De senere årene har Career Management Skills-perspektivet (CMS) blitt viet økende oppmerksomhet innen karriereveiledningsfeltet i flere land.
Også i Norden vokser interessen for perspektivet. I denne sammenheng har Rie Thomsen skrevet notatet ”Karrierekompetence og vejledning i et nordisk perspektiv” (se faktaboks).
Thomsen er lektor ved Institut for Uddannelse og Pædagogik (DPU) ved Aarhus Universitet. Hun leder forskningsprogrammet "Livslang læring" ved samme universitet.
I notatet skriver hun om hva CMS er og diskuterer relaterte begrep. Hun ser også på praksis- og policyeksempler fra de nordiske landene. I tillegg kommer hun med anbefalinger for veien videre, blant annet knyttet til spørsmålet om det å utarbeide nasjonale rammeverk for CMS.
En av Rie Thomsens anbefalinger er å gå bort ifra å bruke Career Management Skills som begrep i Norden.
- Begrepet CMS er problematisk på flere nivå. For det første er det et engelsk begrep som blir oversatt og tolket ulikt. I tillegg er forkortelsen vanskelig å forstå for ikke-veiledningsfaglige personer, sier hun til veilederforum.no.
I stedet foreslår Thomsen å bruke begrepet karrierekompetanse.
- Karrierekompetanse dreier seg for eksempel om kompetanse til å forstå seg selv. Det handler om å utforske hva du vil i ditt eget liv, og så ta de avgjørelsene du må ta for å oppnå dine mål.
ELGPN har tidligere utarbeidet en definisjon av CMS. Men i dette notatet kommer Rie Thomsen med et nytt forslag til en definisjon som har en litt annen vektlegging enn ELGPN-definisjonen (se faktaboks).
Bort fra eksperthjelp
Grunntanken i perspektivet er at karrierekompetanser er noe som kan utvikles gjennom karrierelæring. Innenfor en slik tenkning blir veilederen en som legger til rette for veisøkerens læringsprosesser.
En slik innfallsvinkel står i sterk kontrast til veiledningstradisjoner der veilederen opptrer som en ekspert som gir veisøkeren råd om veien videre.
Ett eksempel kan være en veisøker som står overfor et karrierevalg. Dersom veisøkeren oppsøker en ekspert og får råd, vil hun eller han ikke styrke sin kompetanse til å gjøre valg på egen hånd ved neste veikryss.
Om den samme veisøkeren oppsøker en veileder som vil bidra til å utvikle karrierekompetanser, vil de sammen jobbe både for å finne svar på det konkrete valget – og å utvikle veisøkerens valgkompetanse.
Denne kompetansen kan brukes til noe mer enn for eksempel studievalget som skal treffes der og da. Rie Thomsen forklarer hvordan mer læringsorientert veiledning kan endre hvordan vi jobber med veiledning.
- Det vil være en mer proaktiv veiledning som ikke venter på at folk skal komme, men i større grad en veiledning som kommer til folk der de er.
Et eksempel på slik proaktiv veiledning kan være klassebaserte aktiviteter med hensikt at elevene skal kunne tilegne seg karrierekompetanse, forklarer Thomsen. I stedet for at veilederen venter på å bli oppsøkt på kontoret, tar hun eller han regien.
Veilederen kan legge til rette for læringsaktiviteter for elevene, for eksempel i rammen av faget utdanningsvalg. Da vil flere kunne tilegne seg karrierekompetanser, også de som vanligvis ikke oppsøker veileder. Ifølge Thomsen kan slik veiledning ha flere positive bieffekter.
- Klasseromsaktiviteter kan være med å skape større åpenhet og dialog om at vi er forskjellige, og at det er ok å ønske forskjellige ting. Dette kan kanskje være spesielt viktig for unge preget av usikkerhet; de kan se at andre også er usikre og at det er helt normalt.
Mindre press
Karrierelæring og utvikling av karrierekompetanser er noe som kan foregå hele livet. Rie Thomsen gir et eksempel fra barnehagen.
- Barna kan for eksempel få i oppgave å kle seg ut som noe de vil bli når de blir store. Hvis noen kler seg ut som Supermann, kan vi snakke om hvor han jobber og hva han gjør. Det har ingen hensikt å si at det ikke er en ordentlig jobb å være Supermann. Fokuser heller på hva han gjør, som å fly og hjelpe andre.
Gjennom å reflektere over utdanning og jobb, lærer man noe om seg selv. Denne refleksjonen dreier seg derfor om mer enn bare hvilke fag man er interessert i. Spørsmål som dukker opp i en sånn prosess kan for eksempel være:
- Vil jeg ha barn? I så fall når?
- Ønsker jeg å ha fri til å reise tre måneder i året?
Med karrierekompetanse i bagasjen kan veisøker lettere gjøre gode vurderinger. Han eller hun har en bedre utviklet evne til å se konsekvenser av egne valg.
- Jeg er overbevist om at karrierekompetanse vil føre til mindre press for veisøker, gjennom å finne mer ro i de valgene han eller hun tar, sier Thomsen.
Hun mener at veisøker i mindre grad blir presset av hva andre gjør, eller hva sterke stemmer i samfunnet anbefaler er riktig.
- Karrierekompetanse dreier seg ikke om at vi skal gjøre større eller mer karriere, men om å få grep om hva vi ønsker i livet og handle deretter, forklarer Thomsen.
Samtidig understreker Thomsen at det ikke er noen øvre aldersgrense for å karrierekompetanser. De som skal inn i pensjonisttilværelsen må også foreta viktige valg og gjøre gode vurderinger. Her kan karrieresentrene og Nav bidra.
Trenger vi et rammeverk?
Som notatet påpeker, er det allerede noe fokus på karrierekompetanser og karrierelæring i Norge, så vel som i de andre nordiske landene.
Erik Hagaseth Haug, som underviser på mastergraden i karriereveiledning ved Høgskolen i Lillehammer, har skrevet rapporten ”CMS - et felles perspektiv for karriereveiledning i Norge?”
Der blir det fremhevet at mange praktikere allerede jobber med karrierelæring, men at dette ikke nødvendigvis foregår bevisst eller systematisk.
Både i Haugs og Thomsens notater blir det diskutert om det kan være nyttig å utarbeide det som kalles rammeverk for karrierelæring. Er det nødvendig dersom det allerede foregår karrierelæring?
- Slike rammeverk kan gi et mer felles språk for å beskrive karrierekompetanser. Når vi skal tilrettelegge for læringsaktiviteter er det viktig å ha et fokus. Hva skal komme ut av dette? Hva er målet med aktiviteten? Et rammeverk for karrierelæring gjør det lettere for oss å beskrive målene med de ulike aktivitetene.
Ifølge Thomsen kan et rammeverk også bety noe for veiledningspraksis.
- Det kan bli tydeligere og enklere å beskrive hva karriereveilederen kan gjøre. Det blir enklere å kommunisere til unge, deres foreldre og arbeidssøkende hva karriereveiledere kan bidra med. Jeg tror også at det kan bidra til å heve kvaliteten på veiledningen, fordi vi får et større fokus på utbytte for brukerne.
Skulle det bli enighet om å utarbeide et nasjonalt rammeverk, kan vi ifølge Thomsen håpe på at veilederrollen blir gjenstand for større oppmerksomhet. Dette kan igjen bidra til ytterligere profesjonalisering.
I grunnskolen er det et problem at det er lite tid til rådgivningsaktiviteter. Med klarere mål for hvilke kompetanser slike aktiviteter skal utvikle, vil det også bli tydeligere hvilke ressurser som er nødvendige for å få til god læring.
Veien videre
I notatet anbefaler hun at de nordiske landene samarbeider om å utvikle rammeverk.
- Jeg ser flere likheter enn forskjeller mellom de nordiske landenes syn på karrierekompetanse. I stedet for at hvert land bruker store ressurser på å utvikle sitt nasjonale rammeverk fra grunnen av, burde vi heller samarbeide om et felles utkast så langt som det lar seg gjøre. Så kan heller hvert enkelt land sluttføre på egen hånd med tilpasninger til sine lands særegne betingelser.
Rie Thomsen anbefaler også at et slikt utviklingsarbeid ikke bare inkluderer utdanningssektoren, men også karrieresentre og Nav.
For eksempel kunne hvert land opprettet ekspertgrupper med representanter fra disse sektorene, for deretter å møtes på tvers av landene for å diskutere.
Slik kan flere perspektiver blir ivaretatt og utviklet på en ressursbesparende måte. Thomsen ser også på muligheten for samarbeid om karriereveilederutdanninger i Norden. Videre håper hun på mer forskning i fremtiden, og da gjerne komparative studier på tvers av de nordiske landene.
Les hele notatet ”Karrierekompetence og vejledning i et nordisk perspektiv” av Rie Thomsen (PDF)
Se også notatet av Erik Hagaset Haug: CMS - et felles perspektiv for karriereveiledning i Norge? (PDF)
Skriv ut
