Når tankens kraft blir en fiende

Article tema
Når tankens kraft blir en fiende

Hvordan kan vi som karriereveiledere være med på å snu negative tanker og manglende mestringsfølelse hos veisøkere?

Som karriereveileder opplever jeg at enkelte veisøkere kommer til oss med en opplevelse av at de ikke får det til. Det kan være problemstillinger knyttet til mestring av studiet, negative erfaringer fra fortiden eller forventninger knyttet til overgangen fra studier til arbeidsliv.  Veisøkers tanker om egen mestring kan være til hjelp, men kan også bli et hinder for egen karriereutvikling.

Ingen valg tas uten en kontekst. Vår yrkesmessige og sosiale bakgrunn preger oss alle i større eller mindre grad. Våre erfaringer blir en del av oss og vil påvirke både selvoppfattelsen og mestringsevnen vår.

I møte med studenter som har negative tanker om seg selv, kan det være nyttig å identifisere hvor de negative tankene eller den manglende mestringsfølelsen kommer fra. Hvordan kan vi som karriereveiledere utforske dette nærmere? Hvis tankens kraft er en fiende – hvordan kan vi bekjempe den? Og er det egentlig vår oppgave?

«Jeg vet ikke hva jeg kan»

Jeg vil i denne teksten fortelle om en veiledningssituasjon som har gjort inntrykk på meg. Nora* bestilte karriereveiledning med følgende beskrivelse:

Hei, jeg søker hjelp til å få kartlagt kompetansen min. Jeg har en bachelor i pedagogikk og tar nå enkeltemner innen coaching og ledelsesfag. Min historie og utfordringer rundt sykemelding og fravær har gjort at jeg har vært utenfor arbeidslivet noen år. Hvordan skal jeg forholde meg til denne opplevelsen av ikke å mestre jobben, og hvordan kan jeg bruke denne perioden positivt?

Nora er i midten av trettiårene og har vært utenfor arbeidslivet i nærmere fire år. Hun er usikker på om hun noen gang vil komme tilbake til arbeidslivet og forteller fortvilet: «Jeg vet ikke hva jeg kan. Jeg vet faktisk ikke om jeg kan noen ting».

Opplevd eller reell begrensning?

Noras ønske for veiledningen var å tolke på nytt og reanalysere sine dyrekjøpte erfaringer, og som hun sier, «bruke denne perioden til å lære noe slik at jeg kan hjelpe andre». Nora viser at hun evner å ha et åpent og lærende tankesett. Hun har et ønske om å få hjelp slik at hun kan komme tilbake til arbeidslivet.

Vi må være forberedt på å møte på endringer og overganger knyttet til arbeidslivet gjennom hele livsløpet. Noen endringer er utenfor vår kontroll, andre er mer forventet eller planlagt. Uansett hvilken tematikk vi berører i veiledning, så vil bakteppet farge veisøker i større eller mindre grad. 

Karrierekompetanse beskrives i Nasjonalt kvalitetsrammeverk som det som setter mennesker i stand til å håndtere liv, læring og arbeid, også i forandringer og overganger. Og ikke minst kjenne og forstå seg selv og sin kontekst. I Nora sitt tilfelle er selvbildet preget av opplevelser fra fortiden, og dette er med på å definere hennes liv og det hun ser som sitt mulighetsrom.  

I denne veiledningssituasjonen opplever jeg at det kan det være hensiktsmessig å undersøke nærmere hvorfor Nora tenker som hun gjør. Er det en objektiv begrensning eller en opplevd begrensning – altså en tankefelle? 

Som karriereveileder ønsker jeg å bidra til å utvide synet på mestringstro slik at mulighetene kommer til syne. Steven Brown og Robert Lent skriver i boka A Social Cognitive Framework for Career Choice Counselingat det er mange mennesker som utelukker mulige valgalternativer nettopp fordi de undervurderer egen mestring.

Utpekt som syndebukk

I veiledningssamtalen forteller Nora at hun gradvis ble utbrent på forrige arbeidsplass. Nora ble stadig påført flere arbeidsoppgaver, selv om hun signaliserte at det ble for mye. Arbeidsmengden tiltok og av eksterne årsaker og høy konkurranse i bransjen, gikk bedriften inn i svært krevende tider.

Lederen la skylden på Nora og sa hun var udugelig og hovedårsaken til at det gikk så dårlig. Dette til tross for at Nora jobbet mye overtid og ytet sitt aller beste. Hun møtte veggen på grunn av høy grad av stress og press over tid. Etter dette har Nora vært utenfor arbeidslivet.

På bakgrunn av tilbakemeldinger fra en enkeltperson, sliter Nora med automatiske tanker om at hun er udugelig. «Tenk hvis den tidligere sjefen min har rett, tenk hvis jeg faktisk ikke fungerer i jobb?»

En leder besitter makt i form av sin stilling, og dette kan føre til en ubalansert relasjon der den ene parten er i posisjon til å definere hva som er viktig og riktig. For eksempel vil en arbeidsgiver som sier at du er udugelig kunne være med på å definere en virkelighet for deg – et karrierenarrativ som påvirker dine fremtidige valg.

Nora har åpenbart mange ressurser, men hennes virkelighet er skadet av påvirkning fra arbeidsgiveren. Hvordan kan jeg som karriereveileder bidra til å dekonstruere dette bildet og være med på å bygge Nora sin trygge «jobbidentitet»?

Karriereveileder, ikke terapeut

Hele mennesket må sees i kontekst, ettersom ulike livsroller og erfaringer vil påvirke valg og derfor ikke kan overses. Min tilnærming er at det er veisøker som bør sitte i førersetet og løfte sensitive tema fram.

Når Nora forteller om sin tidligere jobberfaring, begynner hun å gråte. Hun beklager og forklarer at hun har vært deprimert i etterkant av hendelsen. Som veileder blir jeg usikker på hvordan jeg skal gripe dette an, fordi jeg i min rolle først og fremst skal veilede om karriere og arbeidsliv, ikke gå inn i det som er forbeholdt universitetets helsetjeneste, psykologer, leger eller terapeuter.

Det går noen viktige grenser mellom det å være en karriereveileder og en med terapeutisk tilnærming som tar tak i det psykososiale. Hvis det ligger vesentlige traumer, hindringer eller følelser som sperrer og disse ikke tas hensyn til, vil veiledningen kunne stoppe opp, fordi man ikke snakker om «elefanten i rommet» og kilden til tankefellene.

Skal vi parkere disse tankene fordi de ikke hører hjemme i en karriereveiledning? Det går noen etiske grenseoppganger mellom det å utfordre og «pushe» versus å respektere individets grenser. Min fornemmelse av Nora er at hun er usikker og beskjeden på egne vegne, og at hun skjuler kompetanse som vi bør undersøke nærmere.

Vi starter derfor med å utforske arbeidsoppgavene hun har hatt i tidligere jobber og hennes faglige interesser. Jeg ønsker også å høre mer om hennes frivillige engasjement. Ved å være aktiv lyttende og notere meg nøkkelord underveis, får jeg tid til å tenke, samtidig som Nora blir utfordret til å selv reflektere og dermed bli enda bedre kjent med seg selv.

Kompetansekartlegging og mestringstro

Nora blir utfordret til å oppdatere CV-en sin, og hun forteller at det var nyttig for henne å fortsette refleksjonsprosessen på denne måten.

Etter hvert som Nora blir bevisst sine erfaringer og kompetanse, flytter vi fokus fra den negative erfaringen til å begynne å bygge en ny jobbidentitet preget av mestringstro og optimisme. Nora uttrykker at hun tross alt har lært mye av å være utenfor arbeidslivet.

Ifølge Mark Savickas er selve karriereveiledningens prosjekt å realitetsorientere og tilpasse seg for å takle et arbeidsliv i endring. Hvordan vi ser på oss selv og hvordan vi tenker, påvirker hvordan vi leder vår karriere. Den som klarer seg godt vil lære av sine erfaringer, og hvilken innstilling arbeidstakere møter endringer og overganger med, vil påvirke mulighetene for å lykkes.

Nora begynner å søke jobber og får innen et par måneder fast jobb med å veilede andre ut i jobb. Plutselig har hennes egen erfaring med fire år utenfor arbeidslivet blitt relevant i jobben med å hjelpe andre.  

Elefanten forlot rommet

Det er ikke hver dag man kan skrive hjem om slike solskinnshistorier fra veiledningskontoret. Denne veiledningen gjorde imidlertid inntrykk på meg, fordi jeg ble minnet på hvor mye én dårlig erfaring kan prege og «forfølge» et menneske. Jeg fikk en bekreftelse på at de fleste vi møter kan mer enn de tror, og jeg fikk et eksempel på at Frank Parsons, karriereveiledningens far, fortsatt er relevant med sin teori fra begynnelsen av 1900-tallet: «Kjenn deg selv og se dine muligheter».

Det at Nora valgte å være åpen om sin vonde erfaring, resulterte i at elefanten forlot rommet og vi kunne begynne å arbeide med å identifisere Noras interesser og hennes ressurser. Nora hadde mange muligheter foran seg, hun måtte bare bli kjent med seg selv og all sin kompetanse først.

*Nora er anonymisert 

Gjesteredaktør Silje Holteberg, karriereveileder ved Universitetet i Agder, bearbeider og redigerer tekstene i Veiledning i praksis.

 

 

Litteratur:

Brown & Lent (1996). A Social Cognitive Framework for Career Choice Counseling

Gravås & Gaarder (2011). Karriereveiledning. Universitetsforlaget

Svendsrud, A. (2015). Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv. Universitetsforlaget.

Bilde
Tankefull kvinne.
Bildetekst
Foto: Adobe Stock

Tankefeller

Tankefeller er negative tankemønstre om oss selv som kan begrense hva vi ser på som mulig. Noen få negative erfaringer kan bli selve hovedregelen inne i hodet vårt. Hentet fra boka Karriereveiledning av Gravås og Gaarder.

Veiledning i praksis

I serien Veiledning i praksis presenteres et møte mellom veisøker og karriereveileder. Karriereveiledere reflekterer med utgangspunkt i et case rundt egen praksis.