The Careers Leader Handbook – How to create an outstanding career programme for your school or college er skrevet av David Andrews og Tristram Hooley. I denne fagboken er målet å gi en grundig og systematisk innføring i hvordan man kan gå frem for å planlegge og implementere en helhetlig strategi for karriereveiledning i skolen, i tråd med overordnede mål.
For intensjoner og målsetninger er riktignok viktige, men i møte med våre studenter på rådgivningsstudiene (Rådgivning 1 og Rådgivning 2) ved Høgskolen i Innlandet får vi ofte spørsmålet: «Men hvordan gjør vi det? Hva skal jeg gjøre for å imøtekomme forventningene i læreplanen for faget Utdanningsvalg, som sier at karriereveiledning skal være hele skolens oppgave? Hvor skal jeg starte?»
Det er utfordrende å sitte med denne oppgaven i en hverdag med knappe ressurser og liten tid. I inneværende semester innførte vi derfor denne boken på pensum på studiet.
Praktisk innsikt fra England
The Careers Leader Handbook er skrevet i et enkelt språk, og det sies helt eksplisitt at dette ikke er en akademisk bok. Boken er skrevet for praktikere og deres ledere, med minst mulig teori og utenomsnakk, men med fokus på praksis. Det opplever jeg at forfatterne lykkes med.
Boken er et resultat av mange års erfaring med å få fart på det karriereveiledningsrelaterte arbeidet i engelske skoler. England ligger noen tiår foran oss, så det har vært muligheter for prøving og feiling, gjennom policyendringer og skiftende politisk klima. Forfatterne har samlet tips og praktisk innsikt som leseren får tilgang til.
I tillegg baserer boka seg på en større kunnskapsgjennomgang av The Gatsby Foundation, en ideell organisasjon som blant annet ønsker å bidra til at de engelske skolemyndighetene videreutvikler og forbedrer karriereveiledningen i skolen.
Denne kunnskapen ligger til grunn for formuleringen av de åtte punktene som utgjør The Gatsby Benchmarks, og kan fungere som et veikart for de som skal planlegge og implementere et helhetlig karriereveiledningsprogram. Dette vil jeg komme tilbake til.
Forstå begrepene i en norsk kontekst
Boken gir en systematisk innføring i planlegging, implementering og evaluering av en strategi for å arbeide med karriereveiledning, men før man tar boken i bruk, er det noen ting det er verdt å merke seg.
For det første er The Careers Leader Handbook skrevet for en annen kontekst, og det refereres til regelverk, institusjoner, begreper og ordninger som er fremmed for en norsk leser. For å nyttiggjøre seg boken, er det derfor viktig at leseren reflekterer litt over hvordan de ulike begrepene skal forstås, og hvordan man kan forholde seg til det som er forskjellig fra norsk kontekst.
Jeg opplever at det meste av det som nevnes av institusjoner og systematikk i skoleløpene er sammenlignbart. For eksempel samarbeider de engelske skolene også med spesialpedagogiske tjenester gjennom koordinatorer på skolen, såkalte SENCO (special education needs coordinator).
Med tanke på benchmarks og måloppnåelse, er det et poeng å ha i bakhodet at boken skrevet i en kultur der sammenligning basert på mål er en enda mer uttalt del av organisasjoners virkelighet, også skolesystemet, enn den er i Norge. Mål som kan nedfelles i en poengsum eller karakterskala har stor betydning, og god måloppnåelse er nøkkelen til goodwill og ressurser til utvikling.
Dette er en utvikling vi ser her hjemme også, og det er rimelig å tenke seg at det å innføre et språk for måloppnåelse innen karriereveiledning, er noe som får enkelte til å steile, illustrert av debatten rundt karakter i faget Utdanningsvalg.
Måler aktivitet
Et poeng i denne sammenhengen er derfor at The Gatsby Benchmarks måler skolens aktivitet innen de ulike punktene, for eksempel i hvilken grad du vil anslå at karrierelæring skjer i alle skolens fag – og ikke hva eller hvor god læring elevene har oppnådd eller hvor god undervisningen var. Det er altså ikke kvalitetsmål, men aktivitetsmål, og den bakenforliggende tanken er at jo mer gjennomtenkt aktivitet, jo bedre.
Der jeg har fått mulighet til å se engelske skoler presentere sitt arbeid med The Gatsby Benchmarks, kunne de velge om de ville publisere resultatene offentlig eller beholde dem internt, mer som en rettesnor for arbeidet. Det var morsomt å se at uansett om skolene valgte å publisere sin «poengsum», så fikk de gjennom denne kartleggingen en ide om hvor godt de jobbet med karriereveiledningen i skolen, og de viste frem arbeidet sitt med stolthet, fordi de visste at de var på rett vei.
Men Compass, måleinstrumentet som er utviklet for å måle dette, er uansett ikke tilgjengelig for skoler utenfor England – så frykt ikke.
Hva er en «careers leader»?
Det kan også være problematisk å relatere seg til begrepet careers leader. Ifølge boken har en careers leader som ansvar å planlegge, implementere, drive og kvalitetssikre et karriereveiledningsprogram, i tillegg også en lederrolle. Dette vil være ulikt mellom skoler i Norge, men jeg vil tro at det er relativt få karriereveiledere som kjenner seg igjen i det å ha en lederrolle – og med det en større frihet til å bestemme og disponere ressurser for å drive et slikt program.
Imidlertid presiserer forfatterne at det er en forskjell mellom leading og managing, altså at det er en forskjell mellom å være den som har visjonen, som leder an i arbeidet og drar med seg de andre, og det å ha en stilling eller posisjon som leder i hierarkiet.
Det fins både formelle og uformelle ledere, og uansett hvor man befinner seg på organisasjonskartet, kan man være en som leder an – men med skolens ledelse med på laget, naturligvis. En careers leader er med andre ord den som holder i trådene og får ting til å skje.
Med tanke på det praktiske arbeidet, tar boken utgangspunkt i behovet for å gjøre gode formålsanalyser, og framhever verdien av å ha målet i sikte når man planlegger. Den går systematisk gjennom The Gatsby Benchmarks, og hva hver av dem innebærer. Punktene er:
- Et stabilt karriereveiledningsprogram: Dette innebærer at skolen over tid må jobbe med å utvikle og forbedre de aktivitetene som inngår i for eksempel det karriereveiledningsrelaterte årshjulet.
- Lære av karriere- og arbeidsmarkedsinformasjon: Elever og studenter trenger mye informasjon, og de trenger å få informasjonen på ulike måter og til ulike tidspunkt i sitt skoleløp. En overordnet plan bør derfor sikre dette.
- Se til elevenes individuelle behov: Et blikk på hva som oppleves som relevant og spennende, og hvordan for eksempel årshjulets forskjellige aktiviteter tilpasses forskjellige årstrinn eller behov, er lurt.
- Forbindelse mellom fag og karriere: Her handler det om hvordan man kan løfte frem skolefagenes relevans i arbeidslivet, og boken foreslår flere strategier og løsningsforslag. Naturlig nok er karrierelæring en del av dette, og før-, under- og etterarbeid for å bearbeide erfaringene er nøkkelord.
- Møter med arbeidsgivere og arbeidstakere: Slike møter kan være så mangt, og kan bidra til mye læring, men alt trenger ikke handle om karriere i form av utdanning, arbeid og arbeidsliv. Å ha gode samtaler med voksne kan også bidra til læring om det å være et menneske.
- Erfaringer fra arbeidsplasser: Konkrete opplevelser med arbeidsoppgaver og arbeidsplasser er viktige elementer i det komplekse kunnskapsgrunnlaget som elevene trenger. Det teoretiske og abstrakte blir reelle og faktiske opplevelser.
- Møter med og kjennskap til høyere/videre utdanning: På samme måte som over er det viktig at elever som skal inn i høyere utdanning, både erkjenner at dette innebærer noe annet enn grunnskole og videregående, og at de får mulighet til å se konkrete eksempler på hva høyere utdanning er og hva det kan føre til.
- Personlig veiledning: Sist men ikke minst trenger elever og studenter hjelp til å samle trådene. Derfor er de personlige møtene en viktig og integrert del av et helhetlig karriereveiledningsprogram.
Aktivitetene hører sammen
Punktene over beskriver aktiviteter de fleste som er involvert i karriereveiledning og utdanningsvalg vil nikke gjenkjennende til, og her er det mye nyttig informasjon og gode innspill til hvordan skoler kan videreutvikle aktiviteter og få mer ut av dem.
Et sentralt poeng er at alle aktivitetene må ses i sammenheng. Ved å ha flere tanker i hodet når en aktivitet planlegges, kan man ha utbytte av synergieffekter som gjør at man i samme slengen har påvirket en annen benchmark positivt. Det er derfor viktig at det er en helhetlig tanke som preger et karriereveiledningsprogram, og at programmet omfatter hele skolens virksomhet. Og det er krevende.
Derfor er det kanskje spesielt nyttig at selv om boken tar mål av seg å være så uakademisk som mulig, bruker forfatterne faglig kunnskap til å forklare viktigheten av de ulike aktivitetene og forslagene de kommer med, og gir derfor faglig funderte råd. Men det gjøres på en slik måte at de blir lett å tilegne seg, og dermed lettere å ha med seg som argumentasjon når planene skal diskuteres.
Relevant og matnyttig
Alt i alt vil jeg anbefale denne boken. Det er en grunn til at den nå står på pensum i rådgivningsstudiet hos oss, et fag som har undertittelen «Praktisk endringsarbeid».
Med forbehold om at boken er skrevet for en annen kontekst, noe som krever litt godvilje og tankearbeid, inneholder denne boken mye matnyttig stoff som kan bidra til at rådgivere og karriereveiledere ser løsninger på praktiske problemer de står ovenfor. Kanskje sitter man også med noen gode argumenter for å gjøre det akkurat sånn når årshjulet skal legges.
Kanskje kan man starte dette arbeidet med å legge The Careers Leader Handbook i hylla til rektor?
Skriv ut
