Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT-undersøkelsen) peker på at studentene sliter mer enn før. Sonja Susnic skriver i sin masteroppgave at overganger i livet er utfordrende å håndtere fordi mange endringer skjer samtidig. I artikkelen Et verktøy for overgangene peker Susnic på hvordan man kan jobbe med problemløsning i overgangsfaser. Ifølge World Economic Forum sin rapport fra 2023 er analytisk tenking, livslang læring, aktiv lytting, empati og det å takle motstand viktige ferdigheter i framtidens arbeidsliv. I Norge er det høye tall på sykefravær på grunn av utbrenthet og psykiske lidelser. For å motvirke dette er det viktig at studentene blir rustet for kravene som stilles i arbeidslivet, og at de kan ta grep om egne utfordringer og jobbe med problemløsning.
Med prosjektet «Klar for arbeidslivet – Karrierelæring på timeplanen» ønsket vi å møte studentenes utfordringer ved å utvikle og prøve ut timeplanlagte karrierelæringsaktiviteter og et digitalt karrierelæringsverktøy. Målet er å bidra til at studenter fullfører sine studier, utvikler seg til autonome yrkesutøvere og mestrer overganger gjennom livets ulike faser.
I denne artikkelen formidler vi erfaringene fra vårt prosjekt, og drøfter hvordan høyere utdanning kan bidra til å utvikle studenters karrierekompetanse ved hjelp av timeplanlagte karrierelæringsaktiviteter.
Karrierelæring på timeplanen – samskaping på systemnivå
Det foregår for tiden store omstillinger i høyere utdanning. Det er krav om å kutte budsjetter, digitalisere undervisningen og redusere undervisningstiden. For å få innpass med karrierelæring på timeplanen trenger man en kommunikasjonsplan og forankring på alle ledelsesnivåer. Karrierelæringsaktiviteter med tydelige læringsutbyttebeskrivelser og gode veiledninger for undervisere og studenter er viktig. For at studentene skal se relevans av karrierelæringsaktivitetene, må de knyttes til eksisterende kompetansemål i utdanningene. Underviserne i prosjektet vårt hadde ansvaret for å integrere karrierelæringsaktivitetene i sine emner, mens karrieretjenesten og prosjektmedarbeider fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) bisto underviserne med opplæring og veiledning etter behov.
Studentassistenter bidro til at aktivitetene ble tilpasset målgruppene. Erfaringer fra prosjektet viser at det er viktig at studentene blir involvert, inkludert og lyttet til i beslutningsprosessene. Studentassistentene er ofte aktive på flere arenaer, og det kan være vanskelig å få samlet dem til felles møter. Det er derfor viktig med tydelig forventningsavklaring ved prosjektstart.
Pedagogikkens betydning for utvikling av studentenes karrierekompetanse
Undervisningsopplegget «Klar for studie- og arbeidslivet», et emne i læringsplattformen Canvas, er knyttet til tre karriereknapper i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning: Meg i kontekst, Valg og tilfeldigheter og Endring og stabilitet. Disse tre var relevante i forbindelse med ferdighetene vi ønsket å utvikle hos studentene. Det ble utarbeidet ulike aktiviteter knyttet til de tre karriereknappene. Alle aktivitetene i undervisningopplegget består av introduksjon, pedagogiske tips og læringsutbyttebeskrivelser. Vi ønsket å utvikle læringsaktiviteter som bidro til dialog, refleksjon, inkludering, trygghet, aktivisering og glede.
Omvendt undervisning
Omvendt undervisning består ifølge Bergmann og Sams av et forarbeid, en undervisningsøkt og etterarbeid. Omvendt undervisning gir studentene mulighet til å dykke dypere inn i temaene og forstå komplekse problemstillinger.
En forutsetning for å få et godt utbytte av omvendt undervisning er at studentene tar ansvar for egen læring. Dette er utfordrende for en del ferske studenter. De er ikke komfortable med, eller har lite erfaring med, å ha ansvar for egen læring. Erfaringen fra vårt prosjekt er at de fleste studentene hadde forberedt seg til undervisningen selv om de må jobbe en del for å klare seg økonomisk, og derfor har mindre tid til studentarbeid. Nye studenter trenger tid til å orientere seg og bli kjent på nytt sted, samt få kunnskap om og tilgang til digitale plattformer. Underviserne som benytter omvendt undervisning, må være sikre på at studentene har disse faktorene på plass.
Ifølge Lakmal Abeysekera og Philip Dawson gir omvendt undervisning dybdelæring og fleksibilitet, og Yngve Røe med flere konkluderer med at det også bidrar til autonomi og fleksibilitet. Kritisk tenking og en dypere forståelse av ulike temaer kan bidra til at studentene mestrer studie- og arbeidslivet. Metoden gir studentene mulighet til å lære i eget tempo, og dette bidrar til individuelt tilpasset opplæring.
Refleksjons- og bevisstgjøringsoppgaver
Refleksjons- og bevisstgjøringsoppgavenei prosjektet inkluderer utforsking av informasjon, kunnskap, teori og egne erfaringer. Mange studenter har ikke utviklet ferdigheter i refleksjon, og har lite erfaring med å tenke systematisk om sine handlinger. De kan streve med å komme i gang med å reflektere, og oppfatter refleksjonsoppgaver som vage og utfordrende fordi de tvinger dem til å møte egen usikkerhet. Dette kan føre til overfladisk deltakelse hvor studentene unngår å dele erfaringene med sine medstudenter og å gå inn i vanskelige eller personlige temaer.
Det er viktig at refleksjonsoppgavene er utformet slik at de hjelper studentene med å se verdien av dem. Studentassistentene i vårt prosjekt ivaretok studentperspektivet, og bidro til at refleksjonsoppgavene fikk et språk studentene forstår. Erfaringene fra utprøvingen viste at oppgavene bidro til at studentene fikk en ny og dypere forståelse av egne styrker, interesser, verdier, motivasjon og ferdigheter. Koblingen mellom teori og praksis gjorde studentene mer bevisste om hvordan personlige erfaringer påvirker valg. Gruppeoppgavene gir mulighet til å lære av hverandre og å fremme et støttende læringsmiljø.
Spillbasert læring
Nye generasjoner av studenter som er vokst opp i en digital verden, er på hjemmebane når digitale verktøy benyttes som læremidler. Gjennom ThiGro®- spillene, som har metodikk inspirert av reflekterende team og brettspillmetodikk,får studentene spillbasert læring.Alle ThiGro®-spill er tilpasset ulike målgrupper i ulike overganger. Spillene består av sjansekort og utfordringskort. Sjansekortene kjenner man fra Monopol, men i ThiGro®-spillene havner man ikke i fengsel eller vinner i lotto. Utfordringskortene består av åpne spørsmål uten fasitsvar. Spillene kan spilles heldigitalt via zoom eller fysisk på campus. Spillene spilles i små grupper der spillerne reflekterer over ulike utfordringer sammen. Via reflekterende team lærer spilleren av hverandres erfaringer og refleksjoner, ifølge Handal og Lauvås. Man tar runder rundt bordet for å sikre at alle i gruppa får ordet, og gruppemedlemmene lytter aktivt til hverandre og venter på tur. Om man ikke har en refleksjon eller erfaring å dele, kan man melde pass.
Digitale spill oppleves som lystbetont fordi positive emosjoner blir stimulert. Dette bidrar til motivasjon og glede, og man husker bedre det man lærer. Studentene oppga at det var lettere å prate om alvorlige temaer via spill fordi det virker mer ufarlig. Det føles også godt å oppdage at andre har de samme utfordringene som en selv. Dette bidro til fellesskapsfølelse, trygghet og inkludering i spillgruppene, ifølge Susnic sin forskning knyttet til utprøvingen av spillet for nye studenter.
Læring og refleksjon
Karrierelæringsaktivitetene er basert på Kolbs læringsspiral. Den illustrerer læring som en spiralbevegelse og livslang prosess. Læringen foregår vekselvis gjennom erfaring, refleksjon, abstrakt generalisering og praktisk eksperimentering.
Begrepet refleksjon kan ifølge Knud Illeris forståes som ettertanke og ny vurdering av erfaringer. Det er først når vi har reflektert over erfaringer, at læringsprosessen fullføres. Refleksjon over tidligere erfaringer og opplevelser knyttet til utdanning og jobb er en sentral del av karriereveiledningspraksis og karrierelæringsprosessen. Donald A. Schöns teori om reflekterende praksis understreker betydningen av å tenke over egne handlinger for å lære og utvikle seg.
Implementering og videreføring i ordinær undervisning
Karrierelæring på timeplanen bringer inn dannelsesperspektivet i utdanningene, og bidrar til å øke utdanningenes kvalitet og arbeidslivsrelevans. Studentene får økt selvinnsikt og bevissthet om hvordan man tar valg og håndterer endringer. Utvikling av karrierekompetanse gjør at flere studenter får bedre forutsetninger for å mestre studenthverdagen, arbeidslivet og overganger til nye livsfaser.
Karriereveiledning og karrierelæring er ikke lovpålagt i høyere utdanning. Ved å knytte karrierelæring på timeplanen til eksisterende kompetansemål vil alle studenter få karrierelæring som en del av sin utdanning. For tiden jobber vi nå med å ta i bruk aktivitetene i ordinær undervisning. Grunnskolelærerutdanningen på OsloMet har til nå vært mest aktiv med å ta i bruk ulike spill og aktiviteter som forberedelse til praksis og det å være ny student.
Dette er noen av de gode tilbakemeldingene vi fikk fra studenter som deltok i pilotprosjektet. Sitatene er hentet fra rapporten "Studentmedvirkning i DGS. Følgeforskning av Den gode studentopplevelsen":
Det er mange ting jeg ikke har tenkt over tidligere, som jeg har fått tenkt over nå. Det vil være lettere for meg å håndtere situasjonen når jeg eventuelt kommer opp i den. Fordi jeg har diskutert det med andre, og diskutert med meg selv.
For meg var det en ålreit oppgave fordi jeg har vært så usikker på hva jeg vil. Det å bli litt bedre kjent med seg selv, ikke bare det faglige. Det er jo vel så viktig.
Prosjektet ble gjennomført som samskaping mellom studenter, undervisere og veiledere, samt andre utdanningsinstitusjoner og næringslivet. Synergien av alle aktørenes spisskompetanse bidrar til høy kvalitet på det som utvikles.
Partnerskapet vi inngikk med næringslivet, var nødvendig for å utvikle et bærekraftig og profesjonelt digitalt karriereverktøy siden OsloMet selv ikke har slike ressurser. OsloMet har god fagkompetanse og ressurspersoner innen innovasjon. Via samskapingsprosjekter mellom næringslivet og høyere utdanning, og med god innovasjonsstøtte i egen organisasjon, slik vi har vært heldige å få, er det mulig å få til flere innovasjoner som ThiGro® i fremtiden.
Referanser
Abeysekera, L., & Dawson, P. (2015). Motivation and cognitive load in the flipped classroom: definition, rationale and a call for research. Higher Education Research & Development, 34(1), 1-14.
Bergmann J, & Sams A. Flip your classroom: reach every student in every class every day. Eugene; Alexandria: International Society for Technology in Education; ASCD; 2012.
Handal, G. & Lauvås, P. (2014): Veiledning og praktisk yrkesteori. Cappelen Damm Akademisk
Illeris, K. (2007). How we learn: Learning and non-learning in school and beyond: Routledge
Kolb, D. A. (1984). Experiental Learning. Experience as The Source of Learning and Development. Prentice Hall, New Jersey
Kunnskapsdepartementet (2016-17). Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Meld. St. 16). https://regjeringen.no/
Kunnskapsdepartementet (2017). Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-2021. https://regjeringen.no/
Kunnskapsdepartementet (2020). Kompetansereformen – Lære hele livet (Meld. St. 14). https://regjeringen.no/
HK.dir (2024) Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning https://hkdir.no/kvalitet-i-karriereveiledning/karrierekompetanse
Omland, M, Rudningen G., Hermansen H., Mathisen, M. A.S., Mangen, L.R., Ali, H., Bernhoft, I., & Grav, B. A., (2023). Studentmedvirkning i DGS. Følgeforskning av Den gode studentopplevelsen (DGS). Delrapport 4. Senter for profesjonsforskning.
Røe, Y., Rowe, M., Ødegaard, N., Sylliaas, H. & Dahl-Michelsen, T. (2019): Learning with technology in physiotherapy education: design, implementation and evaluation of a flipped classroom teaching approach. BMC Medical Education. Learning with technology in physiotherapy education: design, implementation and evaluation of a flipped classroom teaching approach | BMC Medical Education | Full Text (biomedcentral.com)
Schön, D. A. (1983). The Reflective Practitioner: How Professionals Think in Action. New York: Basic Books.
Sivertsen, B. (2021): Studentenes helse- og trivselsundersøkelse hovedrapport – SHOT tilleggsundersøkelse 2021. Folkehelseinstituttet, Avdeling for helsefremmende arbeid. https://sioshotstorage.blob.core.windows.net/shot2018/SHOT2021.pdf
Susnic, S. (2019), Overgangen fra elev til student, sett med studenter i høyere utdanning sine øyne. Universitet i Sørøst-Norge. https://veilederforum.no/sites/default/files/public/overgangen-fra-elev-til-student.pdf
Susnic, S. (2020), Et verktøy for overgangene. https://veilederforum.no/artikler/metodeog-verktoy/et-verktoy-overgangene
Susnic, S. (2024), ThiGro®- Et digitalt refleksjonsspill for en god studieoppstart? NTNU, Læring om Læring Vol.11 nr.1 2024. https://www.ntnu.no/ojs/index.php/lol/issue/view/493
World Econimic Forum, (2023): The Future of Jobs Report 2023. https://www3.weforum.org/docs/WEF_Future_of_Jobs_2023.pdf
Skriv ut
