Hvordan opplever personer over 50 år egne karrieremuligheter i siste del av et yrkesaktivt liv? Et økt fokus på livslang karriereveiledning og det faktum at eldrebølgen stadig kommer nærmere, har dannet rammen for den overordnede tematikken i masteroppgaven min «50 år og utgått på dato?».
Flere eldre er sprekere og lever lenger enn før, og dermed øker også krav og forventninger til eldres deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse, vil hver femte innbygger i Norge være 70 år eller eldre i løpet av et par generasjoner.
Liten kjennskap til karriereveiledning
Denne artikkelen fokuserer på et lite utsnitt av funnene i masteroppgaven min, hvor karriereveiledning i et seniorperspektiv er det sentrale temaet.
Jeg har stilt spørsmål til mine informanter om hvilken kjennskap de har til karriereveiledning og hva de tenker om nytteverdien av å oppsøke en karriereveileder. Hva vil de ha behov for i siste del av arbeidslivet, for eventuelt jobbskifte eller omstilling?
Ifølge undersøkelsen Karriereveiledning: behov, utbytte, betydning fra Kompetanse Norge (2015), kommer det frem at arbeidstakere over 50 år har liten kjennskap til, interesse av eller tro på nytteverdien av karriereveiledning.
Det er få som har gjort bevisste karrierevalg gjennom et langt arbeidsliv og mange av dagens seniorarbeidstakere har den jobben de har på grunn av tilfeldigheter. Arbeidslivet var enklere før, du fikk deg jobb uten høyere utdanning, det var jobber til de som ville og mange av dagens seniorer har gjort karriere ved å jobbe seg opp på karrierestigen.
Nye krav fra arbeidslivet
I det moderne og kompetanseintensive arbeidslivet er endringer, omstillinger og fleksibilitet uunngåelige og valg er helt nødvendig.
Med kontinuerlige overganger og utdannings- og karrierevalg som må tas flere ganger og gjennom hele livsløpet, ser karriereveiledning ut til å fremstå som et trumfkort i det kompetansepolitiske bildet, påpeker utredningen NOU 2016:7 “Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn”.
Det er et økt press fra myndigheter og samfunnsaktører på å ta strategiske grep for et effektivt og tilpasset? karriereveiledningstilbud for alle. Myndighetene og partene i arbeidslivet trekker frem karriereveiledning for å bidra til å forsterke seniorenes omstillingsevne og mobilitet, så de forblir lengre i arbeidslivet.
Karriereveiledning i et livslangt perspektiv handler om å støtte og hjelpe personer til å utforske egne muligheter, styrke sitt selvbilde og identitetsforståelse, identifisere kunnskap, ressurser og erfaring med den hensikt å styrke individets tilknytning til arbeidslivet. Denne definisjonen, hentet fra artikkelen Geronto guidance: Lifelong guidance, hadde jeg med meg inn i samtalene med mine informanter.
Senior med forforståelse
I og med at jeg selv som 53-åring er definert som senior i arbeidslivet, hadde jeg med meg en forforståelse om at karriereveiledning var et lite kjent begrep for denne gruppen.
Jeg har gjennom mine år i ulike utdanningsinstitusjoner ikke hatt kontakt med noe som kan likne på karriereveiledning. Mine antakelser ble raskt bekreftet.
Blant mine fem informanter (i alderen 51-66 år) var det kun én som hadde hatt veiledning i jobbsammenheng i forbindelse med en nedbemanningsprosess. Fokuset der var CV-skriving.
En annen informant fortalte om et flyktig møte med en yrkesrettlærer da hun var 19 år. I min undersøkelse kom det tydelig frem at karriereveiledning er et lite kjent fagfelt og interesseområde. Informantene har dessuten liten tro på at denne tjenesten kan være til nytte for dem. En sa: «Jeg har heller aldri tenkt at jeg skulle ha en karriere».
Hva er karriereveiledning?
Troen på at en karriereveileder er en som skal gi deg råd og nærmest fortelle deg hva du bør gjøre, er en klassisk oppfatning. Jeg spurte informantene mine om hva de vil ha behov for dersom de skulle oppsøke en karriereveileder nå.
De delte oppfatningen om at de hadde behov for kartlegging og synliggjøring av egen kompetanse, se nye muligheter, styrke egen selvtillit og få informasjon om lokalt arbeidsliv. Flere delte oppfatningen om at de hadde hatt mer utbytte av å snakke med en karriereveileder tidligere i karrieren.
En ga uttrykk for bekymring om at en eventuell karriereveileder ville oppfattet henne som for gammel, ettersom hun nærmer seg pensjonsalder, og avvist henne. En annen opplevde imidlertid at selv om det kunne være behov for bistand til å lage en plan for siste del av karrieren, så var det litt «luksus».
Karriereveiledning som bindeledd
En bevisstgjøring av eget ståsted, innsikt i egen erfaringskompetanse og evne til å se fremover ligger innbakt i teorier om karrierelæring. Her tenker jeg at sen karriereveiledning bør forankres og aktualiseres, som et bindeledd i overgangen fra de siste årene i arbeidslivet til den kommende pensjonisttilværelsen.
OECD har noen tydelige anbefalinger for denne overgangen som jeg synes er interessante. De anbefaler en blanding av økonomisk planlegging, karriereveiledning, og å hjelpe folk til å sette sammen mer fleksible blandinger av midlertidig arbeid, deltidsarbeid og selvstendig arbeid.
Dette anses som en måte å håndtere karriere på, som utfordrer det nye “arbeidslivsrommet”. Det gir muligheter for å gå ut av porten som arbeidstaker og inn en ny dør som pensjonist på en mer balansert måte.
Som arbeidstaker i siste del av arbeidslivet, i et senkarriere-perspektiv, vil karriereveiledning være nyttig og nødvendig i møte med arbeidslivets uforutsigbarhet. Et livslangt veiledningsfokus med hjelp til å planlegge sin siste del av karrieren vil føre til at flere holder seg aktive i arbeidslivet.
Spesielt er det viktig for karriereveilederen å ta hensyn til den livsfasen eldre er i og ta opp eksistensielle utfordringer som identitet, selvfølelse og anerkjennelse.
Seniorer på dagsorden
Både eldre og nyere forskning fremhever at karriereveiledning for seniorer må løftes opp og få en tydeligere agenda. Dette er et tema av stor politisk og faglig interesse.
Samtidig viser det at det tar tid å endre holdninger som fører til endringer på system- og individnivå. Med det trykket som pågår fra myndigheter og sentrale aktører med eget ekspertutvalg på karriereveiledningsfeltet, ligger det et håp om at vi kan forvente en endring i folks oppfatning og forventing av karriereforståelse, og endre den individuelle mulighetshorisonten i et livslangt perspektiv.
“Det grå gullet” vil utgjøre en stor gruppe arbeidstakere med individuelle behov og erfaringsgrunnlag, med ulike forventninger til hvordan de skal bruke sine ressurser i siste del av arbeidslivet. Karriereveiledning må slå rot i begrepsapparatet hos arbeidsgivere, tilbydere og individet, og bli en sparringspartner i alle livets overganger.
For mange handler arbeidslivets siste år mer om å planlegge den kommende pensjonist-tilværelsen enn å utfordre muligheter og utvikle nye ferdigheter i de siste årene i arbeidslivet. I dette gapet ligger det muligheter for karriereveiledningsfeltet.
Referanser:
Bakke, I. M., Barham, L. & Plant, P. (2018). Geronto guidance: Lifelong guidance. 41, 3-9(7). doi: https://doi.org/10.20856/jnicec.4102
Barham, L. & Hawthorn, R. (2010). Helping older adults make career decisions. CEDEFOP, 255-274. doi: 10.2801/22277
Berge, T., Larsen, M. F., Gravås, T. F., Holm, S., Lønvik, K. & Midttun, K. (2015). Karriereveiledning: Behov, utbytte, betydning.
NOU 2016: 7. (2016). Norge i omstilling - karriereveiledning for individ og samfunn.
Tønnessen, M. (2018, 26. juni). Lavere befolkningsvekst framover.
Skriv ut
