Flyktningers forventninger til karriereveiledning

Article tema
Flyktningers forventninger til karriereveiledning

Fem syriske flyktningers forventninger til klare svar og tilpassede karriereplaner førte til skuffelse. Cathrine Bjordal har kartlagt flyktningenes erfaringer med karriereveiledning i arbeidet med sin masteroppgave.

De siste ti årene har jeg møtt hundrevis av flyktninger som har måttet starte et nytt liv i Norge. I de første samtalene ved voksenopplæringssenteret, er de fleste glade for å være i trygghet, og utålmodige etter å komme i gang med sitt nye liv. De ser på rådgivere og karriereveiledere som eksperter på utdanning som kjenner til jobbmuligheter.   

Forventninger til karriereveiledning

I min masteroppgave «Hva sier fem syriske flyktninger om sine forventninger knyttet til karriereveiledning?»   en studie av flyktningers erfaringer med karriereveiledning som en del av introduksjonsprogrammet, undersøkte jeg hvilke forventninger fem voksne flyktninger fra Syria hadde til karriereveiledning i løpet av sitt introduksjonsprogram. De fem syrerne var overrasket og frustrert over hvor liten nytteverdi de forskjellige karriereveiledningstilbudene hadde.   

Når forventningene ikke ble innfridd, mistet de motivasjon. Redningen ble deres likemenn og -kvinner som kjente det nye landskapet og viste dem veien videre. Disse tilbakemeldingene ble det viktig å undersøke nærmere: Hva var det som gjorde at de satt igjen med denne opplevelsen av skuffelse og motløshet? Hva kunne vært gjort annerledes og hva kan karriereveiledere lære av flyktningenes tilbakemeldinger?  

let, retten og plikten

Målet med veiledning er å bidra til innsikt og klokskap hos den som veiledes, skriver professor Sidsel Tveiten. Når veisøkeren stimuleres til refleksjon og samtale om egne erfaringer, kan det fremme en større bevissthet.

Denne bevisstheten rundt egne valg, verdier, verdikonflikter, fordommer og inngrodde forestillinger, gir et videre perspektiv om egne muligheter. Hvis veisøker får en større selvinnsikt og evne til refleksjon, mener Tveiten at karriereveilederne har gjort en god veilederjobb og stilt de viktige, åpne og kritiske spørsmålene.  

Ifølge den nye introduksjonsloven som ble vedtatt høsten 2020, skal karrierekompetanse og karriereveiledning være en del av et nytt standardelement innenfor livslang læring.

Alle flyktninger som kommer til Norge etter 1. januar 2021, har da en rett og plikt til å motta karriereveiledning i starten på sitt introduksjonsprogram. Dette stiller mer spesifikke krav til karriereveiledere som jobber med flyktninger. Behovet for å tilrettelegge og tilby tilpasset karriereveiledning, ble tydelig i analysen av informantenes tilbakemelding.

Spørsmål om hva slags kompetanse karriereveiledere som veileder flyktninger trenger, blir også et viktig tema i tiden som kommer. Jeg ønsket å trekke frem noen viktige områder som Gideon Arulmani og Cato Bjørndal mener vi bør ta hensyn til.

Ikke relevant eller nyttig

Flyktninger som kommer til Norge, møter mange utfordringer når det gjelder egen karriereutvikling. Den største utfordringen er ofte språket og nye kulturelle koder. I tillegg kommer skrevne og uskrevne regler og normer som former og styrer deres nye virkelighet. Dette gjør at flyktninger har et spesielt behov for å få nyttig og relevant informasjon, og karriereveiledning på en tilrettelagt og forståelig måte for å unngå unødvendige feilvalg.

De fem syriske flyktningene som deltok i gruppeveiledningen, hadde fått tilbud om både individuell karriereveiledning og kurs innen karrierelæring i løpet av sine to år i introduksjonsprogrammet. Likevel oppfattet de ikke disse tilbudene som nyttig eller særlig relevant. Hva kom det av?   

Mistet motet og innsatsviljen  

Informantene hadde forventet at rådgiverne og karriereveilederne i mye større grad ville ta hensyn til deres tidligere utdanning og jobberfaring, og bruke dette aktivt i veiledningen rettet mot utdanning og jobbmuligheter.

I tillegg opplevde de forskjellsbehandling og ulik praksis mellom kommunene når de ønsket å søke videregående opplæring. Flere av informantene mente at de ikke fikk brukt sin medbrakte utdanning slik de hadde ønsket. De mistet motet og innsatsviljen.

Professor i karrierepsykologi, Gideon Arulmani, mener vestlige karriereveiledere bør være mer oppmerksomme i møter med veisøkere fra andre kulturer, og i arbeidet med å finne gode metoder og verktøy. Karriereveiledere må undersøke og vektlegge hvilke karriereforestillinger veisøker har.

Dette gjelder i møter med alle mennesker, men er spesielt viktig å være oppmerksom på for en vestlig veileder med en individualistisk kulturforståelse. Hvordan møter vi veisøkere med en kollektivistisk kulturforståelse? Arulmani poengterer at hvis veisøkers karriereforestillinger ikke blir vektlagt i veiledningen, kan karriereveiledningen miste sin betydning.  

Arulmani forklarer begrepet kulturell tilnærming med å være kulturelt forberedt i møte med veisøkere fra andre kulturer. Hva slags forventninger, ambisjoner og innsatsvilje har flyktningene og hva skjer når de prøver å forstå den nye kulturen i det nye landet? Møter de et system som er kulturelt forberedt på deres kultur, verdisyn, historie og ambisjoner?  

Veiledningens fundament

Forsker og dosent Cato Bjørndal snakker om viktigheten av å avdekke og avklare veisøkerens forventninger til selve samtalen. Betydningen av å metakommunisere med veisøker tidlig i samtalen om forventninger, hensikten, og målet med samtalen, var slående i Bjørndals studie.

Bjørndal kaller metakommunikasjonen om samtalens innhold et universalmiddel som kan hjelpe veileder og veisøker å klargjøre hva veiledningssamtalen skal handle om. Han peker også på viktigheten av å klargjøre mål for selve samtalen og mål for hva veisøker skal gjøre etter samtalen.  

De fem syriske flyktningenes forventninger til sine programrådgivere i introduksjonsprogrammet var høye i begynnelsen og i gruppesamtalene snakket de ivrig om hvor viktig rolle rådgiveren hadde i deres liv.

En av informantene hadde forventning om at rådgiver hadde kompetanse og kjente til hvilke jobbmuligheter som fantes innen regnskap og at det var hennes jobb å hjelpe ham å finne en relevant praksisplass. Svaret han fikk, var derfor en stor skuffelse. De andre informantene savnet også konkrete forklaringer som ga mening for dem.

Det var enighet i gruppen om at flyktninger fra Syria med høyere utdanning trengte noe mer og noe annet enn den karriereveiledningen de hadde blitt tilbudt i sine introduksjonsprogram. De hadde forventet at deres veiledere ville informere dem spesielt om deres muligheter og at de skulle legge en karriereplan som var tilpasset flyktninger med høyere utdanning.  

Samme språk, mindre stress  

Jeg ønsket å høre hva de hadde gjort når de ikke opplevde å få den karriereveiledningen de hadde forventet eller håpet på i løpet av sine introduksjonsprogram. Et viktig element her var betydningen av å møte en likemann som hadde studert det samme som han og ga han relevant informasjon og nyttige råd.

Endelig traff han en person som snakket samme språk, hadde lik utdanningsbakgrunn og hadde lengre botid i Norge. Informantene opplevde at disse møtene ga dem den viktigste karriereveiledningen og den mest nyttige og relevante informasjonen om utdanning og arbeidsliv i Norge.

Ved å i større grad metakommunisere om forventninger og om hensikten bak et introduksjonsprogram, et karrierelæringskurs, en samtale om mulig videreutdanning og praksisplasser eller jobbmuligheter, kan en som veileder flyktninger unngå misforståelser.

Cato Bjørndal (2009) refererer til Jitka Lindén i «Veiledning i pedagogisk arbeid» fra 1998, som ser på hva som skjer nå både veisøker og veileder opplever skuffelse og brutte løfter. Mange av fortellingene handler om en slag misstemning som oppstår mellom veileder og veisøker når de opplever dårlig innfridde forventninger eller brutte løfter. Mange føler seg både skuffet og såret, eller rett og slett forrådt, skriver Lindén.

Vår verden og deres verden

Arulmani mener europeiske karriereveiledere henvender seg til flyktningene med sine vestlige gode intensjoner og velbegrunnede forestillinger om hva karriereveiledning er. Dette kan henge sammen med hvordan en vestlig karriereveileder ser på verden og ofte deler den i to. Det er vår verden og vår kultur og de andres verden og deres kultur. Sett i en større sammenheng, handler god karriereveiledning om å være åpen for veisøkerens verdisyn, behov og perspektiv.  

Vi må ta hver flyktning på alvor og bruke nok tid til å forstå deres forventninger og ønsker.  

Hvis vi ikke lykkes med å tilrettelegge våre karriereveiledningstilbud godt nok for denne gruppen veisøkere, kan det skape mer avstand og hindre det viktige integreringsarbeidet. Flyktningenes redning ble å oppsøke sine likemenn og -kvinner for endelig å møte mennesker som forsto deres behov og hjalp dem med å legge en karriereplan rettet mot utdanning eller jobb i Norge.  

Mitt håp er at flyktningene vi møter i årene som kommer, vil oppleve vår karriereveiledning som både relevant og nyttig. Og at vi som jobber med karriereveiledning, i mellomtiden har økt vår selvinnsikt og kompetanse og i større grad tatt oss tid til å reflektere over egen praksis.

 

Referanser

Arulmani, G., Bakshi, A. J., Leong, F. T. L. & Watts, T. (2014). Handbook of Career Development: international perspectives. New York: Springer.   

Arulmani, G. (2012). The Cultural Preparedness Approach to Working with Career

Beliefs. Indian Journal of Career and Livelihood Planning, 1(1), 44-49.

Bjørndal, C. R. P. (2009). Hvordan forbedre veiledningssamtalen? Ni empirisk funderte anbefalinger. I: M. Brekke & K. Søndenå (red.) Veiledningskvalitet (s. s. 174-196). Oslo: Universitetsforlaget.

Eriksen, T. H. & Sajjad, T. A. (2015). Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.  

Introduksjonsloven (2020??) Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere LOV-2003-07-04-80 Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-80

Jensen, P. & Ulleberg, I. (2019). Mellom ordene - kommunikasjon i profesjonell praksis (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.   

Kjærgård, R. (2012). Karriereveiledningens genealogi. Den suverene stats regulering av det frie utdannings - og yrkesvalg. (Doktorgradsavhandling) Aarhus Universitet, Aarhus

kompetansenorge.no. (2019). Etiske retningslinjer for fylkesvise karrieresentre. Hentet fra https://www.kompetansenorge.no/Karriereveiledning/etiske-retningslinjer-for-fylkesvise-karrieresentre/

Kversøy, K. S. (2018). Like som veileder like – karriereveiledning mellom mennesker i samme situasjon, kap 11 i Kjærgård og Plant (2018), Karriereveiledning for individ og samfunn: Gyldendal  

NOU 2016:7. (2016). Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn. Oslo: Kunnskapsdepartementet.  

Plant, P. (2005). Vejbred: En antologi om vejledning. København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag.  

Qureshi, N. A (2009). Kultursensitivitet i profesjonell yrkesutøvelse. I K. Eide, N.A. Qureshi, M. Rugkåsa & H.Vike  (Red.), Over profesjonelle barrierer – Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge (s. 206-230). Oslo: Gyldendal Akademisk.  

Tveiten, S. (2005). Veiledning - mer enn ord... Bergen: Fagbokforlaget.

vilbli.no. (2020). Voksenrett (lovfestet rett for voksne). Hentet 23.05.2020 fra https://www.vilbli.no/nb/nb/no/voksenrett-lovfestet-rett-for-voksne/a/028781

Utdanningsdirektoratet. (2011). Det felles europeiske rammeverket for språk : læring, undervisning, vurdering. Hentet fra:https://spraksenteret.osloskolen.no/siteassets/vgs/det-felles-europeiske-rammeverket-for-sprak.pdf

https://www.studentum.no/spraktester-toefl-ielts-studere-i-utlandet-3254

https://www.kompetansenorge.no/Karriereveiledning/

 

 

Bilde
Fire mennesker sitter i en sirkel.
Bildetekst
Foto: Colourbox