Aktuell faglitteratur: «Arbeiderklassen»

Article tema
Aktuell faglitteratur: «Arbeiderklassen»

Denne fagantologien handler om arbeiderklassen i dagens Norge, og kan være nyttig for karriereveiledere som ønsker å øke sin kompetanse om det norske arbeidslivet. Les intervju med redaktør Jørn Ljunggren her.

Tittel: «Arbeiderklassen»

Forfattere: Jørn Ljunggren og Marianne Nordli Hansen (red.). Bidrag fra Andersen, Patrick Lie , Berg, Aurora , Dahl, Espen , Eide, Elisabeth , Elstad, Jon Ivar , Figenschou, Tine , Fjell, Live Kjos , Friberg, Jon Horgen , Haakestad, Hedda , Helland, Håvard , Hermansen, Åsmund , Houeland, Camilla , Hovden, Jan Fredrik , Jordhus-Lier, David , Krange, Olve , Langsæther, Peter Egge , Midtbøen, Arnfinn H. , Nordhagen, Vebjørn , Orupabo, Julia , Rye, Johan Fredrik , Sabina, Tica , Skogen, Ketil , Ulvaag, Stian Aleksander , Underthun, Anders , van der Wel, Kjetil A.

Utgivelsesdato: Februar2021

Forlag: Cappelen Damm akademisk

Hva handler antologien om?

«Arbeiderklassen» er en antologi som tar for seg en rekke ulike spørsmål om arbeiderklassen i dagens Norge, en gruppe det har vært forsket relativt lite på de siste tiårene. Gjennom 21 kapitler, skrevet av totalt 27 forfattere, er det særlig fem overordnede temaer.

For det første undersøkes rekrutteringen til og sammensetningen av dagens arbeiderklasse. Grovt sagt: Hvem er de, hvor kommer de fra, sosialt sett?

For det andre diskuteres det om vi burde snakke om en «ny» arbeiderklasse, som hovedsakelig består av innvandrere eller om en «gammel» arbeiderklasse, som utgjøres av etterlevningene fra tidligere tider.

Det tredje hovedtemaet handler om materielle forhold og helse i arbeidslivet. Sentrale stikkord her er jobbsikkerhet, inntektsforskjeller og betydningen av arbeidsmiljø for ulikheter i uførerisiko og forventet levealder.

Det fjerde hovedtemaet tar for seg spørsmål om anerkjennelsen av arbeiderklassen og hvor synlig den er: Hva slags status har arbeideryrker, hva tenker de selv om dette, hvor synlige er de i media?

Det femte og siste temaet handler om politikk og tillit: Er det klasseforskjeller i politiske holdninger og stemmegivning i Norge? Er det klasseforskjeller i tilliten ungdom har til hverandre og til det politiske systemet?

Hvem er antologien rettet mot?

Boka retter seg mot alle som har en interesse i å lære mer om dagens norske arbeiderklasse, og om hvordan sosial ulikhet gjør seg gjeldende på en rekke forskjellige områder.

Hvordan er antologien relevant for karriereveiledere?

Kapittelet til Aurora Berg om klassetilpasset rådgivning i skolen er spesielt relevant. Og mer generelt er det et stort fokus på yrker, hvordan vi tenker om disse yrkene og om hvem som velger hvilke yrker. Den kan slikt sett være et nyttig hjelpemiddel for karriereveiledere som ønsker å øke sin kompetanse om sentrale deler av det norske arbeidslivet.

Hvem er den «nye» arbeiderklassen i Norge i dag?

Dette er et omfattende spørsmål og jeg er ikke sikker på at det er hensiktsmessig å snakke om en «ny» arbeiderklasse. I boka vises det til at selv om det selvsagt har vært stor teknologisk utvikling, utdanningsvekst og nedgang i klassisk industriarbeid de siste tiårene, så har faktisk ikke dagens arbeiderklasse endret seg så fryktelig mye hva gjelder yrkene som inngår. Det forekommer endringer i arbeidsforhold og i andelen med innvandrerbakgrunn, men jobbene er ikke nødvendigvis helt annerledes. Arbeiderklassen er blitt mindre over tid, men utgjør fortsatt omkring 40 prosent av befolkningen mellom 35-50 år, og 45 prosent om vi også inkluderer velferdsmottakere.

I korte trekk, hvilke endringer ser vi i oppfatningen av yrkesstatus blant befolkningen i Norge?

Det er ikke gjort noen studier av dette i Norge siden 80-tallet, så det er vanskelig å skulle si noe om utviklingen. Hva vi finner er imidlertid at yrkesstatushierarkiet i Norge er relativt likt det som finnes i andre land (og til andre tider). Det virker altså å være relativt stabilt. Yrker som krever høy formell utdannelse vurderes på topp, mens yrker hvor det ikke er krav til formell utdanning vurderes langt ned. Om vi endrer spørsmålsformuleringen, og ser på hvordan folk skulle ønske det var, er hierarkiet noenlunde likt, men statusforskjellene mellom yrkene blir mindre. 

På hvilken måte har korona påvirket arbeiderklassen og samfunnets syn på den?

Dette har vi enda ikke gode data på, men kanskje kan det ha åpnet øynene til flere om viktigheten av en rekke yrker, som tidligere har blitt sett ned på av mange. For eksempel butikkmedarbeidere.

Jørn Ljunggren har skrevet litt om arbeiderklassen og pandemien her og her.

Les mer om boka og omtaler av den her.

Bilde
Omslag til boka Arbeiderklassen

Aktuell faglitteratur

Veilederforum ønsker å presentere aktuelle bøker på karriereveiledningsfeltet.

Forfattere forteller hva boka handler om, hvem målgruppa er og hvordan boka er relevant for karriereveiledere.