Karriereforskere som Spencer Niles, Hyung Joon Yoon og Norman Amundson bruker begrepet Hope–Action (håp–handling) for å beskrive den sentrale rollen håp og handling spiller i karriereutviklingsprosessen. I tillegg har Andrea Fruhling har bidratt med sin ekspertise som karriereveileder for å utvikle praktiske øvelser og ressurser i Hope–Action-tilnærmingen.
Handlingstilnærming
Vindmøllemodellen, som er utviklet som en den av denne tilnærmingen, viser at det finnes sju ferdigheter som bidrar til en følelse av håp. I modellen er håp plassert i sentrum, og er koblet til selvrefleksjon, selvbevissthet, visjonsevne, målsetting og planlegging, gjennomføring og tilpasning. Forskning viser at når disse ferdighetene styrkes og fungerer sammen, øker de håpsfølelsen og støtter karriereveiledningsprosesser. Miljøet rundt en person er også en viktig del av modellen, og er markert gjennom bruk av toveis piler.
Selvrefleksjon
Ferdigheten selvrefleksjon krever en gjennomtenkt vurdering av livets formål og mening. For å engasjere seg i denne typen refleksjon er det viktig å undersøke egne overbevisninger, tanker, atferd, følelser og omstendigheter. Nøkkelspørsmål her er:
- Hva er viktig for deg, og hva slags liv ønsker du å skape for deg selv?
- Hvordan passer ditt karrierevalg med hvem du er, og med ønsket om å gjøre verden til et bedre sted?
- Er livet ditt i balanse? Hva gjør du for å ivareta din fysiske, åndelige, emosjonelle og mentale helse?
Her handler det om å gå fra å fokusere på problemløsning og opplevelsen av usikkerhet til å bli mer bevisst på seg selv og egne erfaringer, og å reflektere over hva som virkelig betyr noe – ved å utforske nye muligheter. For å oppnå denne tankegangen er det ofte nødvendig å stoppe opp og reflektere, og skape rom for å bli mer avslappet og kreativ.
Selvbevissthet
Selvbevissthet handler om å identifisere og analysere ferdigheter, interesser, verdier og personlig stil. Når veisøkere tar karrierevalg, er det viktig å ha god forståelse for disse komponentene. En av de beste måtene å bistå veisøkere i å lære om seg selv på, er å begynne med å utforske hva de liker å gjøre gjennom spørsmål som: Hva gir deg glede i livet? Dette handler ikke bare om skole eller jobb – veisøkere oppfordres til å se bredt på livet sitt. Her kan veisøker oppfordres til å lage en liste og ta seg tid til å analysere de øyeblikkene hvor de virkelig føler glede. Spørsmål som kan utforskes, er: Hva gjør du? Hvem er du sammen med? Hva er det som gjør dette så spesielt? Når veisøker utforsker disse og lignende spørsmål, hva kan de da lære om seg selv – sine interesser, verdier, ferdigheter og personlige stil? Øyeblikk av glede og velvære inneholder ofte viktig informasjon om hvem du er som person. Dere kan også se på motsatt side, og identifisere hva som fører til frustrasjon. Denne typen utforskende analyse gir et godt grunnlag for selvbevissthet.
Visjonsevne
Når veisøker har etablert selvinnsikt gjennom selvrefleksjon og selvbevissthet, kan de begynne å se for seg nye muligheter for fremtiden. Ferdigheten visjonsevne handler om sannsynligheter, men oppmuntrer også veisøker til å tenke og drømme stort. Dette er tiden for idémyldring, og for å se fremover mot nye veier veisøker kan følge. Her handler det om å sette til side den lille stemmen som sier “vær realistisk”. Drøm stort! Her kan veisøker oppfordres til å se etter inspirerende eventyr. Visjonsevne handler ikke bare om å se fremover – det handler også om å se bakover. Hva har veisøker allerede oppnådd? Hva har de lært underveis? Veisøker er på en personlig og karrieremessig reise, og noen deler er fullført, mens andre fortsatt utvikler seg. Når nye muligheter utformes, er det viktig å rådføre seg med andre – særlig de som er støttende og oppmuntrende. Dette er ikke tiden for å lytte til dem som sier “det går ikke”.
Målsetting og planlegging
Når veisøker går videre til ferdigheten målsetting og planlegging, må de ikke ha alt klart fra starten. Det viktigste er å ta ett skritt om gangen. Veisøker kan alltid endre mening og retning. Planene veisøker lager, må være så realistiske som mulig. Å være bevisst på hvem en er, og hva en faktisk er i stand til å gjøre, er avgjørende. Dette er tiden for å utforske og velge et mål som balanserer mellom å være oppnåelig og utfordrende – noe som gir veisøker fremdrift. Når veisøkers mål er identifisert, og dere utvikler en plan, kan veisøker vurdere hvilke personer og ressurser de har tilgang til, som kan være hjelpemidler for å nå målene, samt noen strategier for å holde veisøker ansvarlig. Å utvikle en plan som fungerer og bidrar til at veisøker kommer videre, vil også gjøre det lettere å identifisere når planen må endres, eller når veisøker begynner å bevege seg bort fra målene de har satt for deg selv.
En vanlig feil på dette tidspunktet er å prøve å gjøre for mye – å ha en komplett karriere- eller livsplan klar fra starten. Målsetting og planlegging er ikke engangshendelser; det er noe veisøkerne vil jobbe med hele livet mens de legger sin egen vei. Å være åpen for å lære mer om hvem de er gjennom nye livs- og læringserfaringer, vil hjelpe dem å navigere i usikkerhet, og legge merke til endringer som må gjøres etter hvert som de vokser og tar nye steg i karriere og liv.
Gjennomføring
Selvrefleksjon, selvbevissthet, visjonsevne og målsetting og planlegging er alle forløpere til gjennomføring. Når veisøkerne setter planer ut i livet, trenger de ikke ha alt klart, men de må ha mot til å ta det første steget. Gjennomføring har et paradoksalt element: Du må være positiv og gå frem med selvtillit og klarhet, samtidig som du aksepterer at det er greit å være usikker på hva som ligger fremfor deg. Dette kalles “positiv usikkerhet”. Det innebærer en balansert og fleksibel tilnærming med kreative verktøy som fleksibilitet, håp og fantasi. Når veisøker går videre med gjennomføring, kan det være nyttig å ha en form for ansvarliggjøring overfor andre. Veisøker må holde ut når ting blir vanskelig, og det hjelper å ha kontakt med mennesker som gir oppmuntring. Effektiv gjennomføring av handlingsplaner krever ofte støtte fra andre. Det har vært vanlig å tenke at utgangspunktet for handling bør være selvrefleksjon. Men det finnes også et argument for å “bare gjøre noe” uten å ha alt klart. Med denne tilnærmingen får veisøkerne tid til å være nysgjerrige på hvem de er, og hva de har lært underveis.
Tilpasning
Få handlingsplaner gjennomføres i en rett linje. Det er vanligvis behov for ferdigheter i tilpasning for å holde ting i positiv bevegelse. Livet skjer, og ting går ikke alltid som forventet. Hvis vi tenker på gjennomføring som en fottur i skogen, er det ingen som alltid går rett frem. Noen ganger må man stoppe eller gå tilbake før man fortsetter reisen. Det kan være store trær eller steiner som blokkerer veien, og tvinger en til å finne en ny vei videre. Hvis veisøkerne har en forhåndsplanlagt rute gjennom skogen uten rom for endringer, eller hvis de holder for hardt på planen uten å ta høyde for at ting kan endre seg, kan de bli frustrerte, snu eller stoppe helt.
Her kan veisøkere utfordres til å tenke på ganger i livet der de har overvunnet en utfordring: Hva hjalp dem gjennom vanskelighetene? Det er denne motstandsdyktige kraften veisøkere må bruke videre i reisen. Minn veisøkerne på at uansett hvilke utfordringer de står overfor, er det ikke første gang de møter motgang. De har kommet seg gjennom det før, og de vil klare det igjen hvis de bruker samme besluttsomhet, ferdigheter og strategier. Det viktigste er å være fleksibel og klar til å gripe nye muligheter som dukker opp. Vellykket tilpasning styrkes gjennom nysgjerrighet, fleksibilitet og vilje til å utforske nye læringsmuligheter. Utfallet kan være usikkert, men veisøker må oppmuntres til å være utholdende, håpefull og villig til å ta risiko i møte med usikkerhet.
Miljøet rundt
Som en siste komponent i Hope-Action-teorien må veisøkerne være klar over miljøets betydning for å holde vindmøllen i bevegelse (vinden blåser fra ulike retninger). Deres evne til å være håpefulle påvirkes av miljøet de er en del av, som kan inkludere mange ulike grupper og erfaringer. Disse kan være: familie og venner, lærere, medlemmer av lokalsamfunnet, myndigheter, verdenshendelser og til og med klimaendringer. Det er ingen tvil om at verden er kaotisk og full av uventede vendinger. Vi kan ikke kontrollere alt, men vi kan være forberedt på å følge strømmen og gripe de mulighetene som kommer vår vei. Å bruke de ulike håp-handling-ferdighetene er ikke en engangshendelse. Veisøkerne kan komme til et punkt hvor de må gå tilbake til handlingsplanlegging, videre selvrefleksjon, selvbevissthet og kanskje visjonsevne. Vindmøllen fortsetter å snurre, og livs- og karrierereisen krever en balanse mellom positivitet og usikkerhet.
Hope-Action
Hope-Action-teorien tilbyr en ny tilnærming til karriereutvikling, og det finnes omfattende forskning som støtter både teorien og praksisen. Vi vet at det å introdusere veisøkere for intervensjoner basert på Hope-Action-teorien har en betydelig innvirkning på hvor mye håp de klarer å skape og opprettholde. For å lære mer om Hope-Action-teorien og noen av de praktiske prosjektene som bygger ferdigheter, kan du ta en titt på vår nyeste publikasjon: Career Wayfinder: Discovering your career through delightfully practical projects.
Skriv ut
