Lovende prosjekt i Buskerud

Siw Gudbrandsen, som til daglig er karriereveileder ved Kongsberg karrieresenter, er en av to masterstudenter innenfor karriereveiledning i prosjektet. Hun tok for seg betydningen karriereveiledning kan ha for sykmeldte.

- I min studie var alle de sykmeldte engasjerte og positive til mitt fokus. De sa «dette er kjempebra, og jo tidligere jo bedre», sier Siw Gudbrandsen.

Vil ikke bare «være i fred»

Ikke minst dette var et viktig funn, mener Siw Gudbrandsen, som har vært ansatt i Kongsberg karrieresenter siden 2009 og før det jobbet i attføringsbransjen. Det har på sett og vis vært allment akseptert at sykmeldte skal få «være i fred». Men dette gjelder ikke nødvendigvis for alle, mener hun.

- Da jeg begynte å lufte tanken om dette temaet, ble jeg møtt med en del innvendinger. «Skal ikke folk få lov til å være sykmeldte?» Men jeg tror at vi som er på systemnivå, bør lytte litt mer til brukerne, sier hun og utdyper:

- De sykmeldte selv opplevde at det å gå sykmeldt over lang tid medførte at yrkesidentiteten ble borte og at den enkelte ble mer sett på som en klient. Altså, identiteten din blir at du er syk. Men jeg la ikke så stor vekt på at de var sykmeldte. Jeg møtte dem på samme måte som andre veisøkere, det handler jo om å få frem ressursene og se muligheter. En av dem sa det slik: «Å bli sett når du er sykmeldt, det er viktig.»

Ikke «pjatting»

I masterprosjektet gjennomførte Siw Gudbrandsen en karriereveiledningsprosess som gikk over tre veiledningssamtaler med fem sykmeldte.

I prosessen handler det om kartlegging av kompetanse, bruk av verktøy som bidro til refleksjon og bevisstgjøring, og til slutt utarbeidelse av plan for veien videre. I etterkant dybdeintervjuet hun de fem om deres opplevelser av karriereveiledningen. Og den var overveldende positiv, forteller hun.

- Dialogen var, som en av dem sa, ikke «pjatting», men hadde framdrift og var forståelig, ting ble konkrete. Karriereveiledningen opplevdes som begripelig, håndterbar og, ikke minst, meningsfull.

Mot slutten av veiledningen laget hun og veisøkerne en oppsummering basert på kartleggingen og en plan for hvilke tiltak de sykmeldte kunne gjøre for at hverdagen skulle bli bedre.

Med lang erfaring i å veilede sykmeldte, mener Siw Gudbrandsen at sykmeldte burde gis mulighet til karriereveiledning mye tidligere enn det som er vanlig i dag. Altså at de bør få tilbudet allerede etter åtte uker.

Da kan den sykmeldte raskere få en avklaring om han eller hun kan eller vil tilbake i jobben sin, eller kanskje må tenke i nye baner. Det ville ha tjent både den sykmeldte selv og samfunnet, mener Siw Gudbrandsen, som poengterer at Norge ligger øverst på sykmeldingsstatistikken i Norden.

Partnerskapssamarbeidet la grunnen

Siw Gudbrandsens prosjekt er ett av fire delprosjekter (se faktaboks). Bakgrunnen for hele forskningsprosjektet er det mangeårige partnerskapssamarbeidet for karriereveiledning i Buskerud.

Det forteller prosjektleder Roger Kjærgård, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Gjennom partnerskapssamarbeidet, hvor de to andre deltakerne er Nav og fylkeskommunen, har deltakerne blitt bedre kjent med hverandres måte å jobbe på, sier Kjærgård.

- Da Karriere Buskerud ble etablert, ønsket vi i større grad å rette fokus på hvordan Nav og karrieresentrene kan samarbeide om karriereveiledning. Vi så at karriereveiledningstilbudet brukerne fikk var litt tilfeldig, det kom an på hva slags kunnskap det enkelte Nav-kontoret hadde om karriereveiledning generelt og om karrieresentrene.

Avklare ansvar

På et overordnet plan har det ifølge Kjærgård handlet om å avklare grenseflater og ansvar mellom Nav og karrieresentrene. Dessuten å klargjøre kriterier for henvisning til karriereveiledning og avklare karriereveiledningsaktiviteten og metoder.

- Hva er resultatene så langt?

- Det er litt tidlig å forskuttere funn. Men det vi kan se tydelig, er at karriereveiledning er viktig for de målgruppene vi har prøvd det ut på.

- Er det noen av delprosjektene du vil framheve som spesielt lovende?

- Kongsberg har kommet langt når det gjelder sykmeldte og Drammen når det gjelder karriereveiledning for minoritetsspråklige. Resultatene av karriereveiledningen er mindre tydelige i Hallingdal-prosjektet, noe som kan henge sammen med at de har hatt for få ungdommer i prosjektet. Samarbeidet på systemnivå har imidlertid vist seg å være svært nyttig. Når det gjelder prosjektet på Ringerike, så tror vi at jobbspesialistene i Nav og karrieresenteret absolutt kan samarbeide.

- Erfaringen med å prøve ut trekantsamtaler i dette prosjektet er veldig positiv.

Tok initiativet

Seniorrådgiver Per Magne Pedersen i Nav er prosjektleder fra Navs side og den som tok initiativet til forskningsprosjektet.

- Det var utfra at vi hadde startet et samarbeid med karrieresentrene i fylket og satt inn ressurser der. Vi ønsket et mer systematisk samarbeid for å finne ut hvordan vi kunne få mest mulig ut av ressursene i karrieresentrene.

Tanken var også å se hvilke Nav-brukere som kunne ha best utbytte av karriereveiledning, legger han til. Innad i Nav har det vært litt ulike løsninger på hvordan man samarbeider med karrieresentrene, forteller Pedersen.

Mens noen, som NAV Buskerud, benytter karrieresentrene til spesifikk karriereveiledning, har man i Telemark en policy på at all karriereveiledning skal skje i Navs egen regi.

- Vi tror nok at vi også i fremtiden vil sende Nav-brukere til karrieresentrene. Men vi ønsker også å ha en kommunikasjon rundt dette, og få mer kunnskaper om karriereveiledning, for å finne ut når vi kan gjøre jobben selv og når det trengs mer spesialisert karriereveiledning.

Per Magne Pedersen tilføyer at Nav og karrieresentrene uansett vil ha en litt ulik rolle, siden karrieresentrene er uavhengige mens Nav forvalter regelverket.

Bedre kjennskap

- Hvordan vil du oppsummere nytten dere i Nav har hatt av dette prosjektet?

- Mange flere Nav-veiledere har nå fått kjennskap til karrieresentrene og hvilke tilbud de har. De er blitt mer bevisste på når de kan bruke karrieresentrene og har generelt lagt et grunnlag for å gjøre en mer grundig jobb, sier Pedersen og legger til at resultatene vil bli brukt internt i Nav for å diskutere videre den modellen man ønsker å legge seg på.

I tiden framover vil prosjektledelsen oppsummere erfaringene fra delprosjektene, både på systemnivå og i brukergruppene, forteller Roger Kjærgård. Deretter vil de komme med konkrete anbefalinger til samarbeidsformer og arrangere en erfaringskonferanse.

Tettere samarbeid

Samarbeidet mellom Kongsberg karrieresenter og Nav har ifølge Siw Gudbrandsen allerede ført til nye rutiner. Sykmeldte får nå tilbud fra Nav om karriereveiledning hos Kongsberg karrieresenter tidlig i sykmeldingsperioden.

Siw Gudbrandsen har også holdt foredrag for Nav-lederne i fylket og ledere innenfor sykdomsoppfølging i Nav. Videre er planen at det skal lages en brosjyre som kan være tilgjengelig hos fastlegene.

Nå opplever hun at det jevnt og trutt kommer inn bestillinger om karriereveiledning fra sykmeldte.

- En av de siste hadde blitt henvist hit av fastlegen. Det synes jeg var spennende, at også fastlegen tenkte at dette kunne være et nyttig bidrag.