Mange voksne som kommer tilbake til skolebenken, bærer med seg mer enn faglige hull. De har ofte med seg psykososiale utfordringer som angst, depresjon, traumeerfaringer eller lav selvfølelse. Dette kan gjøre læring krevende – og fremtiden uklar.
I møte med disse deltakerne er karriereveiledning et viktigere verktøy enn vi kanskje er vant til å tenke.
Mer enn yrkesvalg – veiledning som livsstøtte
Karriereveiledning handler i dag om mer enn å bistå veisøker i å velge rett utdanning eller jobb. Den handler om å støtte hele mennesket – med livshistorie, verdier, håp og sårbarhet. Når veiledningen bygger på et helhetlig og relasjonelt perspektiv, kan den bidra til å styrke mestringstro, identitet og opplevelsen av mening.
På grunn av tidligere erfaringer med utenforskap – i skole, arbeidsliv eller sosiale fellesskap – møter mange voksne i opplæring med lav tillit til egne evner. Det er ikke nok å snakke om kompetansemål og jobbutsikter. Vi må også stille spørsmål som: Hva er viktig for deg? Hva gir deg mening? Hvilke styrker har du – og hvem kan støtte deg? Når vi møter mennesker med nysgjerrighet og respekt, åpner vi rom for læring som varer.
Et sosialøkologisk og tverrfaglig blikk
Urie Bronfenbrenners sosialøkologiske modell (1979) minner oss om at individet formes i samspill med omgivelser: familie, skole, nærmiljø og samfunn. Individets utvikling skjer alltid i samspill med omgivelsene. Voksne deltakere i opplæring påvirkes ikke bare av sine egne erfaringer, men også av relasjoner til familie, lærere og medelever, av rammer i lokalsamfunnet og av samfunnets verdier. Når karriereveiledning tar høyde for dette helhetsbildet, kan den bedre støtte deltakerens mestring, livskvalitet og muligheter for inkludering.
Bak hver deltaker i voksenopplæring finnes en livshistorie – og ofte et utenforskap.
Mange har opplevd å falle utenfor skole, arbeidsliv eller sosiale fellesskap. Deltakernes utfordringer handler ofte ikke bare om motivasjon, men om livsvilkår – psykisk helse, økonomi, tidligere nederlag, ensomhet eller ansvar for barn. Derfor trenger karriereveiledning mer enn skjemaer og mål. Den må være menneskelig. Den må romme hele livet.
Her er tverrfaglig samarbeid avgjørende. Når lærere, karriereveiledere, helsesykepleiere og Nav-veiledere jobber sammen, kan vi møte deltakerne med helhet og kvalitet. Her bør vi ta hensyn til både faglig progresjon og psykososiale behov – i tett dialog med deltakerne. Erfaring viser at en kombinasjon av teoretisk opplæring og praktisk erfaring gjennom arbeid eller praksisplass har positiv effekt på både motivasjon og mestring.
Karriereveiledning som verktøy for livsmestring
Livsmestring er en sentral del av voksenopplæringens mandat. Deltakere skal ikke bare lære fag, men også få verktøy til å håndtere livets utfordringer. Karriereveiledning kan bidra konkret til dette: Gjennom samtaler om valg, verdier, motstand og mestring kan deltakere få hjelp til å bygge realistiske og meningsfulle fremtidsplaner.
Her er det særlig viktig å jobbe relasjonelt og narrativt. Voksne med lav selvtillit eller negative skoleerfaringer trenger å høre nye historier om seg selv – historier der de ikke reduseres til sine vansker, men løftes frem som ressurssterke, modige og i utvikling. Karriereveiledning gir rom for å skape disse fortellingene, sammen med en veileder som tror på dem.
Den narrative tilnærmingen til karriereveiledning (Reid, Bimrose & Brown, 2008) legger nettopp vekt på hvordan mennesker konstruerer sin identitet gjennom fortellinger, og hvordan nye narrativer kan åpne for andre handlingsrom og fremtidsbilder.
Én deltaker har dysleksi, og husker skoleårene som en tid preget av nederlag. Hun beskriver seg selv som «treg og alltid bak de andre», men gjennom veiledning oppdager hun en alternativ historie: Hun har lært seg digitale verktøy og hjulpet kolleger med kreative løsninger. En annen deltaker kom til Norge for ti år siden, og føler at språket stopper ham. Når vi utforsker hans erfaringer, forteller han om hvordan han har vært en brobygger i sitt lokalmiljø, hjulpet med oversettelser og skapt kontakt mellom kulturer. En tredje deltaker har lav selvtillit etter flere korte jobber, og sier: «Jeg føler at alle andre er bedre enn meg.» Når vi spør om situasjoner der hun har gjort en forskjell, forteller hun om hvordan hun hjalp en kollega med et datasystem, og fikk høre at hun var tålmodig og flink til å forklare. Gjennom den narrative tilnærmingen får alle tre en ny fortelling om seg selv – som kreative problemløsere, brobyggere og verdifulle bidragsytere – og ser nye muligheter for fremtiden.
Relasjonskompetanse og krysskulturell forståelse
Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning fremhever kompetanseområder som kommunikasjon, etisk refleksjon, individuell tilpasning og kontekstforståelse. Relasjonskompetanse og krysskulturell forståelse er derfor ikke bare personlige egenskaper, men også en del av den profesjonelle kompetansen som forventes av karriereveiledere.
Generelt innebærer kompetanse i karriereveiledning evnen til å kartlegge deltakerens ressurser, utfordringer og muligheter, anvende relevante metoder og verktøy, og tilrettelegge for refleksjon og selvinnsikt, samtidig som man skaper et inkluderende og trygt veiledningsrom.
I arbeidet med voksne deltakere som står i krevende livssituasjoner, er strukturerte veiledningssamtaler og gode karriereverktøy viktige – men det er tilliten, tryggheten og den menneskelige kontakten som virkelig åpner for utvikling.
Når en deltaker opplever å bli sett, hørt og møtt med respekt, skjer det noe. Da kan nye muligheter vokse frem – selv der det tidligere har vært motstand.
Relasjonskompetanse handler om evnen til å møte andre med tillit, varme, empati og tydelige grenser. Det handler om å lytte med nysgjerrighet, tåle motstand og stå støtt også når samtalene berører vanskelige livserfaringer. I møte med voksne med psykososiale utfordringer kan relasjonen i seg selv bli et vendepunkt – en arena der man for første gang blir sett som et menneske med ressurser og muligheter.
Mange deltakere i voksenopplæringen har dessuten en flerkulturell bakgrunn, med erfaringer fra krig, migrasjon, traumer og tap. For at veiledningen skal oppleves som relevant og inkluderende, må veiledere utvikle krysskulturell kompetanse – evnen til å forstå og anerkjenne hvordan kultur, språk, normer og verdier former menneskers livsvalg og opplevelse av muligheter. Dette innebærer å være bevisst egne holdninger, maktforhold og kulturelle føringer i veiledningssamtalen. Karriereveiledning for voksne må tilpasses ulike livssyn og verdigrunnlag, uten å miste sitt samfunnsmandat om inkludering og likeverd.
Relasjonskompetanse og krysskulturell forståelse er derfor ikke «myke tillegg», men grunnleggende forutsetninger for at karriereveiledning i voksenopplæringen skal være virkningsfull. Når deltakerne blir møtt med respekt, åpenhet og kulturbevissthet, øker sjansen for at veiledningen får grobunn – og at det sås frø til ny motivasjon og fremtidstro.
Inkludering som mer enn tilrettelegging: Et relasjonelt og meningsskapende perspektiv
Inkludering forstås ofte som fysisk tilrettelegging eller valg av undervisningsmetoder. Dette er viktige forutsetninger, men ikke tilstrekkelig for å sikre meningsfull deltakelse. Inkludering i bredere forstand handler om å bli anerkjent, få bidra og kjenne tilhørighet i et fellesskap.
Reell inkludering handler ikke bare om fysiske eller organisatoriske tilpasninger, men også om å skape tillit, anerkjennelse og medvirkning. For eksempel kan en veileder tilpasse metoder og kommunikasjon til deltakernes kulturelle bakgrunn og individuelle behov, og samtidig invitere dem til å definere egne mål og valg.
En praktisk måte å støtte deltakernes refleksjon og medvirkning på er å bruke visuelle verktøy som tidslinjer. En tidslinje kan hjelpe deltakeren med å strukturere livserfaringer og identifisere vendepunkter, mestringssituasjoner og ressurser. For eksempel kan veilederen be deltakeren tegne en linje som representerer livsløpet og markere viktige hendelser – både utfordringer og suksesser. Dette gir et konkret utgangspunkt for samtalen: «Hva lærte du om deg selv i denne perioden?» eller «Hvilke styrker ser du når du ser tilbake på disse punktene?»
Tidslinjen kan tilpasses individuelle behov, for eksempel ved å bruke symboler, farger eller bilder i stedet for tekst for deltakere med lese- og skrivevansker. Når veilederen kombinerer slike verktøy med åpne spørsmål som inviterer til egen definisjon av mål og verdier, styrkes opplevelsen av eierskap og empowerment i veiledningsprosessen. Slik styrkes deltakernes handlingsrom, og de blir aktive aktører i egen utvikling, ikke bare mottakere av støtte.
Innenfor dette perspektivet kan karriereveiledning spille en sentral rolle. Gjennom dialog skapes rom for å utforske håp og framtidsmuligheter, utvikle mål og planer, og bygge relasjoner som styrker individets tro på egne ressurser og handlingsrom. Karriereveiledning kan dermed fungere som en døråpner til fellesskapet – særlig for personer som står i fare for marginalisering.
Inkluderende karriereveiledning
Inkluderende karriereveiledning kan styrkes ved å integrere veiledningen i livsmestringsarbeid, bruke utforskende og narrative metoder, samarbeide tverrfaglig, legge til rette for deltakermedvirkning, og møte deltakerne med en relasjonell tilnærming preget av tillit og respekt.
For mange voksne med psykososiale utfordringer representerer voksenopplæringen en ny sjanse – ikke bare til å tilegne seg kunnskap, men til å gjenvinne troen på seg selv og egen framtid. Når karriereveiledning integreres som en del av det helhetlige arbeidet i opplæringen, og bygger på relasjonell trygghet, krysskulturell forståelse og tverrfaglig samarbeid, skapes grobunn for reell inkludering og livsmestring.
Karriereveiledning blir da mer enn veiledning mot jobb – det blir støtte til å finne retning, mening og tilhørighet i livet. Det er nettopp dette voksenopplæringen kan og bør være – en døråpner til nye muligheter, for alle.
Referanser
Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The Exercise of Control
Bogdani, R. (2023). Rådgivning og utviklingsarbeid i skolen Eksamensoppgave i spesialpedagogikk. Oslo Met
Bronfenbrenner, U. (1979). The Ecology of Human Development
Reid, H., Bimrose, J., & Brown, A. (2008). Narrative Career Counselling
Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Karriereveiledning som livsløpsperspektiv
Utdanningsdirektoratet. Livsmestring som tverrfaglig tema
Regjeringen (2024). Meld. St. 28 (2024–2025): Tro på framtida – uansett bakgrunn
Kompetanse Norge. (2020). Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning – presentasjon av områdene kompetansestandarder, karrierekompetanse og etikk. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Hentet fra: https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/nasjonalt-kvalitetsrammeverk-for-karriereveiledning-presentasjon-av-omradene-kompetasestandarder-karrierekompetanse-og-etikk
Skriv ut
