Ved NTNU har vi en ambisjon om at det skal være mulig å kombinere en idrettskarriere med studier. Vi tilrettelegger derfor studier for toppidrettsstudenter så langt det er faglig forsvarlig og praktisk mulig.
Det kan være utfordrende å få til denne kombinasjonen, men mange klarer det. Noe jeg har undret meg over i den forbindelse, er om toppidrettsstudenter har noen kompetanser fra idretten som kan ha overføringsverdi til studiene.
DOTS-modellen
Som studie- og karriereveileder er jeg opptatt av karrierelæringsprosessen til studentene, og har et ønske om at de ved hjelp av karrierekompetanse skal kunne håndtere egen karriere. Karrierelæring ses i denne sammenheng med DOTS-modellen til Law og Watts fra 1977, som har søkelys på valgkompetanse (Decision learning), å kjenne sine muligheter (Opportunity awareness), å håndtere overgangsfaser (Transition learning) og selvinnsikt (Self awareness).
Ifølge NOU 2016:7 refererer karrierekompetanse til en rekke kompetanser som setter mennesker i stand til å kunne planlegge, utvikle og styrke sin egen karriere på en strukturert måte. Dette inkluderer ferdigheter i å kunne samle, analysere og anvende informasjon både om utdanning, arbeid og seg selv, ferdigheter i å håndtere overgangsfaser i livet og ferdigheter i å ta valg.
I min rolle som veileder har jeg snakket med en toppidrettsstudent om hvordan det oppleves å kombinere toppidrett og høyere utdanning, og vil se det i lys av karrierelæring og karrierekompetanse.
Mitt møte med Morten
Morten* er toppidrettsutøver og deltar aktivt i flere grener innenfor samme sport. Han er et multitalent i sin idrett. Når jeg møter Morten, blir jeg imponert over hvor reflektert han er for sin unge alder.
Morten fremstår som en person med tydelige mål og ønsker for sin idrett og utdanning, i tillegg til at han har klare tanker om at det kommer et liv etter toppidretten. Med tanke på at han er i starten av sin toppidrettskarriere, imponerte han meg. Morten lever ikke bare i nuet, han har klare og tydelige visjoner for sin fremtid.
Utdanningsvalg
Mitt førsteinntrykk er at Morten fremstår meget godt forberedt når jeg møter han. Han har lyst å ta en ingeniørutdanning, og har satt seg godt inn i ulike studieretninger og yrkesmuligheter. I samtalen sier han at han gjerne kan se for seg en yrkeskarriere innen industrien, og forteller om mange positive opplevelser ved å bli med sin far på jobben i oppveksten. Han synes det virker som at de jobbet med mye forskjellig, og ble veldig interessert i det.
«Jeg har alltid vært veldig glad i å tegne som ung, og interesserte meg blant annet for bygninger.» Han forteller videre at han ikke var sikker på hvilken utdanning som fristet mest, men gjennom videregående ble han «litt tvunget» av rådgiveren til å begynne og tenkte på det. Han deltok på utdanningsmesser, der han blant annet undersøkte ulike ingeniørutdanninger.
Morten forteller at han har vært mye inne på NTNU sine nettsider og sett på ulike studieløp. Han har også sett videoer som viser hva det innebærer å være en ingeniør. I tillegg har han brukt en del tid på å lese hva andre sier om sine erfaringer. «Jeg brukte en del tid på å velge det rette», sier Morten.
Jeg opplever Morten som en selvstendig person som eier sin egen valgprosess, med god støtte fra sine nærmeste venner og familie. Han viser god forståelse for egen valgkompetanse og muligheter, jamfør DOTS-modellen til Law og Watts.
Morten forteller at han ikke i stor grad har latt seg påvirke av hva venner gjør. Han har gått sine egne veier. Faren er ingeniør, og Morten er stolt over å gå i hans fotspor. Men det å velge samme vei som faren, opplever han likevel er hans eget valg, ikke noe familien har oppfordret til.
Overførbare kompetanser
I samtalen med Morten får han meg til å tenke på om det er noen kompetanser og egenskaper innen idretten som er overførbare til det å ta høyere utdanning. Kan det tenkes at toppidrettsutøvere har noen fortrinn i forhold til sine medstudenter som ikke er toppidrettsutøvere?
Morten forteller meg at han alltid har vært en strukturert person når det gjelder trening og andre aktiviteter. Han opplever at kvaliteten blir bedre når han kan planlegge godt og vet hva han skal gjøre når, og tenker at dette også gjelder for skolearbeidet.
Jeg opplever at Morten reflekterer godt over noen fordeler ved å ha idretten i tillegg til studiene. Han trekker spesielt frem eget fokus på langsiktig og strukturert arbeidsinnsats i hverdagen, som kan hjelpe han i å prestere best mulig i idretten og på studiet. Jeg mener dette er overførbare kompetanser, jamfør beskrivelsen av karrierekompetanse i NOU 2016:7.
Overgangen til høyere utdanning
Morten erfarer at universitetet er veldig annerledes enn det var på videregående skole, særlig med tanke på at det nå er veldig mye opp til en selv å planlegge studiehverdagen. Morten forteller at han på videregående jobbet veldig effektivt, og fikk unna mye av skolearbeidet med leksene på skolen. Nå måtte Morten planlegge studiedagene selv, og lage opplegg som får kombinasjonen av studier og trening til å gå opp.
I veiledningssamtalen forteller Morten at han planlegger å gjennomføre studiet på normert tid, en ambisjon jeg opplever som ganske uvanlig for toppidrettsutøvere. Mitt inntrykk er at Morten har håndtert overgangen fra videregående skole til høyere utdanning gjennom god planlegging og struktur. På den måten har han raskt kunnet tilpasse seg den nye hverdagen, noe som stemmer overens med DOTS-modellen til Law og Watts om det å håndtere overgangsfaser.
Selvinnsikt
Selvinnsikt handler hovedsakelig om å se seg selv i forhold til sine omgivelser. I veiledningen reflekterer Morten rundt dette. Han forteller at han er lett å bli kjent med, og kommer fort inn i grupper. Morten opplever at han er utadvendt, men ikke en typisk ledertype.
Han liker å lære bort ting og stiller alltid opp når noen spør om hjelp til trening eller skolearbeid. Morten forteller videre at han i treningssammenheng spør trenerne og for eksempel idrettsforskerne om råd og hvordan han får best mulig utbytte av treningsøkta.
På skolen har han veldig lyst til å lære alt, men har skjønt at han ikke kan forstå alt hele tiden. «For da måtte jeg ha jobbet veldig mye mer med studiene», forklarer han.
Jeg får inntrykk av at Mortens selvinnsikt gjør at han finner en god balanse i hverdagen for å kunne kombinere toppidrett og høyere utdanning best mulig.
Karrierekompetanse
Til tross for Mortens unge alder, opplever jeg at Morten innehar karrierekompetanse som hjelper han i å kombinere toppidretten med høyere utdanning. Han baserer sine valg på analytiske prosesser, og viser god evne til planlegging og systematisk arbeid med oppgavene på en strukturert måte.
Han viser til å ha samlet inn betydelig informasjon om ulike studieprogrammer og yrkesmuligheter før valget av høyere utdanning ble tatt, og at arbeidsmåten virker å være gjennomgående i alle Morten sine prosesser, i idretten som på studiet. Dette er ferdigheter Morten vil kunne dra nytte av også etter studiene, og på en god måte kunne håndtere overgangen til arbeidslivet.
Jeg har satt stor pris på å veilede Morten, og mener jeg har fått utvidet mitt perspektiv på hvordan toppidrettsstudenter kan gjennomføre høyere utdanning i kombinasjon med satsingen på idretten. Jeg forstår at det er krevende å kombinere dette, og at det er positivt når kompetanser fra idretten kan overføres til studiene.
I samtalen lærte jeg at kompetanser som kan ha en overføringsverdi fra idretten til studiene handler om god planlegging og struktur, samt det å være dedikert til oppgavene som skal gjøres. Kunsten er å finne en god balanse mellom det å kombinere toppidrett og høyere utdanning for å lykkes med begge deler.
*Morten er anonymisert
Gjesteredaktør Silje Holteberg, karriereveileder ved Universitetet i Agder, bearbeider og redigerer tekstene i Veiledning i praksis.
Litteratur
Law, B. & Watts, A.G. (1977). Schools, Careers and Community. London: Church Information Office
NOU 2016: 7. Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-7/id2485246/
Skriv ut
