyttet til livshendelser kan skape reelle utfordringer i menneskers liv. Vi vet også at utdanning, ferdigheter, helse, relasjoner, økonomi og geografi påvirker menneskers liv på ulike måter avhengig av omstendighetene.
Sårbare unge og voksne
Verdens helseorganisasjon peker på depresjon som en ledende årsak til uførhet. Selvmord er den fjerde viktigste årsaken til dødsfall blant 15–29-åringer. Mennesker med alvorlige psykisk sykdom dør tidlig – hele 20 år tidligere enn andre – grunnet fysisk sykdom som kunne ha vært forebygd. Til tross for positiv utvikling i enkelte land opplever mennesker med psykisk sykdom ofte alvorlige brudd på menneskerettighetene, diskriminering og stigma. Dette kan igjen føre til redusert produktivitet, sette relasjoner på prøve og forverre en syklus av fattigdom, utenforskap og en posisjon som vanskeligstilt. Samtidig kan mennesker som har tilgang på støtte i form av for eksempel tilpassede karriereveiledningstjenester, bidra mer i lokalsamfunnet og føle seg tryggere på å ta beslutninger om utdanning og arbeid. I denne artikkelen utforsker vi rollen karriereveiledere kan spille i å støtte sårbare ungdommer og voksne.
Karriereveiledning og psykisk helse
Karriereveiledning er den livslange prosessen med å håndtere læring, arbeid, fritid og overganger, i bevegelse mot en ønsket fremtid, som stadig er i utvikling. Dette omfatter utviklingen av hele mennesket og er mer enn bare å bestemme seg for et jobbvalg. Forskning har dokumentert en sannsynlig positiv sammenheng mellom karriereveiledning og psykisk helse (f.eks. Redekopp & Huston, 2020; Whelan et al, 2017; Robertson, 2013; Bimrose et al., 2008).
Psykisk helse og livskvalitet har mange forskjellige komponenter. Det er flere konkrete koblinger mellom karriereveiledning og psykisk helse og livskvalitet: Blant annet å se seg selv som mer kapabel (synet på seg selv), ha arbeidsevne og karrierekompetanse (synet på egne evner), og hvilke muligheter en veisøker tror er åpne for dem (synet på tilgjengelige muligheter). Indirekte resultater av karriereveiledning har også viktige koblinger til livskvalitet, ettersom å være i utdanning, opplæring eller arbeid som oppleves som riktig kan gi viktige fordeler for selvfølelsen, å føle at du har en verdi for samfunnet, sosiale interaksjoner og potensielt økte økonomiske ressurser.
Forskningsprogram
Gjennom et tolvmåneders forskningsprogram i samarbeid med akademikere og veiledere fra Canada, Wales og Skottland fikk vi innsikt i voksnes perspektiver på karriereveiledning og psykisk helse. Vår erfaring sammenfalt med annen forskning knyttet til menneskers behov for å håndtere problemer som truer den enkeltes livskvalitet, og at disse behovene må stå sentralt når det skal treffes beslutninger (Carnegie UK, 2022). Ifølge forskningen til Suzanne J. Peterson og Kristin Byron er for eksempel personer med en høy grad av håp bedre i stand til å finne flere gode alternative utveier når de møter hindringer, enn de som føler lite håp.
Et eksempel fra en karriereveiledningssamtale er en arbeidsledig 50-årig kvinne som allerede fra starten av første samtale var emosjonell, gråtende og uttrykte bekymring for sin psykiske helse. Hun var flau over å være arbeidsledig, fortvilet over å ikke ha penger til grunnleggende sosiale behov, og følte at alderen hennes holdt henne tilbake fra fremtidige jobbmuligheter. Når veisøkeren kom inn i samtalen med problemer som så tydelig er relatert til hens psykiske helse stilte karriereveilederen spørsmål på en sensitiv måte for å finne ut hvorfor hun følte seg flau. Karriereveilederen forklarte videre at veisøkeren kunne ha så mange samtaler som nødvendig for å gjøre fremgang, noe hun syntes var betryggende sammenlignet med andre tjenester hun hadde vært i kontakt med. Etter å ha laget en handlingsplan sammen, rapporterte veisøkeren en gjennomsnittlig økning i livskvalitet.
Vi gjennomførte nylig opplæring av 300 veiledere over hele Wales, basert på funn fra den tidligere studien vår. Her fokuserte vi på ideer og teknikker for god praksis som kan brukes for å gi både voksne og ungdommer bistand til å utvikle sin karriere og oppnå bedre livskvalitet.
Karriereveilederens rolle
I arbeidet vårt tok vi utgangspunkt i fire hjørnesteiner som underbygger effektiv karriereveiledning knyttet til livskvalitet:
- Miljø: Hvilken betydning personens miljø har for fysisk og psykisk helse er godt dokumentert (Suresh et al., 2006). Belysning, omgivelser, støynivå og komfort er alle faktorer som bidrar til at mennesker kan slappe av, forholde seg til hverandre og kommunisere. Nevrodivergente personer kan bli negativt påvirket av sterkt lys, støy, lukter og teksturer. En annen viktig faktor for mange organisasjoner er at resepsjonsområdet (på nett eller fysisk) skaper et innbydende miljø.
- Følelsesmessig stabilitet: En nøkkelferdighet for dyktige veiledere er å reflektere over og regulere egne følelser for å sikre at egne bekymringer og forutinntatthet ikke forstyrrer deres evne til å være til stede og å være effektive.
- Øvelser til støtte for den enkeltes beslutningsprosesser: En karriereveiledningsmodel som brukes i Wales og Skottland, beskriver tre hovedtrinn for karriereveiledning:
- Trinn 1: Forberede grunnlaget for veiledning
- Trinn 2: Utforske og identifisere behov
- Trinn 3: Løse behov og gå videre.
Metoder: Det er av avgjørende betydning at veiledere har tilgang til en om fattende verktøykasse av metoder som kan bistå den enkelte veisøker i å treffe beslutninger, og at dennekan benyttes fleksibelt til forskjellige veisøkere ut ifra hvilken læringsstil de foretrekker og hvilke behov de har.
- Evaluering og effekt: Veiledere utsettes for press fra alle kanter, både med tanke på tid og arbeidsbelastning. Hvis veiledere skal lykkes med evaluering og vurdering av effekt av veiledning på lang sikt, må dette gjøres slik at det blir en naturlig og integrert del av veiledernes arbeid, det vil si en fast del av deres faglige praksis og personlige utvikling.
I den neste delen gir vi noen praktiske ideer til effektiv gjennomføring av støttesamtaler om karriereveiledning og psykisk helse.
Hvordan tilrettelegge for potensielt sensitive samtaler om psykisk helse
Finn tips og ideer i det praksisnære verktøyet Career Development and Wellbeing Toolkit
Karriereveiledere må føle seg trygge på sin kunnskap om psykisk helse, psykiske lidelser og livskvalitet, koblingen til deres praksis, og hvor grensene kan trekkes mellom karriereveiledning og klinisk arbeid. Dette kan sette veilederne i stand til å opptre som «talerør» for sine veisøkere og samarbeide med andre fagpersoner i en rekke ulike sammenhenger.
Vurder hvilke verktøy du har, og hvilke teknikker eller ressurser som eventuelt mangler
Forskjellige verktøy som støttende spørreteknikker, spørsmålskort og visualiseringer kan brukes i møtene for å engasjere ungdom og voksne og oppnå økt forståelse av omstendigheter og problemområder. Det er også nyttig å forberede noen generelle spørsmål om psykisk helse som kan tas opp på et passende tidspunkt i samtalen. I verktøyet finner du forklaringer på ulike coaching og kognitive atferdsteknikker som lar veisøker reflektere og dele følelsene sine i et trygt og omsorgsfullt miljø. I tillegg til alternative visuelle teknikker som for eksempel «støttesirkelen. Dette utdypes i verktøyet Career Development and Wellbeing Toolkit.
Oppfordring til å sette seg mål
Liane Hambly og Ciara Bomford (2019) viser til forskning som dokumenterer at mennesker som setter seg mål, har en tendens til å prestere bedre, opptre med større trygghet, er mer fornøyde med prestasjonene sine og lider mindre av stress og angst. Det kan være fristende, spesielt når tiden er knapp, å gå rett til planleggingen av tiltak, uten egentlig å utvikle et klart mål som veisøkeren har forpliktet seg til.
Komplekse problemstillinger rundt faglige og personlige grenser
Selvrefleksjon, og å diskutere casestudier av «kritiske hendelser» med kolleger, kan bidra til bedre håndtering av grenser. Veiledere som arbeider med ungdommer og voksne veisøkere, bør vurdere kulturelle, sosiale og økonomiske faktorer når de formulerer og responderer på den enkeltes behov. Dette kan innebære å holde kontakt med arbeidsgivere eller lokale organisasjoner, samt å oppsøke ekspertråd der det er nødvendig.
Faglig rådgivning
Enkelte organisasjoner, spesielt de i «hjelperyrker», har rådgivingstjenester/støttefunksjoner/støttetjenester for veildere der de kan få utløp for bekymringer og stress og dempe spenninger. Å ta i bruk slik etjenester er ofte rutine i forbindelse med gjennomganger av kritiske hendelser. Noen veiledere, slik som skolerådgivere, arbeider ofte alene under krevende omstendigheter. I disse tilfellene må det vurderes nøye hvilke støttetiltak som kan innføres. For veiledere er det avgjørende å ha en proaktiv snarere enn reaktiv tilnærming til utfordrende scenarier. Vi håper denne artikkelen vil oppmuntre til refleksjon og forbedret praksis, slik at flere veisøkere kan få støtte til å utvikle talentene, interessene og ferdighetene sine.
En avsluttende refleksjon
Det kan være viktig å bygge opp indre styrke og utholdenhet, og etablere støttende miljøer for karriereveiledning og samtaler om livskvalitet for ungdommer og voksne. Dette kan utformes både for enkeltpersoner, bestemte målgrupper eller større grupper.
For veiledere som arbeider selvstendig, kanskje som selvstendig næringsdrivende eller på korttidskontrakter, kan det å være en del av en faglig instans og/eller et interessefellesskap utgjøre et «trygt sted» der de kan dele ideer eller bekymringer og finne strategier for å ta vare på både sin egen og veisøkernes livskvalitet.
Veiledere har dessuten muligheten til å benytte seg gratis av sentrale refleksjoner fra de internasjonale faglige webinarene «Don’t Dis-MyAbility®» og «Living with Loss».
Don’t Dis-MyAbility® Dette webinaret fokuserer på karriereveiledning for nevrodivergerende mennesker og deres familier. Her belyses sentrale utfordringer og muligheter i arbeidet med denne gruppen ungdommer, med fokus på hva dette faktisk betyr. Tre sentrale bidragsytere sammen med Deirdre Hughes reflekterer over implikasjoner for politikk, forskning og praksis.
Living with Loss - Dette webinaret undersøker ulike former for sorg som en viktig og meningsfull læringsprosess som må respekteres og ønskes velkommen. Bidragsyterne diskuterer skriving som metodikk for livskvalitet (dvs. å skrive selvet) og som en måte å bearbeide sorg på og gi mening til det som har skjedd. I webinaret reflekteres det over hvordan tap kan påvirke arbeidslivet vårt og hvordan vi kan reagere på måter som går påvirker mestring, og vår evne til å sette ord på tap både ovenfor oss selv og andre.
Gjesteredaktør Dr. Emma Bolger, foreleser og programansvarlig for masterprogrammet i Karriereveiledning og utvikling på University of the West of Scotland, bearbeider og redigerer tekstene.
Her kan du lese originalteksten på engelsk.
Skriv ut
