500 deltakere fra 46 land deltok på IAEVG-konferansen.
I tre dager har konferansen tematisert hvordan karriereveiledning kan bidra til et mer inkluderende samfunn.
Svarene ligger blant annet i veisøkerens nettverk, nye verktøy og en forståelse for konteksten veisøkeren befinner seg i.
Klare mål er ikke svaret
Førsteamanuensis ved Universitetet i Amsterdam, Jessie Koen, snakket om jobbsikkerhet og hvordan en proaktiv holdning til karriere kan hindre at man føler usikkerhet til tross for en usikker framtid.
Hun understreket likevel at det å ha klare mål ikke nødvendigvis fører til en sikrere framtid.
– Det som har noe å si for ens framtid er en bevissthet om at man ønsker å komme ut av identiteten som "arbeidsledig".
Det krever en landsby
Roberta Neault fra den kanadiske organisasjonen Life Strategies fortalte om sin vei fra en enkel, alminnelig tilværelse til en suksessrik karriere innenfor karriereplanleggingsfeltet.
Hun viste hvordan karrieren kan bygges opp av en hel «landsby» av hjelpere.
– Karrieren består av individet, familien som støtter deg, lærere og veiledere som ser deg som en med potensial, politikere som sørger for at tilbud er tilgjengelig og, til slutt, jobben, sa Neault.
– Vi som jobber innen karriereveiledning kan spille rollen som dirigent og være med på å påvirke dem som påvirker, for eksempel politikerne eller familien, påpekte hun.
– Hvis denne «landsbyen» mangler, er det viktig å få dem inn i et godt miljø, og sørge for å ruste for eksempel lærere på skolen til å ha samtaler om karriere.
Kvalitet i karriereveiledning
Konferansen trakk også frem kvalitet i karriereveiledning som en forutsetning for å bidra til inkludering.
– Innholdet og kvaliteten i karriereveiledningen må være i kontinuerlig utvikling for å møte behovet til brukerne, sa Siobhan Neary, som er leder på senteret for veiledningsstudier ved Universitetet i Derby.
Karen Schober fra Universitetet i Heidelberg supplerte:
– Vi er nødt til å løfte fram på den politiske agendaen at kun god og profesjonell karriereveiledning kan løse problemene i arbeidsmarkedet. Dette er ikke bare praktikerne i feltet som er ansvarlig for, men også fagorganisasjonene og beslutningstakerne.
Erik Hagaseth Haug fra Høgskolen i Innlandet trakk fra arbeidet med det norske kvalitetsrammeverket for karriereveiledning:
– I arbeidet med et slik rammeverk mener jeg vi må være i forkant med å involvere brukerne for å unngå at det blir for stor avstand mellom rammeverket og praktikerne på feltet, understreket han.
Kontekst har noe å si
Et gjennomgående tema på konferansen var også betydningen av kontekst. Professor Gideon Arulmani viste hvordan kultur og bakgrunn spiller inn på hva «karriere» og karriereveiledning betyr og innebærer.
– Men opprinnelige kulturelle mønster kan forandre seg. En karriere utvikler seg basert på tidligere erfaringer, sa Arulmani.
Professor Kobus Maree fra Universitetet i Pretoria i Sør-Afrika oppfordret til å slippe alle forutinntatte antakelser i møte med en «ressurssvak» veisøker.
– Ikke la situasjonen deres definere dem, sa Maree, og poengterte at karriereveiledning må være tilpasset den enkelte.
– For å få det til må vi være innovative og kreative.
IKT i karriereveiledning
Forsker Jaana Kettunen fra Universitetet i Jyväskylä i Finland var en av dem som presenterte innenfor temaet IKT i karriereveiledning.
I sin studie peker Kettunen og kollega James Sampson på utfordringer knyttet til IKT-verktøy i karriereveiledning.
– En utfordring er å involvere ulike sektorer i en felles strategi. En annen er at mangelen på forpliktelse fra sektorene også kommer til uttrykk gjennom et manglende system for overvåking og effektivitet, sa Kettunen.
Et effektivt og økende virkemiddel i karriereveiledning er likevel bruk av sosiale medier.
– Ved hjelp av visuelle sosiale medier kan vi gjøre oss mer tilnærmelige, for eksempel for flyktninger som kanskje ikke snakker språket, poengterte Kettunen, og oppfordret deltakerne til å bruke sosiale medier i veiledningen:
– Videoer og bilder trenger ikke være så formelle og seriøse. Det er opp til oss å finne ut hvordan vi kan bruke disse visuelle sosiale mediene i veiledningen. La oss begynne å bruke dem.
Skriv ut
