Møt en veileder: Marianne Stray Aas

– Jeg har en veldig spennende jobb, og jeg vet ikke om andre kommuner som har ansatt noen i tilsvarende fulltidsstillinger, sier Marianne Stray Aas. 

De siste fire årene har hun jobbet som koordinator for rådgivere i ungdomsskolen i avdeling for oppvekst i Kristiansand kommune. Kompetanseheving innen karriereveiledning og faget utdanningsvalg er et satsingsområde for kommunen.  

–I programmet Flere i arbeid, som er et samarbeid mellom fylke, kommune, Nav, Næringsforeningen og Universitetet i Agder (UiA), er målet å få flere under 30 år i arbeid. Hos oss i avdeling for oppvekst handler dette mye å forebygge frafall i videregående. Det jeg jobber med spesielt, er overgangen fra ungdomsskole til videregående, sier Stray Aas.  
 
Før jobbet hun som rådgiver på ungdomsskole, og det som står hennes hjerte nærmest, er å få ungdomsskolen mer praktisk- og yrkesrettet. 
 

– Kan du fortelle litt mer om arbeidsoppgavene dine? 

– Jeg leder et nettverk med rådgivere fra 32 ungdomsskoler fra Kristiansand og noen nabokommuner. Vi samarbeider med fylkeskommunen om å arrangere regionale samlinger, og slike samlinger har stor betydning for rådgiverne, som ofte jobber alene. Vi har også et nettverk for skoleledere. Det er viktig for å få forankring og forståelse for at karriereveiledning er hele skolens ansvar, sier Stray Aas. 

En annen viktig oppgave er å organisere arbeidsuka for elever på 9. trinn. Det gjelder rundt 1800–1900 elever hvert år, så det er nok å gjøre. Hun organiserer i tillegg bedriftsbesøk for skolene, der det skal være to besøk per klasse på 9. trinn. 

– Hva gjorde at du fikk lyst til å jobbe som karriereveileder? 

– Jeg har alltid trivdes veldig godt i ungdomsskolen, og jobbet mange år som lærer. Rollen som rådgiver tiltrakk meg veldig – det å kunne være en støtte til elevenes utvikling og gi dem en trygg inngang til videregående skole. Jeg ser på rådgiverjobben som en mulighet til å jobbe med positiv utvikling hos den enkelte. 

Da hun så at jobben i kommunen ble lyst ut for fem år siden, tenkte hun at det var en gyllen anledning til å prøve noe nytt, og jobbe med karriereveiledning på systemnivå. Først søkte hun permisjon, siden hun egentlig trivdes godt i jobben hun hadde. 

– Motivasjonen for å jobbe på systemnivå er å kunne få en mulighet til å realisere ting som elevene er opptatt av. Det jeg har erfart, er at svært mange av elevene synes det er for mye teori i ungdomsskolen. De savner muligheten til å gjøre noe praktisk. Mange velger bort yrkesfag fordi de ikke har fått prøvd hva det faktisk handler om. 
 
Hun er også opptatt av å bedre kvaliteten på faget utdanningsvalg.

  
 – Hvordan har din karrierereise vært? 

– Jeg er utdannet allmennlærer innen norsk, KRLE, idrett, drama, musikk og folkedans. Jeg begynte tidlig å veilede studenter som praksislærer, og det var slik jeg ble kjent med veiledning. Jeg har tatt videreutdanning i veiledningspedagogikk ved Universitetet i Agder (UiA) og skolelederstudiet. Det ble opprettet av Kristiansand kommune for å få flere søkere til skolelederstillinger. Så har jeg tatt spansk i voksen alder, et fag jeg er veldig glad i å undervise i.  

– Kan du nevne et faglig høydepunkt som har gjort inntrykk på deg – for eksempel et foredrag, en bok, et møte eller en podkast? 

– Da tenker jeg på HK-dirs karriereveiledningskonferanse i november. Det er vanskelig å trekke fram ett bestemt høydepunkt fordi alt var veldig profesjonelt, kreativt og inspirerende. Jeg sitter i landsstyret i Rådgiverforum, og er veldig glad for at jeg får mulighet til å være med på konferansen gjennom dem. Som så mange andre rådgivere kan jeg føle meg litt alene i jobben, og da er det godt å møte kollegaer innen veiledningsfeltet.  
 

 – Har du en inspirasjonskilde? 

– Jeg blir inspirert av det Søren Kierkegaard sa om viktigheten av å møte mennesker der de er. Du kan ikke hjelpe eller veilede et annet menneske uten først å forstå dets situasjon, ståsted og forutsetninger. 

– Og så henter jeg veldig mye inspirasjon av å snakke med mennesker som jobber innenfor veiledningsfeltet. Derfor er konferanser og nettverkssamlinger så viktige. Det kan være en tilfeldig samtale i lunsjen som gir gode ideer til hvordan ting kan gjøres på en ny måte, og det er ofte gode relasjoner som setter fart på utviklingsarbeid.  

– Hvordan ser du på utviklingen i karriereveiledningsfeltet? Hva går riktig vei, og hva er utfordringene? 

– Det er 13 år siden jeg ble karriereveileder. Siden da er det blitt større bevissthet og kunnskap om hva karriereveiledning er, og at det er noe alle kan ha behov for i ulike aldre og livssituasjoner. 

Det som uroer henne, er at selv om det er lovfestet at det skal tilbys karriereveiledning i Norge, sier ikke lovverket noe om omfanget.  

– Jeg skulle ønske det kom tydeligere krav til hvor mye karriereveiledning som skal gis. Det kan oppstå en litt uheldig konkurranse mellom sosialrådgivning og karriererådgivning, og på ungdomsskolen er det opp til rektor hvordan potten fordeles. På skoler med store sosiale utfordringer er jeg redd karriereveiledningen får for liten plass.  
 
I nettverket hun har med skoleledere, er hun opptatt av å informere om den viktige rollen rådgivere kan ha, og hva det forventes at de skal kunne gjøre. Hun ser at det fortsatt mangler kunnskap om hva karrierveiledning er, og hva som kreves for å gjøre en god jobb. 

– Har arbeidsplassen din prøvd ut noe nytt i det siste? 

– Jeg er stolt av at vi har fått til flere muligheter for hospitering på videregående skole, blant annet for elever som tar arbeidslivsfag på ungdomsskolen. Vi begynte med dette for tre år siden, og startet med restaurant- og matfag.  
 
De har utvidet til seks fag – frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, bygg og anlegg, informasjonsteknologi og medieproduksjon, teknologi- og industrifag og naturbruk. Neste år starter de også med helse og oppvekst.  
 
– I år har vi rundt 140 elever som gjør dette, og vi får svært gode tilbakemeldinger. Neste steg vil være å få enda mer forpliktende samarbeid med næringslivet slik at det blir lettere for elever på 10. trinn å få arbeidspraksis i en bedrift. Dette jobber vi videre med i Flere i arbeid-garantien, som er en av fruktene etter kommunens femårige program, med samme navn, sier Stray Aas.