Mentorordning gir trygghet for ferske rådgivere i Osloskolen

- Først og fremst gir det trygghet. Jeg vet at jeg alltid har noen jeg kan kontakte, sier Martin Hagen, som er rådgiver i 70 prosent og i de siste 30 prosentene av stillingen underviser i utdanningsvalg.

Hvis han vil, kan han spasere bort til mentoren sin, Sven Atle Johannesen ved Linderud skole. Begge skolene ligger i Groruddalen øst i Oslo. Når Veilederforum.no kommer på besøk en dag tidlig i november, er det tredje gang mentor og adept (den som blir veiledet) møtes. Så langt har de blant annet snakket om hvordan man kan legge opp en veiledningssamtale, drøftet noen verktøy og gått gjennom årshjulet.

Master i audiopedagogikk

Martin Hagen har bachelor i spesialpedagogikk og master i audiopedagogikk, med 30 studiepoeng i veiledning. Han har tidligere jobbet fire år som spesialpedagog – også ved Vollebekk skole – men var nysgjerrig på veiledningsfaget, og søkte rådgiverstillingen ved skolen da den ble ledig. En viktig grunn til at han meldte seg på mentorordningen, er at han er den eneste utdannings- og yrkesrådgiveren på skolen, forteller han.

- Så jeg har ingen å samarbeide med eller spørre. Det er ingen andre på huset som kan dette. Og da følte jeg meg litt alene, i hvert fall helt i starten.

40 års fartstid

Sven Atle Johannesen har 40 års fartstid som rådgiver og faglærer i ungdomsskolen. Bakgrunnen hans er lærerhøgskole samt realfagstudier og historie fra universitetet. Han har hittil vært mentor for rundt ti nye kolleger, og syntes det var veldig hyggelig å bli spurt om å påta seg mentorrollen.

- Det lå nok også i bakhodet at da jeg selv startet som rådgiver i sin tid, var jeg den eneste rådgiveren på skolen, akkurat som Martin, og hadde ingen å rådføre meg med der.

Sven Atle legger til at det å være mentor også gir en ekstra motivasjon til å oppdatere seg innenfor veiledningsfaget. Han understreker at det er opp til Martin å ta initiativ til mentorsamtalene, ut fra hva han har behov for.

- Min rolle er egentlig å være tilgjengelig.

Rådgivere kom rett fra utdanning

Thor-Erik Gulliksen er en av de ansvarlige i Karriereenheten i Oslo for mentorordningen. Han underviser også innenfor Salg, service og reiseliv på Etterstad videregående skole. Ved siden av driver han egen virksomhet med coaching og mentorering, og har blant annet en podkast om mentorering.

Da Karriereenheten etablerte mentorordningen i 2017, var en av grunnene at mange erfarne rådgivere var i ferd med å gå av med pensjon, og nye rådgivere var på vei inn i Osloskolen, forteller han.

- Vi så blant annet at det ville komme mange rett fra utdanning, og som heller ikke hadde jobbet som lærere tidligere. Og da tenkte vi at vi måtte gjøre noe for å hjelpe dem i gang, slik at de raskere kom inn i egne rutiner. For eksempel er det en del endelige frister. Du kan ikke komme i etterkant og si at «dette glemte vi visst». Så årshjulet er kanskje det aller viktigste å få på plass.

Det kan også være utfordringer hos elever som det kan være greit å drøfte med en kollega som har vært borti liknende problemstillinger, betoner Thor-Erik Gulliksen.

- I det hele tatt, det å skape et nettverk for nye rådgivere har vært veldig viktig for oss.

Samme skoleslag

Mentorordningen omfatter både ungdomsskole, videregående skole og voksenopplæring. Mentorparene settes sammen ut fra skoleslag. En ny rådgiver i videregående får for eksempel en mentor som også jobber i videregående skole.

- Det er fordi en som jobber innenfor samme skoleslag kjenner til utfordringene og problemstillingene der. Vi prøver også sette mentor og adept sammen slik at de jobber i nærheten av hverandre, sier Thor-Erik Gulliksen.

Karriereenheten har ikke noen tett oppfølging av mentorparene, for ikke å belaste dem for mye i en allerede travel hverdag. Ved skolestart arrangeres et oppstartsmøte der adepter og mentorer blir koblet sammen, og får noen innspill til hvordan mentoreringen kan legges opp. Blant annet at det kan være greit å sette av et par timer i måneden til disse samtalene. Midtveis i året tar Karriereenheten en sjekkrunde for å høre hvordan det går, og ved avslutningen av skoleåret er det en oppsummerende samling.

Må gjøre avtale før de får gå

- Vi går ikke inn og styrer dette, i det store og hele styrer de seg selv. Vi setter det i gang og så overlater vi ansvaret til dem for å møtes. Men på oppstartsmøtet sier vi at de får ikke lov til å gå før de har avtalt minst ett møte, sier Thor-Erik Gulliksen.

Tilbakemeldingene fra både mentorer og adepter er gode, forteller han. De nye rådgiverne setter særlig pris på nettverket de får tilgang til, og at det å ha en mentor gir dem mer trygghet og ro i starten. Mentorer på sin side sier at det er positivt med ferske øyne og mange nye innspill til rådgiverjobben som de selv ikke hadde tenkt på.

- Vi vet at det er flere som holder kontakten etter endt program også, og at flere som i sin tid var nye rådgivere, nå er mentorer. De har sett hvor viktig dette var for dem, og vil bidra tilbake, sier Thor-Erik Gulliksen.

Verdsetter støtten fra Karriereenheten

Martin Hagen og Sven Atle Johansen forteller at de verdsetter den støtten de får gjennom Karriereenheten. Det gjelder ikke bare mentorordningen, men også mulighetene til å ta kontakt med ressurspersoner og til å delta på kurs og workshops. Dagen etter at vi er der, skal Martin på et kurs i ulike veiledningsverktøy som Karriereenheten arrangerer. Han er også godt i gang med å bygge opp et nettverk av eksterne fagpersoner hos blant andre Inntakskontoret og UngInfo.

- Vi i Oslo er jo i den unike situasjon at vi er både kommune og fylke. Så avstanden mellom den kommunale grunnskolen og den fylkeskommunale videregående skolen finnes ikke i Oslo. Og det innebærer blant annet at vi på et veldig avgrenset geografisk område har kompetansen innenfor hele videregående-systemet. I tillegg er Oppfølgingstjenesten plassert ute på den enkelte skole, noe jeg tror er veldig verdifullt, sier Sven Atle Johannesen.

Start tidlig

Ett av de beste tipsene han gir kolleger han er mentor for, er å starte tidlig i skoleåret med veiledningssamtaler. Spesielt gjelder dette på 10. trinn, der tiden fram mot søknadsfrist til videregående går fort.

- Jeg har også tro på uformelle samtaler, det den danske forskeren Rie Thomsen kaller veiledning i fellesskap. For eksempel hvis en elev spør om noe i storefri, kan han eller hun få svar der og da, i stedet for å måtte vente kanskje en uke på å få en rådgivningstime. Denne uformelle biten tror jeg er viktig.

Det å etablere en trygg relasjon mellom rådgiver og elev er også noe han legger stor vekt på.

I utgangspunktet gjelder mentoravtalen i ett år. Men Sven Atle Johannesen, som også har vært mentor i andre sammenhenger, stenger ikke døra for sine adepter.

- Selv om man formelt sett er ferdig, så betyr ikke det at man ikke kan ta kontakt senere. Jeg har fortsatt åpne linjer hvis noen ønsker å ta en prat.