Tradisjonelt assosierer vi en individuell karriereveiledningssamtale med et fysisk møte, i nøytrale og likeverdige rammer. Årsstatistikken til de fylkeskommunale karrieresentrene viser at det store flertallet av de individuelle samtalene var med fysisk oppmøte. På landsbasis utgjør videomøter cirka 14 prosent av veiledningene.
Illustrasjonen viser en oversikt over hvilke temaer veisøkere ønsker veiledning om. Henten fra booking-oversikten til Karriere Oslo for 2024.
Vi har en overvekt av karriereveiledninger på Teams og telefon
I 2024 var Oslo det fylket som i prosent hadde flest individuelle veiledninger digitalt enda vi er et tett befolket fylke, på et lite geografisk område. Dette er ikke fordi karriereveilederne hos Karriere Oslo er spesielt digitale, eller fordi Oslo-folk velger så annerledes. Dette har vi tvunget fram, mye på grunn av plassmangel. Det krever færre samtalerom når digitale veiledninger kan gjennomføres på kontoret eller på hjemmekontoret, og det har ført til at vi kan tilby flere veiledninger innenfor de rammene vi har.
Denne systematiske vekslingen mellom karriereveiledning som foregår digitalt og ved fysisk oppmøte, har lært oss å verdsette egenverdien i begge formatene.
Hvem foretrekker et digitalt møte?
Hos Karriere Oslo ble cirka 40 prosent av samtalene gjennomført ved fysisk oppmøte i 2024, 30 prosent på Teams og 28 prosent på telefon. Veisøkerne velger selv format når de bestiller time, men antallet timer med fysisk oppmøte er begrenset av tilgjengelige samtalerom. Vi ser at mange veisøkere foretrekker det fysiske møtet ved at disse timene vanligvis blir booket først.
Sortert på kategorier viser likevel våre tall at noen grupper har en større overvekt av digitale veiledninger enn gjennomsnittet ellers: Kvinner velger det i større grad enn menn, og er ganske jevnt fordelt på Teams og telefon. På utdanningsnivå er gruppene som har bachelor- eller mastergrad, markert større, og aldersgruppen 30–39 skiller seg ut med flere digitale veiledninger. Vi ser også at andelen digitale veiledninger øker for samtale to, og særlig blant nevnte grupper.
Et fysisk møte har sine klare fordeler
Veisøkere sier ofte at de gjerne vil «møte et menneske», og foretrekker å komme fysisk. Det gjelder nok særlig de som ønsker å diskutere en livssituasjon som oppleves som krevende eller sårbar. Det kan en lett forstå.
Hvis du spør karriereveiledere, vil nok de fleste si at de foretrekker veiledningssamtalen som et fysisk møte. Det er enklere å bygge relasjon, du får mye ekstra informasjon fra veisøker ved å lese kroppsspråk, og det er lett å ta i bruk en variasjon av verktøy og virkemidler under samtalen. Vi kjenner oss trygge i denne situasjonen. Slik tenkte vi på Karriere Oslo også, særlig før pandemien, men er det litt gammel vane?
Likeverd og tilgjengelighet er vesentlige faktorer
Det er noen faktorer som gir veisøker en fordel i digitale veiledninger, og da er særlig likeverd og nøytralitet viktig. Når Roger Kjærgård snakker om maktstrukturer i karriereveiledning, peker han på nøytrale rom som ett av flere virkemidler for å jevne ut maktbalansen mellom veileder og veisøker og fremme likeverd og dialog. I en digital veiledning møtes veileder og veisøker på hver sin side av en skjerm eller telefon, og de sitter begge to i et kjent og selvvalgt miljø. Veisøker har større grad av kontroll på oppmøte, tidsbruk og delvis på veileders forforståelse. En tar bort mye tolkningsgrunnlag når veileder ikke kan lese det fysiske utrykket, og det gir veisøker større grad av nøytralitet.
Ideelt sett har vi som karrieresenter også fysiske samtalerom som bygger rundt likeverdsprinsippet, men det er dessverre ikke alltid man har rammefaktorer som gjør det ideelle mulig. Det digitale veiledningsrommet, derimot, kan karriereveilederen i større grad påvirke selv.
En annen åpenbar faktor er selvsagt tilgjengelighet. I Oslo har vi ikke store geografiske avstander, men tid har stor betydning. Dette kan være viktig av mange grunner, ikke minst for den store gruppen av våre veisøkere som er i jobb. For en barnehagelærer kan det være vanskelig å kunne møte opp til en fysisk avtale, men mulig å bruke 45 minutter på et digitalt møte. Det senker terskelen for å bestille time.
Dessuten vil vi gjerne være et naturlig valg også for dem som ønsker eller må velge bort det tradisjonelle formatet.
Digitale veiledninger oppleves mindre belastende
På spørsmål om fordeler ved digitale veiledninger trekker karriereveilederne hos Karriere Oslo frem effektivitet, variasjon og grad av belastning.
Mange av veilederne opplever det å ha digitale samtaler som mer effektivt. Det blir mindre småprat og tilbud om kaffe og lignende trivialiteter. Det kreves fremdeles relasjonsbygging, men det knyttes naturlig mer direkte til sak. Det samme gjelder for avrunding av samtalen. Dette legger godt til rette for å nullstille seg og gjøre klar for neste veiledningssamtale.
Flere sier også at det oppleves som mindre emosjonelt belastende å ha en dag med digitale veiledninger i forhold til en dag med fysiske. En bruker generelt mer av hele seg når en er sammen med andre i et rom. En teori er at veisøkerne som har ganske konkrete og rasjonelle spørsmål de vil diskutere, i større grad booker digitale avtaler. Mennesker i veldig sårbare situasjoner ønsker ofte å komme fysisk, og slike samtaler vil naturlig kreve mer av oss som veiledere.
En stor fordel som blir trukket frem av karriereveilederne, er variasjon. Rammene blir forskjellige, og i tillegg gir digitale veiledninger mulighet for å gjennomføres på hjemmekontor. Ikke minst må karriereveilederen bruke seg selv, og den faglige verktøykassen sin, på litt forskjellige måter når en går inn i digitale og i fysiske veiledningssamtaler.
Som karriereveiledere består vår yrkesutøvelse i å bistå andre mennesker med en viktig prosess. I en profesjon hvor du selv er ditt viktigste verktøy, er ivaretakelse sentralt, slik Marie Haavik og Siri Toven beskriver i sin bok «Ivaretagelse av hjelpere – Er vi ikke betalt for å tåle dette?». Variasjon er et godt organisatorisk grep for å forebygge slitasje.
Oppsummert kan vi si at kombinasjonen av å møte våre veisøkere både fysisk og digitalt oppleves som en fordel både faglig, praktisk og profesjonelt.
I et større perspektiv
Det ligger i karrieresentrenes mandat at vi skal ha et tilbud om karriereveiledning til den voksne befolkningen i fylket. En bredde i tilbudet gir lavere terskel for flere.
Karriereveiledning som et fysisk møte er og blir et kjernetilbud, og her står karrieresentrene i en tydelig kontrast til den nasjonale digitale tjenesten karriereveiledning.no. Vi mener likevel at vi når bredere ut i eget fylke når vi vektlegger digitale tjenester i tillegg. På samme måte som våre fysiske veiledninger er de digitale karriereveiledningssamtalene et personlig møte, hvor veileder har kunnskap om lokale forhold, og hvor veisøker har mulighet til å møte den samme karriereveilederen flere ganger.
Geografiske avstander er et opplagt argument for at digitale veiledninger kan nå flere, men vi mener også at vi skal bestrebe oss på å nå personer og grupper som ikke kan eller ønsker å møte opp fysisk. Personer som er i jobb, er allerede nevnt. Det kan være personer med funksjonsnedsettelse, omsorgsansvar eller noen som bare rett og slett vil teste om dette er riktig tilbud for dem. Et digitalt møte hjemmefra kan også oppleves som mer lavterskel for en person som er utbrent, deprimert eller skammer seg over å ha avbrutt et studium.
Karrieresentrenes uavhengige rolle er vårt beste kort i møtet med veisøkere, og ved å gi dem valgmuligheter bygger vi opp om motivasjon og opplevelsen av likeverd. Nøytrale rom, enten det er fysisk eller digitalt, gir større trygghet når dilemmaer, spenninger og vanskelig valg skal diskuteres.
Ja takk, begge deler
Det var pandemien som tvang oss til å åpne den digitale døren, men det utvidet også vårt syn på møtet med veisøkere: En karriereveiledningssamtale må ikke være fysisk for å være god. Å være karriereveileder i et digitalt møte tar noe fra deg, men samtidig gir det noe annet. Og selv om det krever en viss digital kompetanse å gjennomføre digitale veiledninger på en god måte, er likevel det viktigste å forstå hvilke verktøy og hjelpemidler som egner seg for henholdsvis fysiske og digitale karriereveiledninger.
Alle karrieresentrene har digitale veiledninger som en del av sitt tilbud til befolkningen. Det at antallet fysiske veiledninger er så mye større, skyldes helt sikkert varierte faktorer. Det kan handle om at tilbudet er vektet slik, men også at veisøkere foretrekker det. Vi har garantert en del veisøkere hos oss som har booket digital veiledning fordi de ikke fant noe ledig på oppmøte, men vi får også ofte tilbakemelding om at de er positivt overrasket over hvordan det ble.
Det fysiske møtet kommer fortsatt til å være helt sentralt i vårt tilbud om karriereveiledning, men vi omfavner også aktivt mulighetene som finnes i nye flater. Vi kan ikke forvente at veisøkere skal ha innsikt i hvordan en god karriereveiledning kan gjennomføres. Det er vi som profesjon som må ta ansvaret for å synligjøre verdien i flere måter å møtes på. Det er fremdeles personlig og profesjonelt – og det har samme gode kvalitet.
Kilder:
Roger Kjærgård, i kapittelet Career Guidance and the Production of Subjectivity (2020)
(Fra boken Career and Career Guidance in the Nordic Countries, redigert av Erik Hagaseth Haug, Tristram Hooley, Jaana Kettunen og Rie Thomsen)
Marie Haavik og Siri Toven, Ivaretagelse av hjelpere – Er vi ikke betalt for å tåle dette? (2020)
Kompetansestandard 3: Karrierefaglige teorier og metoder. Kvalitet i karriereveiledning, HKdir
Skriv ut
