Bokanmeldelse: Inspirerende om karriereveiledning i Norden

Article tema
Bokanmeldelse: Inspirerende om karriereveiledning i Norden

«Career and Career Guidance in the Nordic Countries» er et viktig bidrag til å synliggjøre og drøfte karriere og karriereveiledningens egenart i den nordiske konteksten.

Dette er en bokanmeldelse av antologien «Career and Career Guidance in the Nordic Countries» med redaktørene Erik Hagaseth Haug, Tristram Hooley, Jaana Kettunen og Rie Thomsen, utgitt av Brill 30. april 2020.

Norden er en viktig pådriver i utvikling av policy, profesjon og praksis. Bokens intensjon er å synliggjøre, beskrive og drøfte karriereveiledningens kontekst, posisjon og utvikling i Norden, både for nordiske og internasjonale interessenter.

På bakgrunn av dette ønsker redaktørene at boken skal bidra i den pågående debatten om verdien og praksisen av karriereveiledning i et kontekstuelt karriereveiledningsparadigme.

Boken er skrevet for beslutningstagere, praktikere, forskere, undervisere og studenter i den nordiske og internasjonale konteksten.

Kontekstens betydning

Bokens utgangspunkt er at karriere og karriereveiledning må forstås i et demokratisk perspektiv, der en søker å forstå hvordan karriereveiledning står i relasjon til kontekst, kultur, steder og mennesker.

Redaktørene beskriver og drøfter i det første kapittellet den nordiske regionen, og hvordan utvikling av karriere henger sammen med det nordiske velferdssamfunnet og hvordan karriereveiledning er formet i denne konteksten. Videre presenterer og beskriver boken fire kjernefaktorer eller verdier som fungerer som et rammeverk for det nordiske karriereveiledningsfeltet:

1) Anerkjennelse av kontekstens betydning i utøvelsen av karriere og karriereveiledning

2) Samfunn som viktig faktor for karriereutvikling

3) Samkonstruksjon som en sentral faktor for utvikling og læring fra individ til systemnivå i karriereveiledning

4) Samarbeid mellom policy, forskning og praksis i Norden

Disse faktorene er konstruert på bakgrunn av kapittelbidragene, og blir utdypet og drøftet videre i boken. Dette gir en ryddig og logisk kategorisering, som bidrar til å forstå kapitlenes særegne bidrag.

Karriereveiledningspolicyer og systemer

Ingrid Bårdsdatter Bakke innleder bokas første del med et kapittel som drøfter sammenhengen mellom karriere, arbeid og den nordiske velferdsmodellen fra et kulturelt ideologisk rammeverk.

Dette følges opp i kapittel 3 der av Tristram Hooley tar for seg hvorfor arbeid, utdanning og karriereveiledning i Norden blir oppfattet i positive termer internasjonalt. I kapittel 4 drøfter Torild Schulstock og Frida Wikstrand en annen sentral faktor i denne konteksten: kjønn og likestillingens synlighet i norsk og svensk karriereveiledningspolicy.

De tre første kapitelene reiser en viktig og kritisk diskusjon om motsetningsforholdet mellom karriere og karriereveiledningens universelle forståelse og den nordiske kulturelle ideologi, og hvordan dette kan utfordre den nordiske velferdsmodellen, noe som igjen kan skape dilemmaer for karriereveiledningens utøvelse og praksis.

Som en oppfølging av de kulturelle og kontekstuelle perspektivene belyser Rosie Alexander, Anna-Elisabeth Holm, Deirdre Hansen og Kistâra Motzfeldt Vahl viktigheten av å utvikle lokal karriereveiledningspolicy og -systemer på Færøyene og Grønland, for å styrke identiteten og autonomien for deres befolkning.

Roger Kjærgård følger opp dette i neste kapittel, der han kritisk drøfter hvordan karriereveiledningssystemer og -policyer har blitt påvirket og infiltrert av ulike samfunnsdiskurser i Norge, og hvordan det igjen påvirker individenes subjektivitet, rolle og autonomi i deres lokale kontekst.

Begge disse artiklene gir interessante og viktige perspektiver på sammenhengen mellom karriereveiledningspolicy og systemer, og individenes subjektivitet i deres lokale kontekst.

Bokens første del avsluttes med tre kapitler som beskriver policyutvikling, -innhold og -systemer i Sverige, Danmark og Finland. Disse artiklene løfter opp flere sentrale utfordringer i policyutviklingen: Anders Lovén diskuterer spenningsfeltet mellom smal og bred forståelse av karriereveiledning i Sverige og hvordan det har ført til motstridende krefter mellom policy og systemer.

Steffen Jensen belyser betydningene av lovendringer i Danmark og hvordan endringene har blitt politiske våpen i stedet for en nytte for både individ og samfunn. Toni Vuonhen i Finland drøfter behovet for et større samarbeid mellom alle sektorer.

Profesjonen og profesjonalisme

Del 2 innledes av Gudbjørg Vilhjàlmsdòttir, som tar for seg hvordan og hvorfor karriereveiledningsprofesjonen på Island står sterkt.

Viktigheten av å utvikle profesjonens styrke drøftes i neste kapittel, der Jaana Kettunen, Mia Lindberg, Elsebeth Nygaard og Jònina Kàrdal vektlegger co-careering som et viktig perspektiv for å utvikle digitale kompetanse for profesjonsutvikling. Disse kapitelene bidrar til debatten om viktigheten av et helhetlig demokratisk perspektiv på profesjonsutvikling.

Videre drøfter Sif Einarsdòttir, Maria Dòra Björnsdottir og Jukka Lerkkanen betydningen av kunnskap om kulturell validitet av testverktøy. Forfatterne argumenter for et større fokus på den særegne meningen i hver enkelt kultur, for å sikre en kvalitetsmessig validitet av testverktøy innenfor spesifikke kulturelle kontekster. Dette kapittelet løfter frem en viktig diskusjon om etiske og metodiske utfordringer rundt validitet av testverktøy.

Mika Launikari, Nina Ahlros, Ellen Hagen og Dòra Stefànsdòttir drøfter behov for mobilitetskompetanse hos karriereveiledere i en europeisk kontekst. Denne artikkelen reiser en viktig debatt, slik jeg forstår det, om et mulig misforhold mellom målsetting på systemnivå og veiledningskompetanse på praksisnivå, og hvordan karriereveiledning kan bidra inn i et internasjonalt karriereutviklingsperspektiv.

Del 2 avsluttes med et kapittel der Erik Hagaseth Haug drøfter kvalitetsbegrepet i sammenheng med hva god karriereveiledning i norske skoler kan bli forstått som, og hvordan gjensidig læring mellom ulike aktører bidrar til å utvikle forståelsen av hva kvalitet i karriereveiledning kan være.

Bo Klindt Poulsen og Trond Buland drøfter perspektivet om gjensidig læring i lys av hva nordisk aksjonsforskning kan bidra til for en mer demokratisk tilnærming til læring for profesjon og organisasjon.

Begge artiklene reiser viktige spørsmål om hvordan profesjonen kan utvikles i et mer demokratisk perspektiv, der en sørger for at alle stemmer blir hørt, noe som bidrar til en gjensidig utvikling mellom individ, profesjon og organisasjon.

Karriereveiledningspraksis gjennom livsløpet

Siste del innledes av Siri Morland, Trond Buland og Ida Holth Mathiesen, som drøfter viktigheten av karriereveiledning i barneskoler i Norge, med vekt på karrierelæring.

Dette karrierelæringsperspektivet på karriereveiledning tas videre i neste kapittel skrevet av Randi Boelskifte Skovhus og Rie Thomsen, som drøfter «tastingprogrammes» i danske ungdomskoler og deres potensial til å bli en strukturert karrierelæringsaktivitet.

Karrierelæring som et mål og intensjon i skolen drøftes videre i neste kapittel, der Petra Røise drøfter lærerplanen til utdanningsvalg i Norge og dens innhold som et standardisert uttrykk for karrierelæring. I neste kapittel drøfter Anette Jochumsen utfordringer med et standardisert og generalisert uttrykk for karrierelæring, med fokus på online verktøy i Danmark.

Disse kapitlene løfter frem en viktig diskusjon om hvorfor og hvordan karrierelæring kan bli lagt til rette for barn og ungdom.

«One step guidance centre» som et tilbud for unge i Finland drøftes i neste kapittel av Jaana Kettunen og Teija Felt. Artikkelen viser hvordan tilbudet kan implementeres slik at det blir en tilgjengelig karriereveiledningspraksis for innbyggerne, samt hvilken rolle den har og kan få i den finske konteksten.

Videre drøfter Helene Fredriksen karriereveiledning av flyktninger og immigranter i Norge, og argumenter for behovet for multikulturell karriereveiledningskompetanse og spesifikke modeller for ulike flyktninggrupper. Dette reiser diskusjoner om etiske og kulturelle utfordringer for en slik karriereveiledningspraksis.

Del 3 avsluttes med to kapitler om karriereveiledning og dens rolle for voksne i en arbeidskontekst. Rie Thomsen, Kristina Mariager-Andersen og Palle Rasmussen drøfter hvordan karriereveiledning i fagforeninger kan bidra til kompetanseutvikling.

Deretter drøfter Inger Marie Bakke, Lyn Barham og Peter Plant karriereveiledning og arbeidstagere som nærmer seg pensjonsalder, og argumenterer for større fokus på denne overgangen.

Disse kapitelene bidrar med viktige perspektiver om hvorfor og hvordan en mer tilpasset karriereveiledningspraksis til denne konteksten er viktig, og at karriereveiledning ikke bare dreier seg om jobb eller utdanningsskifte for voksne.

En rød tråd

Det er ingen tvil om at jeg likte boken veldig godt. Den inviterer til refleksjon og læring om karriereveiledning og dens kontekstuelle betydning i Norden, og dette er bokens styrke. Jeg ønsker å understreke at denne bokanmeldelsen består av mine refleksjoner. Andre kan like gjerne ha andre refleksjoner når de leser boken.

Det som er spesielt imponerende med så mange bidragsytere, er at hvert eneste kapittel samsvarer med det demokratiske karriereveiledningsperspektivet, som er bokens utgangspunkt.

Imidlertid undrer jeg meg over overføringsverdien av tenkemåter og praksiser til andre kulturer og kontekster. Jeg skulle derfor ønske at boken viet litt mer oppmerksomhet til dette, og denne utfordringen kunne ha blitt adressert i et mer avsluttende kapittel.

Til bokens forsvar legger den vekt på at den skal ha et kritisk lærings- og refleksjonsperspektiv, og ikke nødvendigvis et «best practice»-perspektiv.

Jeg undrer meg også over om dette er en lærebok eller en fagbok. Boken gir ikke et dypt innblikk i karriereveiledningsteori, og det er heller ikke bokens intensjon. Den gir gode og presise kontekstuelle beskrivelser og kritiske drøftinger, med henvisninger til relevant teori, men leseren må muligens ha forkunnskap på feltet for å forstå og reflektere over dette komplekse, kontekstuelle perspektivet.

For noen som ikke har inngående kjennskap til de teoretiske perspektivene i feltet, kan noen av kapitlene være vanskelige å gripe an. Imidlertid er boken, i kombinasjon med en litt mer innføringsbasert litteratur, gull verdt. Jeg vil absolutt bruke boken til å komplementere annen litteratur i min undervisning, og som inspirasjonskilde til videre forskning.

Som en avsluttende kommentar vil jeg gratulere alle bidragsytere i denne boken for å bidra til å synligjøre Nordens rolle, mangfold og posisjon i karriereveiledning både innad i Norden og internasjonalt.

Bilde
Coverbilde, "Career and Career Guidance in the Nordic Countries"

«Career and Career Guidance in the Nordic Countries»

Boken er skrevet av nordiske bidragsytere som arbeider i karriereveiledningsfeltet på ulike nivåer i sine respektive land. Boken er organisert slik:

Innledning: karriereveiledning i nordisk kontekst

Del 1: karriereveiledningspolicy og systemer

Del 2: karriereveilederprofesjonen og profesjonalisme

Del 3: karriereveiledningspraksiser gjennom livsløpet

Bidragsyterne i boken har både akademisk og praksisnær erfaring, som gjør at den favner et bredt publikum.

Boken har en god spredning av empiriske forskningsstudier, dokumentstudier og mer teoretiske og praksisnære drøftinger.