1. Hvor lenge har du jobbet med karriereveiledning?:
– Seks år. Fire år på St. Olav, og tidligere to år på Bryne videregående skole.
2. Hva slags utdanning har du?:
– Cand.Mag. med religion og historie fra NTNU. Årskurs i nordisk, PPU og noe veiledning fra HiS/UiS. Master i interkulturelt arbeid MHS/Vid. Rådgiving 1 og 2 fra HiB.
3. Hva liker du best med å jobbe som karriereveileder?
– Samtalene med elevene er det jeg trives best med. Som lærer har en også vurderingsansvar, og det gjør gjerne noe med relasjonen. Som rådgiver møter en elevene med utgangspunkt i deres drømmer, tanker og idéer på en annen måte enn i klasserommet. De styrer mer hva de vil ha ut av samtalene. Det synes jeg er spennende.
4. Hva er dine arbeidsoppgaver, og hvordan er fordelingen mellom dem?
– Vi fokuserer på samtaler med enkeltelever, men har også felles informasjon til elever i klasser og større grupper. Jeg jobber med International Baccalaureate i tillegg til studiespesialiserende, så mye av høsten går med til elever som tenker på utenlandsstudier. På høsten har vi også et felles opplegg med samfunnsfagslærerne som dekker læreplanmål for dem, og er en del av karrierelæringen fra rådgivernes side. Vi følger dette opp med intern fagvalgsinformasjon i januar. Våren preges av fagvalg og samtaler med elever som tenker studier i Norge. Vi har også mye besøk fra universiteter og høgskoler i inn – og utland hele året.
5. Hva er de største faglige utfordringene i din arbeidshverdag?
– Jeg synes tiden er det mest utfordrende i min arbeidshverdag. Mange elever kunne trengt flere samtaler over tid. Det er det lite rom for. Det vil også si at det er utfordrende å få prøvd ut mange av de spennende metodene vi lærte gjennom karriereveiledingsstudiet. Så en annen utfordring er å omforme metodene slik at de passer best mulig med den tiden vi har til rådighet. Det å gi veiledning som holder et godt faglig nivå med så lite tid per elev er utfordrende – det er så mange tråder en ikke får fulgt.
6. Hvordan jobbes det med faglig utvikling innen karriereveiledning i ditt miljø?
– Skolens ledelse har heldigvis vært positive til videreutdanning og kurs, og til engasjement også utenfor skolen. I Rogaland er vi heldige som har både karrieresenter og et aktivt rådgiverforum som arrangerer spennende kurs. Vi er også delt inn i regioner som har egne samlinger. Disse møteplassene er givende både i form av idé- og kunnskapsutveksling. Kursene er også sentrale for å hjelpe oss med å holde oss oppdaterte på relevante lover og regler, og endringer i studietilbud og inntak. Det hadde ikke vært lett å lese seg opp på alt dette på egen hånd.
7. Hvilket «verktøy» bruker du oftest i karriereveiledningen?
– Vi bruker skoletest.no som et verktøy til å finne frem i jungelen av studietilbud. Men vi ber dem ta søylene med en stor klype salt. Utdanning.no og ansa.no brukes mye. Ellers synes jeg det er spennende å trekke inn elementer fra forskjellige karriereveiledningsmodeller i veiledningen. Jeg opplevde at rådgiverstudiet ved HiB gav meg en god verktøykasse å plukke fra. Samfunnsfagsmodulen (som også mange andre skoler i regionen har en variant av) er nyttig for å sette dem i gang med karrieretenking. Det er viktig å videreutvikle kunnskapen de har fått gjennom faget utdanningsvalg ved like.
8. Hva er du ekstra opptatt av i jobben din for tiden?
– Jeg er fascinert av Savickas’ narrative (konstruktivistiske) karriereveiledningsteorier. De store endringene i arbeidslivet vi står overfor tror jeg krever andre måter å tenke på. Ellers er jeg opptatt av at elevene på studiespesialiserende må få mer tid til karriereveiledning og refleksjon rundt egne valg. Nå tar vi rådgivere ofte tid fra andre fag til dette, og det er uheldig for alle parter. Ungdomsskolene har faget utdanningsvalg, og yrkesfag har prosjekt til fordypning, men «vi» mangler et eget rom for det. Den siste NOU-en om rådgiving viser vei i den retningen, så det er lov å håpe.
Skriv ut
