Det siste året har jeg gjennomført forskning i tilknytning til et innovasjonsprosjekt i to kommuner i Innlandet. Prosjektet har fått navnet Fram i skoa, og målsettingen har vært å utvikle tjenester som forebygger og motvirker utenforskap hos unge i alderen 16–24 år. For å kunne utvikle mest mulig treffsikre tjenester ønsket prosjektgruppa mer kunnskap om hva ungdom selv mener er årsaken til utenforskap, og hva som bør gjøres for at flere unge inkluderes i samfunn og arbeidsliv.
Ungdom i utenforskap
Ungdom i utenforskap er et vanlig fenomen i de fleste vestlige land. Gruppen omtales ofte under betegnelsen NEET (Not in Employment, Education or Training). Utenforskap kan forstås som manglende deltakelse i arbeidsliv, utdanning eller opplæring,men det handler også om språklig, sosialt og kulturell tilknytning. Deltakelse i samfunnsliv og sosial tilhørighet inngår derfor i forståelsen av begrepet utenforskap. Dette blir utdypet i rapporten Inkludering av unge i skole, arbeid og samfunn.
Til tross for utprøving av ulike metoder og tilnærminger har ingen klart å utvikle treffsikre tiltak som løser problemet. I Norge er arbeidet mot utenforskap hos unge en sentral politisk målsetting, og Stortingsmelding nr. 32 (2021-2022), med tittelen “Ingen utenfor – en helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeid- og samfunnsliv”, påpeker betydningen av målrettet innsats for å nå målet om økt inkludering. Arbeidet mot utenforskap skjer gjennom forebyggende tiltak under barn og unge sin oppvekst, og gjennom målrettede tiltak for de som faktisk er i utenforskap.
Forståelsen av utenforskap kan deles i et individperspektiv og et samfunnsperspektiv. Mens individperspektivet i hovedsak forklarer utenforskap med egenskaper og ressurser (eller mangel på sådan) hos individet, peker samfunnsperspektivet på strukturelle forhold i samfunnet som mulige årsaker. Som grunnlag for en god diskusjon om hvordan vi kan motvirke utenforskap hos unge, var jeg interessert i å vite noe om hva unge selv mener.
Hva mener ungdommen om utenforskap?
For å finne ut mer om ungdoms forståelse av utenforskap stilte jeg to hovedspørsmål:
- Hva mener ungdom er sentrale årsaker til utenforskap hos unge?
- Hvilke tiltak mener unge er viktige for å forebygge og hjelpe de som er i utenforskap?
For å få svar på disse spørsmålene brukte jeg to ulike forskningsmetoder for å samle data. Gjennom aksjonsforskning jobbet representanter fra ungdomsrådet i samarbeidskommunene i grupper med temaet utenforskap. I tillegg gjennomførte jeg et fokusgruppeintervju med tre ungdommer som hadde opplevd utenforskap og deltatt i tiltak knyttet til Fram i skoa-prosjektet.
Å forske på temaet utenforskap sammen med ungdom var både lærerikt og spennende. Ungdommene viste et sterkt engasjement i utenforskapsproblematikk, og bidro med nyttige tanker, refleksjoner og forslag mot utenforskap. De pekte blant annet på betydningen av at hver enkelt utvikler motivasjon, initiativ og selvstendighet til å gjøre gode valg. En slik forståelse kan knyttes til individperspektivet i synet på utenforskap. Ungdommene understrekte også nødvendigheten av gode hjelpetiltak på samfunnsnivå. Eksempler på dette var individuell oppfølging og bedre tilrettelegging for at unge kan inkluderes i skole, fritidsaktiviteter og arbeidsliv. Disse kan du lese mer om i forskningsrapporten.
Har karriereveilederen ansvar for å motvirke utenforskap?
Men hva er egentlig karriereveilederens rolle i arbeidet mot utenforskap? I Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning heter det at «karriereveiledning skal gi mulighet for utforsking av den enkeltes situasjon, ønsker og muligheter, og støtte til handling, valg og samfunnsdeltakelse». NOU 2016:7Norge i omstilling - karriereveiledning for individ og samfunn henviser til de politiske målsettingene med karriereveiledning, der det blant annet påpekes at karriereveiledning har som mål å motvirke eksklusjon og marginalisering/utenforskap. Karriereveiledning har altså en rolle i arbeidet mot utenforskap.
Under intervjuet med ungdom som selv hadde opplevd utenforskap, ble jeg særlig opptatt av deres refleksjoner om at ungdom må lære seg å gjøre gode valg for seg selv. Eller som en av ungdommene sa: «Jeg kunne jo bare tatt meg sammen på videregående.» På den andre siden påpekte ungdommene nødvendigheten av at det gis tilstrekkelig støtte og hjelp til de som trenger det. En av deltakerne sa at «vi mennesker er født med evne til å støtte og ta vare på hverandre, men vi trenger en påminnelse i en altfor individualistisk verden».
Slik hjelp og støtte er noe alle samfunnsmedlemmer kan bidra til, men det er også et tydelig innspill til karriereveiledere og andre som jobber for å motvirke utenforskap. Dessuten understreker ungdommenes uttalelser at både individperspektivet og samfunnsperspektivet er nødvendige tilnærminger i arbeidet mot utenforskap.
Karriereveilederens rolle og utfordring
Karriereveiledere kan møte unge på mange ulike arenaer, for eksempel i grunnskole, videregående skole, NAV og arbeid- og inkluderingsbedrifter. I det videre vil jeg nå rette oppmerksomheten mot karriereveilederens rolle og utfordringer i tilknytning til individuelle samtaler med ungdom som enten står i, eller i fare for, utenforskap.
I slike veiledningssamtaler er det viktig å finne balansen mellom det å gi støtte versus det å utfordre veisøkeren. H. I. Sævareid påpeker at støtten skal bidra til en god og trygg relasjon, der veisøker kan få forståelse og anerkjennelse for personlige barrierer, mens Roger Kjærgård gjør oss oppmerksomme på at karriereveieldning også kan bidra til motivasjon, vekst og utvikling av ny og nødvendig karrierekompetanse for den enkelte. Sissel Tveiten sier at målet med veiledningen er å skape en subjektiv opplevelse av vekst og mening i eget liv.
Selv om vi har kunnskap om ungdommers ulike personlige forutsetninger og rammevilkår i oppvekstmiljøet, kan balansen mellom støtte og utfordring være vanskelig – både for veilederen og for veisøker. Her er det særlig tre aspekter jeg tenker kan være viktige at karriereveileder har med seg under planlegging og gjennomføring av veiledningssamtaler:
- Bevissthet om individuelle forutsetninger og bakgrunn hos veisøker
- Bevissthet om muligheter og barrierer i arbeidsliv og strukturelle samfunnsforhold
- Bevissthet om den etiske utfordringen som ligger på lur i denne typen samtaler
Individuelle forutsetninger og bakgrunn
Individuelle forutsetninger henger sammen med individperspektivet i forskningsresultatene fra Fram i skoa. Ungdom har ulike forutsetninger for å lykkes både faglig og sosialt. Det å bli tilstrekkelig kjent med veisøker sin historie er en vanskelig øvelse, men i karriereveiledning er det helt essensielt å ha grunnleggende forståelse og nysgjerrighet på hvem den andre er. Narrative tilnærminger innen karriereveiledning kan her være til hjelp.
Ungdommene selv trekker også fram at tett og individuell oppfølging og støtte kan være helt nødvendig for å lykkes med inkludering. En voksen kan være en slik støtteperson enten man er karriereveileder, lærer eller på andre måter er involvert i ungdommens situasjon. Ungdommene var også opptatt av at unge må lære å ta gode valg for seg selv. En slik forståelse kan være en ressurs i veiledningsarbeidet fordi det viser motivasjon til å gjøre gode valg og aktive handlinger. Samtidig må vi som karriereveiledere være oppmerksomme på at ikke alt ansvaret for utenforskap legges på den enkelte.
Muligheter og barrierer i arbeidslivet
Barrierer i arbeidslivet og strukturelle samfunnsforhold påvirker også faren for utenforskap blant unge. Dette er særlig aktuelt i dagens samfunn der utvikling og endring går i et stadig økende tempo, noe som i stor grad også påvirker utdanning- og arbeidsliv. Globalisering har gitt oss både materielle, teknologiske og menneskelige goder, men har samtidig bidratt til nye utfordringer for oss mennesker. Det moderne samfunnet har gitt enkeltmennesket mer frihet, men også et komplisert samfunn der mange sliter med å finne seg til rette og å imøtekomme arbeidslivets forventinger. I en slik situasjon blir det urimelig å legge alt ansvar på den enkelte uten at det legges til rette for kompenserende tiltak og hjelp.
Ungdommene som deltok i forskningen, påpekte for eksempel nødvendigheten av at unge får etablert tilknytning til arbeidslivet. De ønsket seg en mer praktisk skolehverdag der de blir bedre kjent med ulike yrker og arbeidsliv, og de fremhever viktigheten av at unge får tilgang til sommerjobb. Høsten 2025 har det vært flere oppslag i media om at det har blitt vanskeligere for unge å komme inn på arbeidsmarkedet.
Denne typen kunnskap og forståelse om arbeidsliv og utenforskap er også viktig for karriereveileder å ha med seg inn i samtalen med veisøker. Det kom også fram i Debatten på NRK 30.10.25 (Ingen erfaring, ingen jobb).
Etiske utfordringer i samtalene
Etiske utfordringer kan oppstå i karriereveiledningssamtaler blant annet fordi våre handlinger (og ord) kan ha avgjørende betydning for veisøker. Den danske filosofen Knut Løgstrup sier at man «aldrig har med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget av dets liv i sin hånd».
At arbeidsplasser forsvinner, eller når arbeidslivet gjennomgår omfattende endringer i høyt tempo, er dette i seg selv en utfordring for enkeltmennesket. Vi må huske på at det ikke blir flere arbeidsplasser for unge, uansett hvor mye de unge tar seg sammen. Dette blir også en etisk utfordring i forholdet mellom individ og samfunn fordi slike endringer bidrar til å vanskeliggjøre inkludering. Løsningen er ikke alltid at den enkelte må ta seg sammen, og et slikt dilemma bør karriereveilederen være bevisst i møte med veisøker.
På andre siden minner de etiske retningslinjene oss om at vi også skal hjelpe veisøker i prosessen til å bli en handlende aktør i eget liv, og ta valg som øker muligheten for inkludering i samfunn- og arbeidsliv.
Å finne en god og realistisk balanse
Karriereveiledning for unge som står i, eller står i fare for, utenforskap, innebærer både faglige og etiske utfordringer. Vi lykkes neppe med å inkludere alle, men en realistisk og god balanse mellom støtte, anerkjennelse og ivaretakelse på ene siden, samt ambisjoner og mål om vekst og utvikling på andre siden kan være et godt utgangspunkt for at karriereveiledning kan være et viktig bidrag i arbeidet for å motvirke utenforskap for unge i samfunns- og arbeidsliv.
Litteratur:
Frøyland, K., Ballo, J. G., Anne, L., Talieh, S., Abdelzadeh, A., Anvik, C. H., Alecu, A. I., Einarsdóttir, M., Gaini, F., Görlich, A., Julkunen, I. & Larsen, C. V. L. (2022). Inkludering av unge i skole, arbeid og samfunn – en sammenstilling av kunnskap fra nordisk forskning. Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/2984178/r_2022_Inkludering%20av%20unge%20i%20skole%20arbeid%20og%20samfunn%20-%20en%20sammenstilling%20av%20kunnskap%20fra%20nordisk%20forskning.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Kjærgård, R. (2018). Karriereveiledning i spenningsfeltet mellom samfunnsmessige- og individuelle behov. I R. Kjærgård & P. Plant (Red.), Karriereveiledning for individ og samfunn (s. 18-37). Gyldendal.
Kompetanse Norge. (2018). Utvikling av et nasjonalt kvalitetsrammeverk. Hentet 22.05.2018 fra https://www.kompetansenorge.no/Karriereveiledning/kvalitet-i-karriereveiledning/
NOU 2016:7. Norge i omstilling - karriereveiledning for individ og samfunn. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/05a79a5ed91e40e1a80e6f8028b21e3e/no/pdfs/nou201620160007000dddpdfs.pdf
Sævareid, H. I. (2020). Om "menneskearbeid" og "ekspertarbeid" i veiledning. I Til den andres beste, en bok om veiledningens etikk (s. 40-56).
Tveiten, S. (2019). Veiledning - mer enn ord (5. utgave. utg.). Fagbokforlaget.
Skriv ut
