I jobben som rådgiver har jeg stadig oftere opplevd dette dilemmaet. Det gjelder særlig elever med kort botid i Norge. Som utgangspunkt for å belyse en problemstilling som jeg i økende grad er blitt bevisst i mitt arbeid med veiledning av elever med kort botid, vil jeg fokusere på elever som tar hensyn til foreldre eller familiers forestillinger om yrker og utdanninger når de skal gjøre egne karrierevalg.
En dag kommer Ali* til mitt kontor og sier at han vil bli noe helserelatert, helst noe som har noe med medisin å gjøre. Det er viktig for Ali at det går fort - han har det travelt. Han er ikke spesielt glad i skole, han vil komme raskt i gang med å tjene penger og bidra til familiens behov. Han har bestemt seg for at apotekteknikk er det riktige valget.
Overraskende valg
I utdanningsvalg har vi jobbet med mange øvelser med mål om at elevene skal bli kjent med seg selv, sine interesser og egenskaper. Ali har vist interesse og anlegg for praktiske yrker. Han omtaler seg selv som en som liker å fikse ting og er nysgjerrig på teknikk og industriell produksjon (TIP).
Men så kommer han altså til meg og er fast bestemt på at det er noe helserelatert som er rett valg når han skal velge utdanningsprogram i videregående skole. Jeg påpeker at dette valget er overraskende, og at det strider mot det inntrykket han har gitt gjennom skoleåret. Han forteller at familiens ønske er at han velger å jobbe med medisin på apotek.
Ali er en av mange unge gutter med utenlandsk opprinnelse, som oppgir at de ønsker å jobbe på apotek. Jeg blir nysgjerrig på om dette handler om status, forestillinger om arbeidsoppgaver, eller genuin interesse for kunnskap om medisiner og salg av helserelaterte produkter.
Gir status
I samtale med en kollega som har bakgrunn fra samme land som disse elevene, kommer det frem at ved å jobbe på apotek, kan man tjene godt. Yrket krever ikke nødvendigvis høy utdanning, men yrket gir status gjennom kontakten med og godkjenningen av leger eller farmasøyter som driver apotekene. Det gir altså både sosial og økonomisk status.
Min kollega bekrefter at håndverksyrker har lavere status, og at veien til et slikt yrke overhodet ikke er forbundet med å ta utdanning. Ali var interessert i tekniske og praktiske fag, men vurderte det som et uaktuelt valg, da familien ville synes det var «å sløse bort muligheten til utdanning i Norge, hvor jeg har så mange muligheter», for å bruke hans egne ord.
Min grunnleggende målsetting for all min veiledningspraksis er å ha et holistisk perspektiv i et kultursensitivt og respektfullt møte med mennesker. Jeg er opptatt av at mennesker skal ta egne valg, men jeg er bevisst på at valgene kan være fundert på andre menneskers oppfatninger, og at det ikke nødvendigvis er noe negativt, eller noe vi skal bekjempe.
Innenfor multikulturell rådgivningsteori, som jeg er inspirert av, er inkludering av familien ansett som viktig i individuell veiledning.
Opptatt av familiens mening
Ali er en reflektert ung mann som er tydelig på at han er opptatt av familiens mening når det gjelder hans yrkesvalg. Han er den eneste av sine søsken som har fått mulighet til å ta en utdanning.
Da er det ikke vanskelig å forstå at det er viktig for ham å vise familien at han tar vare på muligheten, og på familiens drømmer og håp for ham. Et kollektivistisk verdisyn ligger til grunn for valgene hans. Respekt for dette perspektivet anser jeg som helt avgjørende i møtet med Ali.
Som veileder i denne situasjonen opplever jeg at det er mange hensyn å ta, og mange perspektiv å løfte inn i samtalen og inn i Alis oppmerksomhet. Jeg ser det som min utfordring å bidra til å utvide hans oppfatning av sine valg. Kanskje kan vi klare å finne yrker, titler og utdanningsveier som ivaretar både familiens og hans ambisjoner, samt hans interesser, egenskaper og ferdigheter?
Avdekke forestillinger
Første prioritet blir for meg å bidra til å avdekke de karriereforestillingene som hindrer Ali i å ta et fritt karrierevalg. John Krumboltz fokuserer på veisøkers forestillinger, career beliefs, i karriereveiledning. Det å bidra til å avdekke forestillinger veisøker har som kan være til hinder for deres karriereutvikling, er ifølge Krumboltz en viktig oppgave karriereveiledere har.
I tråd med Krumboltz er jeg opptatt av at det er viktig at forestillingene ikke blir betraktet som gode eller dårlige, men avdekkes som nøytrale forestillinger, for å kunne utforske dem på en måte som gir resultater.
Ali er verbalt sterk. Når han utfordres, er han flink til å reflektere over og sette ord på ulikheter i status og hvor viktig dette er for familien hans. Han blir bevisst på at det er ulikhetene i status og forståelse av betydningen av status som suksessfaktor, som gjør at familien ikke vil anerkjenne et valg om å ta en utdanning på videregående innen TIP.
Ali opplever det som helt umulig å forklare foreldrene sine at en fagarbeider i Norge ikke har tilsvarende lav status her som i familiens hjemland. Dessuten er det innenfor TIP store sjanser for å tjene gode penger, sannsynligvis mer enn han vil kunne tjene som apotektekniker. Han mener at dette vil de ikke ha grunnlag for å forstå.
Sammen med meg er eleven villig til å utforske alternative utdanningsveier som er «salgbare» for familien hans.
Gjør nytt valg
Når Ali mener at det vil bli en for vanskelig oppgave å overbevise familien om at prosessteknikker er et godt og respektert yrke, finner han fagskoleingeniør som en mer langsiktig plan. Fagskoleingeniør er en videreutdanning som forutsetter et fagbrev. Ingeniør er et yrke han kan presentere for familien. Det har de hørt om som et respektert yrke med høy status og god lønn.
Sammen tegner vi opp veien frem til en slik tittel. Veien går via VG 1 på TIP kommende skoleår. Det å kunne fortelle familien at han begynner på en utdanning som kan lede til en ingeniørjobb, anser Ali som en mulighet.
Kanskje velger ikke Ali å ta en videreutdanning etter fagbrevet sitt. Jeg anser likevel at det å fortelle familien at TIP er starten på en ingeniørutdanning, er en riktig presentasjon, da utdanningsprogram og yrker i Norge ikke lar seg oversette til de samfunnsmessige forholdene familien tolker valget hans ut fra.
Karriereveiledere som «oversettere»
I karriereveiledningsprosessen med Ali blir det tydelig for meg hvor viktig det er at vi som lærere og karriereveiledere bidrar med å «oversette» kunnskap om yrker. Det kan vi gjøre ved å ha fokus på oppgaver, forventet lønn og status, ikke bare titler. Forestillingene man har knyttet til yrkestitler er forskjellige, og det er viktig at de avdekkes og utforskes.
Jeg er også av den oppfatning at en veiledningsprosess med et ensrettet fokus på individets valg ikke ville vært fruktbart i dette tilfellet. Gideon Arulmani er også opptatt av at veileders kulturelle bevissthet, cultural awareness, er viktig for hvorvidt en veiledningsprosess fører noen vei.
Da familiens betydning blir en del av karriereveiledningen, klarer Ali å komme frem til alternativer som kan ivareta det individualistiske fokuset på egne interesser og ønsker, uten å gå på bekostning av familiens ønsker.
I Alis situasjon var det familiens karriereforestillinger som la begrensninger på hans alternativer for yrkesvalg. Da dette ble belyst, ble det lettere å utvide elevens handlingsrom uten å utfordre familiens forestillinger.
Dersom familien hadde bodd i Norge, ville det vært mer naturlig å inkludere dem i veiledningen, slik det anbefales i multikulturell rådgivningsteori. Da kunne vi kommunisert med foreldrene, bidratt til å utvide deres perspektiv og bevisstgjort dem på ulikhetene i både sosial og økonomisk status for yrker i ulike land.
Innen multikulturell rådgivning er ikke målet å endre kulturer, men å bevisstgjøre innenfor de rammene av forståelse en person skaper mening ut fra.
*Ali er anonymisert
Gjesteredaktør Camilla Tønnesen, nettveileder ved Min utdanning og karriereveileder ved Kirkeparken videregående skole, bearbeider og redigerer tekstene i Veiledning i praksis.
Litteraturliste
Amundson, N.E., Harris-Bowlsbey, J., Niles, S.G., (2009) Essential Elements of Career Conseling. Prosesses and Techniques. Second edition. Ohio: Perarson
Ivey, A.E., D´Andrea, M., Ivey, M.B. & Simek-Morgan, L. (2007). Theories of Counseling and Psychotherapy. A Multicultural perspective. 6th. Ed. Boston: Allyn & Bacon
Krumboltz, J.D. (1991). Manual for the career beliefs inventory. Palo Alto, Calif: Consulting Psychologists Press
Sue, D.W., Ivey A.E. & Pedersen, P.B. (1996). A Theory og Multicultural Counseling & Therapy. Pacific Grove, CA USA: Brooks/ Cole Publishing Company
Skriv ut
