Hva er dine arbeidsoppgaver?
Jeg har ansvar både for den sosialpedagogiske rådgivingen og karriereveiledningen til litt over 300 elever. Sentralt i mine arbeidsoppgaver står bistand til elever både når de skal velge programfag og videre utdanning, samt tilrettelegging og fullføring av videregående opplæring. Jeg underviser også vanligvis i fire klasser i faget kroppsøving.
Hva gjorde at du fikk lyst til å jobbe som karriereveileder?
Med min egen usikkerhet rundt valg av utdanning i minne, syntes jeg det virket spennende å få være med og veilede unge i valg av utdanning og yrke. Jeg har alltid vært nysgjerrig på mennesker og spesielt på hvordan troen på egen mestringsevne kan påvirke blant annet de valg vi tar. Den beste delen av lærerjobben har jeg alltid syntes er å være rundt og med ungdommer, så da jeg tok etterutdanning, ønsket jeg ikke å fjerne meg fra den kontakten.
Kan du fortelle litt om karrierereisen som førte deg fram til den jobben du har nå?
Jeg begynte som kroppsøvingslærer i videregående skole i en alder av 27 år. Parallelt jobbet jeg også som instruktør på et treningssenter og daglig leder i Senter for spiseforstyrrelser i Bergen. Etter hvert jobbet jeg full tid i skolen. Jeg ønsket imidlertid flere bein å stå på i arbeidshverdagen, og ti år senere tok jeg karriereveiledning. Jeg vurderte også å ta en mer administrativ utdanning, men ønsket fortsatt å ha tid sammen med ungdommene. Jeg har alltid tenkt at jeg er på rett plass i skoleverket og ønsket å fortsatt jobbe i opplæringsfeltet, men med litt andre oppgaver i tillegg til undervisning. Jeg har ikke angret på det valget. I møte med ungdommene både i undervisning og som veileder får jeg brukt mange sider ved meg selv og arbeidet gir meg mye. Jeg har også engasjert meg i Rådgiverforum Norge. Jeg opplever at det øker min egen kompetanse, og det har vært et løft for meg. Jeg får besøke ulike utdanningsinstitusjoner i landet, får inntrykk utenfra og møter mange karriereveiledere med ulike erfaringer og perspektiver.
Hva var den siste interessante faglige opplevelsen du hadde - foredrag, bok, møte, podkast eller annet?
I april deltok jeg på årsmøtet i NFSY (Nordisk forening for studie- og yrkesveiledere) i København. Danskene hadde også lagt opp et flott program i forkant av årsmøtet. Der var vi på studiebesøk ved Next – Københavns Mediegymnasium og Ungdommens Uddannelsesvejledning i København, hvor vi hørte om drop-in veiledning og prosjekter innenfor veiledning. Jeg fikk med meg hjem et spill om livsvalg og karriere, «For enden af regnbuen», som de har utviklet. Nå må jeg bare finne en anledning til å bruke det.
Har du en inspirasjonskilde - en fagperson som har lært deg noe viktig om karriereveiledning?
Som helt fersk karriereveileder var jeg så heldig å få jobbe med en svært erfaren ildsjel som het Britt Greiner. Hun brant for det hun jobbet med og var en enormt kunnskapsrik rådgiver i tillegg til at hun delte villig. Det var fantastisk å jobbe ved siden av henne og dra nytte av alt hun kunne. Studiene gav oss en grundig teoretisk innføring, men det var uvurderlig, spesielt som nyutdannet, å jobbe med noen som også hadde innsikt i den praktiske delen av arbeidet.
Hva er den største utfordringen i din arbeidshverdag?
Det er å unngå at karriereveiledning blir hovedsakelig informasjonsarbeid. Med mindre elever kommer til individuell samtale, synes jeg karriereveiledning for ofte blir informasjonsarbeid hvor vi samler større elevgrupper, snarere enn veiledning. Jeg skulle gjerne hatt bedre tid og plass i skolehverdagen til å jobbe også med dem som ikke selv ber om en avtale.
Har din arbeidsplass prøvd ut noe nytt i det siste?
For tiden har vi fokus på å implementere Kvalitetsrammeverket på et systemnivå som involverer alle skolens ansatte. Vi har også et prosjekt som går på gjennomføring/fullføring for elever med en autismespekterforstyrrelse.
Hvem vil du sende stafettpinnen videre til og hvorfor?
Jeg vil sende stafettpinnen videre til Nathalie Ponroy ved Bergen Katedralskole avdeling Kyrre, fordi hun jobber med elever som trenger et tilpasset skoletilbud på grunn av psykiske vansker. Det er viktig for samfunnet og personlig livsmestring at denne gruppen elever blir kjent med sine styrker og får hjelp til å finne en utdanning og et yrke hvor de kan bidra i samfunnet.