«La oss bare komme i gang. Jeg har ikke tid til kaffe. Ikke at jeg skal rekke noe, men det føles som om jeg har dårlig tid, om du skjønner?», sier *Mina og lar endelig øynene hvile i min retning. Det er ikke første gang jeg sitter i en veiledningssamtale med en student som er halvveis i studieløpet, og som oppgitt lurer på om bachelorgraden hun har valgt i det hele tatt har noe for seg.
Utdanningsmulighetene er mange for dagens unge. Arbeidslivet fremstår i tillegg som mer usikkert og mer komplekst enn det gjorde for deres foreldre. Ikke rent få studenter syntes det er utfordrende å oppdage at de også må ta en rekke valg underveis i utdanningsløpet, til tross for at de har valgt et studieprogram. Det gir seg utslag i et informasjonsbehov i søken etter kursen inn i videre utdanning og arbeidsliv. Spørsmålene som melder seg er gjerne knyttet til hvilke valgemner eller fordypning man bør ta, og hvilke videre studier og jobber man kvalifiserer til ved å velge det ene eller det andre. Studentene er opptatt av egne muligheter og begrensninger, og hvilke konsekvenser ulike retningsvalg og prioriteringer vil kunne få for veien videre. Det å aktivt involvere tidligere studenter, kalt alumner, i karrierelæringsaktiviteter har i den forbindelse vist seg å ha stor verdi for nåværende studenter.
Rollemodeller i høyere utdanning
Som karriereveileder i høyere utdanning har jeg erfaring med at tidligere studenters personlige beretninger og karrierehistorier gir motivasjon og skaper trygghet i prosesser som studentene står i. Alumner fungerer som rollemodeller, og deler karriereinformasjon basert på egne erfaringer. Det de forteller oppleves som troverdig og relevant av målgruppa. Tidligere studenter er en nyttig ressurs i høyere utdanning, og har derfor en viktig rolle i ulike karriereaktiviteter ved høyskolen der jeg jobber – deriblant på karriereseminarene «Veien videre».
«Hva blir jeg?»
*Mina er stresset, flakker med blikket og tripper konstant med den ene foten. Hun sitter helt på tuppen av stolen. Det ser ut som hun skal til å løpe av gårde hvert øyeblikk. Hun vifter forespørslene om vann eller kaffe vekk på samme måte som man vifter vekk en hissig veps. Mina har begynt å tvile på utdanningsvalget sitt, fordi det fremstår som uklart hva hun kan bruke utdannelsen til. Hun syntes det er vanskelig å se for seg hvordan hun kan anvende kunnskapen fra studiene i en konkret jobb. Hun har også søkt litt vilkårlig på Finn.no, og de jobbene hun syntes virker spennende krever tilsynelatende mer enn det hun får ved å fullføre bachelorprogrammet hun går på. Dessuten har foreldrene begynt å mase, og spør stadig vekk hva hun egentlig blir med denne utdannelsen. Mina sitt kroppsspråk gjør en helomvending. Hun lener seg tilbake i stolen og synker sammen, før hun sukker: «Jeg har ingen gode svar å gi, verken til dem eller meg selv».
Karriereseminaret «Veien videre»
Vi får en god samtale, Mina og jeg. Hun liker fagene på studiet sitt, noe som gir seg utslag i gode karakterer, og hun trives veldig godt på høyskolen. Usikkerheten rundt hva det hele skal munne ut i til slutt, er derimot vanskelig. Hun føler klokka tikker og at hun må bestemme seg for hva hun vil – men alle mulighetene virker så uhåndgripelige, så diffuse. Jeg anbefaler Mina å delta på karriereseminaret «Veien videre» der tidligere studenter forteller om karrierevalgene de har tatt. Deres karrierehistorier gir innblikk i alternative retninger etter bachelorgraden, og viser hvordan andre før henne har gått frem for å komme dit de er i dag. Mina ønsker å delta, og jeg foreslår at vi tar en ny prat etter seminaret.
Ny giv etter seminaret
Det er en tydelig mer avslappet Mina som møter meg noen dager senere. Hun forteller ivrig om et par av innleggene som engasjerte henne, og hun hadde fått snakket mer med en av bidragsyterne etter seminaret. Mina har sett at det hun lærer på studiet kan brukes til å løse mange ulike oppgaver i arbeidslivet. «De hadde gjort så mye forskjellig, og det var spennende å høre deres historier. Jeg forsto på en måte at jeg ikke trenger å finne ett svar på hva jeg skal bruke utdannelsen min til. Jeg liker det jeg driver med nå, og de fortalte jo alle sammen om tvil og dilemmaer de har stått i. Selv om de tidligere studentene gjør mye spennende i dag, så var ikke veien dit gitt. Å se personer som har studert akkurat det jeg har studert drive med så mye forskjellig var skikkelig inspirerende».
Mina har byttet ut følelsen av tidspress med følelsen av nysgjerrighet. På spørsmål om hva som fanget interessen hennes, uttrykker hun et ønske om å se nærmere på hvilke type jobber som er relatert til forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge, og hvordan utdannelsen hennes kan brukes i den sammenheng. Den videre veiledningen har fått et nytt og verdifullt utgangspunkt.
Rollemodeller som et verktøy
Rollemodeller har, som vi ser i historien om Mina, en funksjon utover det å gi karriereinformasjon; alumnene sine karrierehistorier viser seg å gi motivasjon, mestringstro og ny giv. Dessuten synliggjøres arbeidslivsrelevansen av utdanningen på en håndgripelig måte overfor nåværende studenter. Rollemodellene både informerer og inspirerer gjennom sine konkrete karrierenarrativer.
Karrierenarrativ som utgangspunkt
Det narrative perspektivet er sentralt i moderne konstruktivistisk karriereveiledning, og betyr at veisøker ser på seg selv som en historie. Mark Savickas argumenterer for at eget karrierenarrativ med hell utvikles ved å se på rollemodeller. Karriere skapes ifølge Savickas, gjennom narrativer og prosjekter, der de små historiene som har ført til nåværende situasjon er særlig relevante. Savickas mener at ved å bli kjent med andre menneskers karrierehistorier får vi samtidig en oppskrift som vi kan anvende i eget liv. Verdien av rollemodeller ble allerede adressert av Frank Parson for over hundre år siden, og på lik linje med Parson er jeg opptatt av at de individuelle historiene ikke nødvendigvis lar seg slavisk kopiere som en oppskrift. Karrierehistoriene fungerer derimot som en katalysator og som et fruktbart utgangspunkt for å jobbe videre med veisøkers mål og forutsetninger.
Fra vilkårlige søk på jobbannonser, går Mina nå strategisk til verks for å undersøke hvilke oppgaver, kompetansekrav og arbeidsplasser som sammenfaller med interesseområdene som nå er tydeligere for henne. I sin oppsummering av funnene hun har gjort, er det neste steget ifølge henne selv å søke deltidsjobber og sommerjobber som vil gi henne den erfaringen som er etterspurt i de relevante jobbene hun har identifisert. Fremfor å legge vekt på at utdanningen skal ta henne til en gitt endestasjon, har rollemodellene bidratt til å utvide perspektivet til Mina. Hun ser nå på veien videre som en prosess bestående av ulike faser, og hun har tatt eierskap til sitt eget karrierenarrativ.
Bidrar til karrierelæring
Studentene utvikler viktige ferdigheter i et karrierelæringsperspektiv ved å nettopp bruke rollemodeller som kilde til innsikt om seg selv, om fremgangsmåte i egen karriere og til å håndtere en uklar vei videre. Rollemodeller bidrar ikke minst til positive fortellinger om fremtiden – noe som i min kontekst har stor verdi for nåværende studenter. Det gjenspeiler seg også i Minas tilfelle. Fra å stresse med å finne ett svar på hva utdannelsen skulle munne ut i, fikk hun gjennom tidligere studenters karrierenarrativer innsikt i hvordan hun kunne gå frem, men ikke minst en ro og en tro på at hun ville lykkes med å finne sin retning.
At også andre aktører kan dra nytte av rollemodeller i sine karriereveiledningsaktiviteter er det ingen tvil om; det være seg i skolen, arbeidsmarkedstiltak, introduksjonsprogram eller ved de offentlige karrieresentrene. Rollemodelljobbing, her eksemplifisert gjennom karriereseminarene «Veien videre», er etter min erfaring en nyttig og teoretisk godt forankret karriereveiledningsintervensjon som i praksis bidrar til karrierelæring.
*Caset om Mina er konstruert og basert på reelle erfaringer.
Gjesteredaktør Silje Holteberg, karriereveileder ved Universitetet i Agder, bearbeider og redigerer tekstene i Veiledning i praksis.
Referanse:
Svendsrud, Arne (2015) Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv
Skriv ut
